Det er mange år siden det var røykehjørne i skolegården på Nordbytun ungdomsskole i Ås. Mens én av fire ungdommer i landet røkte i 2002, var andelen nede på syv prosent i 2010. - Trolig er de enda færre nå, sier professor Tilmann von Soest ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.
- Det er selvsagt positivt at færre røyker. Samtidig blir det en hard kjerne igjen av røykere som er mer utsatt for psykososiale problemer, påpeker von Soest til aftenposten.no.
Sammen med professor Willy Pedersen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi står han bak en undersøkelse blant over 6000 ungdommer på videregående skoler. De er spurt om røykevaner, sosial bakgrunn og psykisk helse.
Før: mer populære enn ikke-røykerne
I 2002 oppga røykende 16–17 åringer at de var mer sosialt akseptert og populære enn ikke-røykerne. Åtte år senere var bildet endret: røykerne oppfattet seg nå som like populære som ikke-røykerne. Samtidig oppga syv prosent av røykende ungdom i 2010 at de ble mobbet minst en gang i uken.
Risikoen for å bli mobbet var blitt dobbelt så høy blant dem som for ikke-røykerne, mens det tidligere ikke var noen forskjell.
"Teite" røykere
- Hvis jeg ser noen som røyker på min egen alder, så tenker jeg: de er teite som starter så tidlig, sier Ellen Sandbakken (15). Men på Nordbytun ungdomsskole i Ås er det så å si ingen som røyker lenger, ifølge de fire ungdommene vi treffer på tiende klassetrinn. De tror det er litt flere på videregående. Kult er det i hvert fall ikke å røyke – man ser heller litt ned på folk som gjør det, mener de. – Før visste man jo ikke bedre. Nå vet vi at det skader helsen og er veldig dyrt. Det finnes bedre ting å bruke pengene på.
- Hva med å snuse, da?
- Det er det flere som gjør, og det er bedre enn å røyke fordi det ikke skader andre, mener Benjamin Granerud.
- Kommer dere til å røyke noen gang?
Unison hoderisting fra de fire.
Røykfri-kontrakt - på vei ut?
På Nordbytun ungdomsskole undertegner elevene fremdeles røykfri-kontrakt, men inspektør Lars Sønstevold forteller at interessen for slike kampanjer har dabbet av, både blant lærere og elever. – Noen lærere lurer på om det er nødvendig lenger, rett og slett fordi røyking er så «ut,» sier han. Det er lenge siden elevene fikk med seg røykemelding hjem. Nå er det mer fokus på alkohol og andre rusmidler.
Vet ikke hvorfor røykerne mobbes
Tilmann von Soest påpeker at ungdommene i økende grad blir sosialt stigmatisert og ekskludert etter hvert som de er blitt færre i antall. Det dreier seg om én til to elever i hver klasse, skriver aftenposten.no.
- Årsaken til mobbingen sier ikke studien noe om. Vi vet ikke om de blir mobbet fordi de røyker, eller om det er spesielle egenskaper ved personer som begynner å røyke som gjør det lettere å mobbe dem, sier han. Røykerne rapporterte mer psykiske problemer som depresjon og adferdsproblemer enn ikke-røykerne både i 2002 og 2010, men problemene hadde ikke forverret seg på de åtte årene. Det hadde heller ikke tilbøyeligheten til å drikke alkohol og bruke cannabis blant røykerne.
Dårligere skoleresultater
Derimot var det flere av røyker-ungdommene som hadde sett foreldrene fulle i 2010 enn i 2002. De gjorde det dårligere på skolen, og ble i mindre grad fulgt opp av foreldrene.
- Våre data sier lite om kulturelle undergrupper blant ungdommene og om det i noen miljøer fortsatt blir ansett som «kult» å røyke, sier von Soest.
Andelen festrøykere har ikke gått like mye ned som dagligrøykere, men det ser ikke ut til at av-og-til-røykerne har samme problemer som dagligrøykerne – de har mer kontroll over sin røyking. I den samme perioden har snusingen økt, og kan ha overtatt den sosiale stillingen som røyk hadde tidligere.
- Det er viktig at man ikke ser på røyking som et isolert problem blant ungdommene, men vurderer om det finnes andre typer hjelpetiltak som disse elevene trenger, sier han.
Helsesøster:- Ikke kutt røykesluttkurs
- Det er viktig at å vite at røykerne er en sårbar gruppe som kan slite med andre problemer også, slik denne undersøkelsen viser, sier Berit Granheim Karlsen, styremedlem i Landsgruppen for helsesøstre og leder for helsesøstertjenesten i Melhus kommune.
- Det satses mindre på røykeforebyggende tiltak blant ungdom nå som røykefrekvensen har gått ned, men vi helsesøstre bør fortsette å ha fokus på dette. Å tilby ungdom som røyker hjelp til å slutte, kan være en mulighet til å få kontakt og høre om de trenger hjelp med andre ting, sier hun.
Fortsatt for få skole-helsesøstre
Karlsen understreker at helsesøstre generelt har fokus på ungdommer som ikke har det lett i livet.
- I stor grad oppsøker de oss selv. Det å ha en utenforstående person med helsefaglig bakgrunn tilstede på skolen, betyr enormt mye. Dessverre er tilgjengeligheten av helsesøstre på videregående skoler altfor dårlig mange steder. Til tross for at politikerne har bevilget mer penger til dette, følger ikke alltid kommunene opp, sier hun.
Det er kommunene som har ansvar for helsestasjons- og skolehelsetjenesten for barn og unge i alderen 0-20 år.
