Like fullt utgjør disse lovbruddene bare en liten flik av kriminalitetsbildet i Norge, fastslår forskerne bak rapporten.

En av 50 siktelser for oppklarte lovbrudd i 2010 gjelder en asylsøker eller person uten lovlig opphold i landet, viser en ny rapport fra Oxford Research som er bestilt av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Forskerne har beregnet at siktelser mot borgere fra typiske asylsøkerland, og som ikke er registrert i Folkeregisteret, samlet utgjør 2,5 prosent av alle siktelser, skriver Aftenposten.

- Dette er så lite at det har minimal betydning for det totale kriminalitetsbildet i Norge, fastslår prosjektleder for rapporten, Dag Ellingsen og forsker Sigmund Book Mohn.

Studien er en oppdatering av en lignende undersøkelse fra 2001.

Flere unge menn

I 2010 utgjorde asylsøkere i landet i snitt 14 600 personer. Det er vanskelig å anslå hvor mange med ulovlig opphold som var i landet i samme periode.

Ifølge beregninger fra SSB og UDI, kan det ligge et sted mellom 18 100 og 56 000. Forskerne kommet til at det laveste anslaget er mest troverdig, etter å ha kontaktet sentrale kilder på feltet.

Med dette utgangspunktet blir personer i disse to gruppene siktet mer enn tre ganger så ofte som den vanlige befolkningen i Norge.

Men blant asylsøkere og personer uten lovlig opphold er det langt flere unge og menn enn i den øvrige befolkningen.

- Sammenligner vi kun personer som har lik alder og kjønn, forsvinner mesteparten av overrepresentasjonen, forklarer forskerne.

Dermed lander de på at det er dobbelt så mange siktelser i disse gruppene som i befolkningen forøvrig.

Større risiko for å bli tatt

- Paradoksalt nok blir deres lovlydighet større jo flere man antar er her ulovlig, sier forsker Sigmund Book Mohn.

Dag Ellingsen understreker at denne gruppen oftere er i politiets søkelys og har større risiko for å bli pågrepet oftere enn andre.

- Blant dem er det alt fra seriøse asylsøkere som prøver å unngå å bryte loven for enhver pris, til folk som har kommet til landet for å begå kriminalitet og påberoper seg å være asylsøker når de blir tatt, sier han.  - Det er ikke et ukjent fenomen at en såpass sosialt marginalisert gruppe skårer høyt på kriminalitetsmål.

Asylsøkere: ingen økning

For unge mannlige asylsøkere rundt myndighetsalder blir kriminalitetsraten faktisk lavere enn tilsvarende gruppe i befolkningen forøvrig.

Lovbrudd begått av kun asylsøkere med sak til behandling, har ikke økt nevneverdig fra 2001 til 2010.

- Det er et ganske annet bilde enn det man ofte kan få gjennom mediene, sier Ellingsen.

I fjor avsluttet Aftenposten en undersøkelse av dommer avsagt blant annet i Oslo tingrett, og fant at nesten fire prosent av sakene gjaldt asylsøkere eller papirløse.

Ellingsen mener det er grunn til å stole på tallet:

- De som ønsker å begå kriminalitet, oppholder seg med stor sannsynlighet i Oslo, og utgjør derfor en mye større andel av kriminalitetsbildet i hovedstaden enn andre steder, sier han.

Mer enn dobling på ni år

På ni år er økningen i siktelser mot personer som ikke var bosatt i Norge, stor:

  • I 2001 gjaldt under 4 prosent av siktelsene, rundt 7 000, personer som ikke var bosatt i Norge.

  • I 2010 var andelen mer enn doblet til 8 prosent, eller 13 800 siktelser.

En stor del kan tilskrives statsborgere fra Schengenområdet som Norge ble del av fra 2001, og fra nye EU-land som kom til i 2004 og 2007, skriver forskerne i rapporten.

Asylsøkere og personer uten lovlig opphold har hatt en mer stabil andel av lovbruddene.

Fra januar 2011 til august ifjor gjorde Aftenposten en undersøkelse av dommer avsagt i tingretten i Oslo, Asker og Bærum, Follo og Nedre Romerike mot personer som oppga å være asylsøkere.

321 av dommene var fra Oslo tingrett der det tilsammen ble avsagt 8316 dommer i samme periode. Det betyr at 3,8 prosent av dommene ble avsagt mot asylsøkere eller folk som oppholder seg ulovlig i landet.

UDI-direktøren: Dette er oftest personer som misbruker asylordningen

-Selv om asylsøkere står for en svært liten del av kriminaliteten i Norge, registrerer jeg at de likevel er overrepresentert, sier Frode Forfang (bildet), direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI).

- For UDI er det viktig å slå effektivt ned på kriminalitet begått av asylsøkere. Dette er oftest personer som misbruker asylordningen. I tillegg til skaden kriminaliteten medfører, ødelegger det også for mennesker som virkelig er på flukt, sier han.

- I samarbeid med politiet sørger vi for hurtigbehandling av slike asylsaker og rask retur der det er mulig. UDI og politiet har stor oppmerksomhet mot disse sakene. Vi har etablert gode rutiner og har et tett og godt samarbeid med politiet, sier Forfang.

Mange narkotikaforbrytelser

Sammenlignet med alle siktelser i 2010, er asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold registrert med en relativt større del av narkotikalovbruddene, samt en lavere andel trafikklovbrudd og økonomisk kriminalitet.

De har også en lavere andel voldskriminalitet.

- Dette kan skyldes at vold og seksualkriminalitet internt i disse gruppene ikke blir anmeldt til politiet, sier Ellingsen. En spesielt stor andel av siktelsene gjelder naturlig nok brudd på utlendingsloven.

Store forskjeller mellom landene

Tallene antyder at asylsøkere fra de landene flest asylsøkere kommer fra og får opphold, er mindre overrepresentert i statistikken over siktelser enn de andre.

Det er store forskjeller fra land til land. Irak, Russland og Nigeria skiller seg ut blant dem med flest siktede som ikke er registrert i Folkeregisteret, mens blant andre Eritrea, Afghanistan og Etiopia peker seg ut med meget få.

- Asylsøkere fra Afghanistan, som ofte er enslige, unge menn, finner vi nesten ikke igjen i statistikken, påpeker Ellingsen.

Men han advarer mot å legge for stor vekt på tallene siden de kan være resultat av tilfeldige omstendigheter og enkeltsaker, i og med at de bare gjelder for ett år.