– Trusselen om terror vil bare øke i framtida, sier professor Magnus Langseth ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU.
Likevel merker Langseth at interessen for dette har vært fallende blant utbyggere, flere politikere og andre involverte siden de første månedene etter Norges-historiens største terroranslag i 2011. Det skriver gemini.no.
Terrorsikring av bygninger kommer i mange tilfeller mer som en ettertanke enn som en sentral del av planlegging og bygging. Ofte blir det et kostnadsspørsmål.
– Med terrortruslene i sommer fikk vi en påminner om at terrorsikring fremdeles er aktuelt, og sannsynligvis vil forbli det, mener Langseth.
Krav om sikring
Langseth ønsker å styrke kunnskapene på området. Han og hans kolleger arbeider blant annet med terrorsikring av konstruksjoner, og tilhører et av de få miljøene sammen med Forsvarsbygg i Norge som har den kunnskapen som trengs. Langseth leder SIMLab ved NTNU i Trondheim, som er blitt blant de verdensledende på feltet etter 25 års forskning.
– Vi ser på sikkerhet i konstruksjoner som blir utsatt for ekstreme belastninger, sier Langseth.
Blant ekstreme belastninger hører bombeangrep. Det finnes formelle krav til terrorsikring i Norge. Det betyr at et stort antall bygninger og konstruksjoner skal sikres, ifølge lovverket. Arbeidet er underlagt Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
– Alle departement har fått krav om at de skal oppgi hvorvidt de har skjermverdige objekter til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, sier Langseth.
Når sikring skal planlegges og utføres, er det to hovedpunkter som spiller inn. Det ene er risikoen for angrep. Det andre er konsekvensene av et eventuelt angrep.
– Likevel mangler det kunnskap når det gjelder å se på konsekvensene, sier Langseth.
Risiko- og sårbarhetsanalyse skal blant annet gjennomføres av kommunene for å analysere situasjonen der. Risiko defineres som fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse. Men det holder ikke å bare se på hvilke mål som er mest i fare for å bli rammet når du prioriterer sikringstiltak. Du må se på konsekvensene også.
Les også: Stålkontroll mot terror
Støtte fra sikkerhetsekspert
Langseth får støtte fra sikkerhetsekspert Dagfinn Buset, som er senior manager i rådgivningsfirmaet BDO Norge. Buset var inntil nylig fagdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
– I tiden etter 22. juli var det stor interesse for sikkerhetsspørsmål, men etter som tiden går, vender det tilbake til det normale. Derfor var terrortrusselen i sommer en vekker. Interessen øker når vi får en reell trussel vi må forholde oss til, mener Buset.
Sikring av bygninger, konstruksjoner og infrastruktur er områder hvor miljøet ved NTNU går foran. Du må vite hva du holder på med, og dermed blir forskning på tiltak, sårbarhet og risiko så viktig.
– Det finnes mange mottiltak som ikke virker, påpeker Buset. – Etter min mening er det viktig å ta inn over seg muligheten og konsekvensene av at lavfrekvente hendelser, som terror, kan inntreffe.
Han mener sikkerhet og sikring må prioriteres når bygninger, konstruksjoner og andre sårbare byggeprosjekter skal planlegges.
Utdanner ekspertene
SIMLab utdanner de aller fleste av ekspertene på feltet i Norge. Å konstruere sikre militære bygninger er én ting. Noe helt annet er det å sikre sivile bygninger.
– Det er ikke sikkert arkitektens designønsker stemmer overens med kravet om sikring, sier Langseth ved SIMLab.
Da reguleringen av regjeringskvartalet skulle ut på anbud, meldte åtte firmaer seg interessert. Men sikkerhet ble fjernet som en del av grunnlaget for å få tilslaget, og overført til Forsvarsbygg.
En god del av de folkene hos Forsvarsbygg som arbeider med konstruksjonssikkerhet er utdannet ved SIMLab.
– Det er umulig å sikre seg mot alt. Det er åpenbart at vi må sikre det nye regjeringsbygget. Dersom et bombeangrep tar ut statsministeren og hele regjeringen, er det et hardt slag mot et land. Men det er ikke like enkelt å sikre en rockekonsert midt i byen. Vi kan ta forholdsregler, men vi kan aldri sikre oss helt, sier Langseth.
Kuler og bomber
Folkene hos SIMLab ser på ulike typer belastninger, fra kuler til bomber. I kjelleren på Gløshaugen i Trondheim har de et laboratorium med avansert utstyr for å måle ulike belastninger. Det er et omfattende og komplisert arbeid.
Når en kule treffer en glassrute, er det for eksempel sjelden kulen i seg selv som skader eller dreper den som befinner seg på innsida. Det er glassplintene som forårsaker den største skaden.
En bombe som rammer en bygning vil gjøre ulik skade, ikke bare etter hvor sterk bomben er, men også etter avstand, plassering, type bombe, hvilke materialer som er brukt i bygningen og hvordan bygningen selv er utformet.
Nasjonalt kompetansesenter
Siden 2007 har SIMLab hatt en spesiell status som senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Denne statusen løper ut i år, men SIMLab har blitt oppfordret fra flere hold om å fortsette arbeidet.
Langseth og hans kolleger ønsker nå å opprette et nasjonalt NTNU-senter som skal konsentrere seg om sikkerheten til konstruksjoner utsatt for ekstreme belastninger.
– Vi vil at dette skal bygge videre på SIMLabs godt etablerte infrastruktur, sterke faglige kompetanse og internasjonale forskningsnettverk, sier Langseth.
Også sikkerhetsekspert Buset mener det er viktig at et slikt senter kommer på plass.
Folkene ved SIMLab har hatt mange møter med offentlige etater og departement som Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste, Petroleumstilsynet, Direktoratet for sikkerhet og beredskap, Kommunal og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Statsbygg og Forsvarsbygg.
Konklusjonen fra disse møtene er at det er et behov for et langsiktig forskningsprogram med fokus på konstruksjonssikkerhet.
NTNU-professorene Langseth, Tore Børvik og Odd Sture Hopperstad ønsker å stå bak dette senteret. Samarbeid med Forsvarsbygg og norske ingeniørbedrifter er en selvfølge. Målet er blant annet å utdanne rundt 10 doktorgradskandidater, opptil 160 masterkandidater i løpet av de neste åtte årene.
Les flere saker på gemini.no
