- Å spille dataspill som League of Legends og Counterstrike krever så ufattelig mye at jeg ikke har tid til å studere eller jobbe ved siden av, sier 30 år gamle «Jon» til Aftenposten.no.
Han har spilt mye gjennom hele ungdomstiden, men spillingen tok av da han var halvveis i høyskolestudiet. Da League of Legends ble sluppet i 2009, sluttet han å studere.
Nå går «Jon» til behandling for dataspillavhengighet på Blå Kors Senter i Oslo, men understreker at han ikke ser på seg selv som en vanlig «problemspiller.»
Når dataspillinteressen blir altoppslukende og går ut over andre aktiviteter, skole eller jobb, er det et viktig tegn på avhengighet. En kartlegging viser at en av ti i aldersgruppen 16-25 år er problemspillere eller dataspillavhengige (se faktaboks).
Lurer du på om du er spilleavhengig? Ta testen nederst i denne saken
Hjelpetilbudet for problemspillende barn og ungdom er svært varierende i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), er tilbakemeldingen Hjelpelinjen for spilleavhengige får fra foreldre.
- Folk vet ikke hvor de skal henvende seg
- Noen foreldre mener det er liten kompetanse på dette i BUP, og enkelte har fått avslag når de søker om hjelp. Vi råder dem til å be fastlegen om å sende en grundigere henvisning, sier Mette Mohn, daglig ansvarlig for Hjelpelinjen.
Les også: - Du må helt til bunns før du innser at du trenger hjelp
Også organisasjonen Spilleavhengighet Norge får mange fortvilte henvendelser fra foreldre som ikke får hjelp til sine barn.
- Mange blir møtt med liten forståelse og kunnskap, og folk vet ikke hvor de skal henvende seg, sier nestleder Unni Bergsvenkerud.
Les også: Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge
Et konkurransemenneske
- For meg er konkurranseelementet viktig. Jeg sluttet å spille fotball som tenåring og begynte med dataspill isteden, forteller «Jon».
Han har spilt på høyt europeisk nivå innen e-sport tidligere, men er ikke rangert som toppspiller i dag.
- Jeg går hundre prosent opp i det jeg driver med. Hadde jeg ikke holdt på med dette, ville jeg vært toppidrettsutøver.
Kanskje har jeg et snev av autisme, sier «Jon», som leter etter en forklaring på hvorfor han droppet ut av høyskolestudiet for å drive gaming på høyt nivå. Han vil fortelle historien sin i Aftenposten for å gjøre folk oppmerksom på at dataspill er mer enn «sofa-gaming» for tapere
- Ta kontakt tidlig
Et økende antall bekymrede foreldre kommer til Blå Kors Senter i Oslo for å få hjelp til sine barn, som selv ikke innser at de trenger det. Det viktigste rådet fra terapeutene Nina Grelland og Helga Braathen er: Ta kontakt tidlig - ikke vent til problemene er så store at de er blitt helt fastlåst.
Overdreven spilling kan være et symptom på et underliggende problem, som kan være skambelagt.
Isolerte seg
Jon karakteriserer barneoppdragelsen han fikk som «passiv.» Han flyttet hjem til faren sin da ting ble vanskelig med studiene, og bor der ennå. Også familien har vært med til samtaler. Familie og nettverk kan ofte bidra positivt i behandlingen, erfarer terapeutene ved Blå Kors Senter.
- Spilling på mitt nivå er interessant, engasjerende, det er et stort samfunn der ute med mange mennesker å relatere seg til. Vi som er profiler og personligheter i spillet, blir sett opp til i miljøet. Det handler om full konsentrasjon, ferdigheter og mestring, forklarer han.
Ikke sosialt akseptert
Da han startet, var det store internasjonale turneringer tre ganger i året - nå er det annen hver uke. Og pengepremiene for spillerne som vinner kan være på millioner av dollar.
- I motsetning til for eksempel sjakk, er det ikke sosialt akseptert å drive med e-sport mange timer i døgnet. Jeg har heller ikke klart å akseptere meg selv og det jeg driver med, konstaterer han.
- Derfor har jeg isolert meg, og det er dette som har ført til den uheldige posisjonen jeg er i i dag. Jeg ønsker meg en plass i det vanlige samfunnet, og er positiv til at jeg skal greie det nå.
Les også: Lærer matematikk ved å spille dataspill på skolen
- Vær nysgjerrig
De to terapeutene oppfordrer foreldre til å engasjere seg mer i barnet eller ungdommen sin, og være nysgjerrig på spillingen.
- Ikke vær fordømmende, å spille dataspill er en del av ungdomskulturen.
Ungdom som spiller mye, kan virke sosialt isolert sett fra voksnes synspunkt. Men selv opplever de seg som sosiale, de har vennegrupper som de chatter med og gode relasjoner med andre spillere på nett.
Les også: - Bidrar førstegangstjenesten til spilleproblemer blant vernepliktige?
Ikke lenger sjef
Grelland og Braathen mener det er viktig at foreldrene er klar over dette, samtidig som de må være oppmerksomme på faresignalene.
- Når foreldre prøver å begrense spillingen ved tvang, kan tenåringen reagere med å bli aggressiv.
Ofte ser vi at foreldrene har mistet autoritet og posisjon - de er ikke lenger sjefen i familien, og har ikke noe å stille opp med overfor en ungdom som isolerer seg på rommet og spiller hele natten.
Trenger økt kompetanse
Dataspillavhengige og foreldrene deres skal vite at de har rett til hjelp, fastslår Helsedirektoratet.
- Dataspillavhengighet er et forholdsvis nytt problemområde der det helt klart trengs kompetanseheving i helsetjenestene, sier Gitte Huus, avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.
Det er i år bevilget 4,8 millioner fra Kulturdepartementet til Helsedirektoratet for å heve kompetansen blant helsepersonell som jobber med spillproblemer, både for penge- og dataspill.
- Foreldre som møter liten forståelse i behandlingsapparatet, skal vite at de har rett til helsehjelp etter pasientrettighetsloven paragraf 2.1, 2. ledd, selv om det i dag ikke finnes en egen diagnose for dataspillavhengighet.
Det er en total, individuell vurdering som avgjør om tilstanden er så alvorlig at det trengs hjelp i spesialisthelsetjenesten, påpeker Huus.
Sannsynligvis gjelder dette i underkant av én prosent av ungdom mellom 12-17 år.
Widvey: - Tar spillavhengighet på alvor
- Gjennom Handlingsplanen som kom i 2013 er det bevilget en rekke tilskuddsmidler som går til kompetanseheving- og kartleggingstiltak for dataspillavhengighet.
Vi så at økt fokus og tiltak for å få ned pengespillavhengighet ga resultater - nå prioriterer vi tiltak mot dataspillavhengighet, spesielt rettet mot barn og ungdom, men også for dem over 18 år, sier Huus..
Kulturminister Thorhild Widvey sier at Regjeringen tar spillavhengighet på alvor, og er glad for at tiltakene i handlingsplanen følges opp og vil bli gjennomført innenfor planperioden som utløper i 2015.
Er du spilleavhengig?
Her tar du testen i Aftenposten
