Frustrerte bønder, sinte bilister og livsfarlige forbikjøringer er et velkjent scenario over store deler av landet.

– Det kommer til å bli enda flere traktorer på veiene framover. Både bønder og entreprenører bruker traktor, sier leder Anders Felde i Sogn og Fjordane Bondelag til Nationen.

Nå krever bøndene i fylket flere avkjøringslommer for å unngå køer og ulykker.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det registrert 275.157 traktorer i Norge. Antallet har økt med 10 prosent siden 2011. Samtidig blir det færre bønder, men de som driver videre, tar over for dem som legger ned. Det fører til lengre avstander til jorda og flere traktorer på veiene.

– Dette er litt av prisen vi må betale for å drive større. Det er ingen tegn i landbrukspolitikken og samfunnsutviklingen som tilsier at dette skal stoppe, sier Felde.

– Må vurdere selv

Men hvis bøndene er redde, må de vurdere om det er nødvendig å kjøre, mener Statens vegvesen. Vigdis Lobenz, leder for plan- og forvaltningsseksjonen i Statens vegvesen i Sogn og Fjordane, har tidligere anbefalt bøndene i fylket å la traktorene stå eller frakte dem på lastebiler. Det var avisen Firda som først omtalte saken.

– Hvis folk er redde eller bekymret for å kjøre traktor på trafikkert vei, må de jo vurdere hvor stort behovet er for å kjøre. Alle har ansvar for å vurdere trafikksituasjonen, sier Lobenz til Nationen.

Norsk Landbruksrådgiving er enig i at traktorkjøringen må gjøres tryggere, men reagerer på tonen til Statens vegvesen.

– I overkant arrogant

− At ansatte i Statens vegvesen uttaler at traktorføreren må la traktoren stå eller frakte den på lastebil om man er redd for uheldige situasjoner i trafikken, er i overkant arrogant. En slik enkeltuttalelse fra en seksjonsleder er imidlertid ikke det største problemet, mener Jogeir M. Agjeld som er rådgiver i maskinteknikk hos Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Han mener at Statens vegvesen har oversett landbrukets behov i lengre tid, og beskriver problemet som «temmelig gjennomgripende».

I en pressemelding skriver NLR at opplæringen er for dårlig, både for dem som tar traktorførerkort, for sjåførskolelærerne og for sensorene.

− Svært mye av regelverket som gjelder landbruksmaskiner er utdatert, og fører til underlige og ugreie situasjoner. Det oppfattes som uklart hvilke krav som gjelder til merking og lysbruk for spesielle redskaper, påpeker NLR-rådgiveren.

– Myndighetene må ta ansvar og bidra til å rydde opp i regelverket, sier Agjeld.