– Natt til søndag kan alle sove en time lenger. Det gjør vi fordi både vi og alle i de fleste nabolandene våre liker å nyte de lyse sommerkveldene, sier Mæland.
Natt til søndag «gir hun timen som ble borte i mars, tilbake til folket», ifølge en pressemelding fra Næringsdepartementet. Departementet har ansvar for Justervesenet, som igjen passer på hvor mye klokken er.
Skulle spare strøm
Tyskland og Østerrike-Ungarn var først ut med ordningen i 1916. Den gang var hovedmålet å spare strøm. Norge fulgte etter i 1980, og siden 1996 har sommer- og vintertiden vært den samme for alle EU- og EØS-landene.
– Ikke minst for næringslivet er det en stor fordel at vi følger resten av Europa. Da unngår vi misforståelser og praktiske ulemper, mener Mæland.
Droppet vintertiden
Men ikke alle er like fornøyd med sommer- og vintertid. Timen med ekstra kveldssol på sommeren har en pris – for fra søndag av blir høstkveldene brått mørkere. Våre naboer i Russland droppet ordningen i 2011. Russerne har ikke trengt å stille klokken siden sommertiden startet for tre år og et halvt år siden.
– Dette forstyrrer virkelig den menneskelige biorytmen. Det er bare irriterende. Enten forsover folk seg, eller så våkner de tidlig og vet ikke hva de skal gjøre med den ekstra timen, sa president Dmitrij Medvedev til nyhetsbyrået AFP den gang.
Samme året foreslo Jenny Klinge (Sp) å droppe ordningen her i Norge, men fikk ikke gehør hos Mælands forgjenger Trond Giske (Ap).
Stilte klokken hver dag
Sommer- og vintertid er vanlig i store deler av Nord-Amerika og Europa, men i Asia og Afrika har de fleste land droppet ordningen, eller aldri hatt den.
Også her i Europa har andre ordninger blitt tatt i bruk. På 1700-tallet var Italias midnatt en halv time etter solnedgang, uansett årstid. Datidens klokker var så ustabile at de uansett måtte stilles ofte, ifølge Justervesenet.
