Da elleve kvinner og menn fortalte til VG i juni i fjor at de var blitt utsatt for seksuelle overgrep i kommunen, valgte politiet i Nordland å umiddelbart sette i gang en svært omfattende etterforskning. Etterforskere, analytikere og jurister fra hele politidistriktet har med bistand fra Kripos jobbet i halvannet år med den uoversiktlige og vanskelige saken. Konklusjonen er hoderystende.

– Vi skjønte veldig raskt at dette var omfattende og alvorlige, grove forbrytelser og selvsagt en sak for politiet. Hovedtrekkene i vår rapport er at det var veldig mye mer enn det som sto i VG, fastslo en preget politimester Tone Vangen på en pressekonferanse i Hamarøy tirsdag formiddag.

– Risikoen for å skulle bli utsatt for overgrep skal bli veldig mye lavere. Den har vært sjokkerende stor, fastslår politimesteren.

Sjelden grovhet

Det er nå registrert hele 82 fornærmede og 92 mistenkte i det som er den soleklart mest omfattende overgrepssaken i Norge. Det yngste barnet var så lite som fire år gammelt da overgrepene startet. Den eldste var 75 år. I tillegg fastslår politiet at de mistenktes alder strekker seg fra 10 til 80 år. 151 av de 161 sakene dreier seg om seksuelle overgrep.

Sakene strekker seg helt tilbake til 1953. Den siste saken er imidlertid så fersk som august i år. Noen av de mistenkte er også registrert som fornærmet i noen av de andre overgrepssakene.

– Vi ser en grovhet i disse sakene som politiet sjelden ser i overgrepssaker. Mer enn halvparten av overgrepene har en strafferamme opp til 21 års fengsel, sier politiadvokat Øyvind Rengård som har hatt ansvaret for etterforskningen av sakene i Tysfjord.

– Flere av disse sakene er fremdeles under etterforskning, og mange av overgrepene har pågått over lang tid. Vi ser at flere av overgrepene startet da fornærmede var svært unge. Det har vært utfordrende for politiet både profesjonelt og menneskelig, sier Rengård.

Tilgivelse og taushet

I etterforskningen har det kommet fram at nærmere 70 prosent av de fornærmede og mistenkte tilhører det lulesamiske miljøet i Tysfjord, og mange har tilknytning til den læstadianske menigheten. Politiet fastslår at tilgivelse innad i miljøene ofte har ført til en intern frifinnelse, og at det dermed har vært en forventning om at sakene ikke skulle se dagens lys.

– Flere av de fornærmede har opplyst til oss at det har vært et hinder for åpenhet. Det har vært ansett som opp- og avgjort dersom en har fått tilgivelse og syndenes forlatelse, sier Rengård.

– Mange har opplevd press fra venner og familie, og fått skyld for at familier er blitt splittet. Det er en stor belastning for dem som har stått fram, sier politimester Vangen og understreker at dette er subjektive opplysninger og at mange ikke er dømt.

– Men etterforskningen underbygger at det de fornærmede har beskrevet, er riktige fortellinger, sier hun.

Politiet vil likevel understreke at man ikke kan hevde at etnisk tilhørighet eller trosretning er en forklaring på de overgrepene som har funnet sted.

– Men samtidig er det mekanismer knyttet til det lulesamiske miljøet som gjør at det har vært vanskelig å komme til overflaten med ting, fastslår Vangen.

Flere tiltaler

Til nå er to personer tiltalt for seksuelle overgrep i Tysfjord. Den første saken mot en mann i 40-årene som sto tiltalt for overgrep mot seks kvinner under dekke av å være sjaman, gikk i Salten tingrett i oktober. Dom mot mannen er ventet i midten av desember.

Det er også tatt ut tiltale i en annen sak hvor hovedforhandling er berammet til januar 2018.

Selv om politiet nå avslutter Tysfjord-saken som et prosjekt, gjenstår det fremdeles mye arbeid. Politiet fastslår at det er grunn til å tro at det vil komme flere tiltaler i den nærmeste fremtid.