Den statlige skredfarekartleggingen har til nå avdekket at ca. 150 000 innbyggere bor i flom- eller skredutsatte områder, skriver Aftenposten.no.
72 000 av disse bor i områder utsatt for snø- og steinskred
64 000 bor i områder utsatt for kvikkleireskred
22 000 bor i flomutsatte områder.
- Det er nok adskillig flere, men det har vi ikke kartleggingsmateriale for å kunne stadfeste, sier seniorrådgiver Hallvard Berg i NVE.
Les også: Slik forbereder Rauma seg på Mannen-skredet
Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har utarbeidet landsdekkende aktsomhetskart for jord- og flomskred der dette er en potensiell fare, på oppdrag for Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE).
Forventer økt risiko
- Vi har kartlagt de områdene der flom eller skred vil få størst konsekvens. Det er for eksempel høyest kvikkleireskredfare på Østlandet og i Trøndelagsfylkene, mens de bratte områdene på Vestlandet og i Nord-Norge er mest utsatt for stein- og snøskred, sier Berg.
Kartleggingen med detaljerte faresonekart for snøskred, steinsprang og jordskred ble startet i 2011, og skal bidra til at norske kommuner skal kunne drive langsiktig forebyggende arbeid, og at man skal kunne drive trygg utbygging.
Klimaendringer har ikke ført nye områder inn på farelisten, ifølge NVE.
- Hovedbildet er at de områdene som allerede er flom- og skredutsatt vil merke økt risiko, mer enn at nye områder vil rammes, sier Berg.
Vestlandsfylkene utsatt
NVE-kartleggingen for fjellskred har høyest prioritet i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Dette er kommuner ansett som områder med høy risiko både for jordskred, snøskred og steinsprang:
Ørsta (Møre og Romsdal)
Aurland (Sogn og Fjordane)
Luster (Sogn og Fjordane)
Odda (Hordaland)
Se listen over prioriterte områder NVE kartlegger (s.53).
I tillegg til Mannen i Romsdalen, er det utpekt tre andre høyrisikoområder for skred. Det pågår detaljert kartlegging av fjellsider i Åkneset og Hegguraksla på Sunnmøre og Nordnesfjellet i Troms.
Les også: Skredekspert tror regn vil utløse ras om kort tid
Skred i vest og nord, flom i øst og sør
Anders Solheim, leder for naturfare i Norges Geotekniske Institutt (NGI) sier den norske topografien byr på naturutfordringer.
- Vi har mange bratte fjellsider med ulike grader av oppsprekking, og da er det ikke rart at det er bevegelse flere steder. Bor man ved bratte områder på Vestlandet og i Nord-Norge er man mer utsatt for jordskred, snøskred, steinsprang og flom i små vassdrag. Områder på Østlandet og Sørlandet er kraftig utsatt for særlig jord- og flomskredfare ved intenst korttidsnedbør, som vi så med flom- og skredhendelsene i Gudbrandsdalen og Hallingdalen både i fjor og i 2011, sier Solheim.
Han sier at med stadig mer og stadig kraftigere nedbør, vil også skredfaren øke. De store fjellskredene er sjeldne, men hvert år ser vi flere jord- og flomskred som følge av klimaendringer som gir mer og hyppigere ekstremnedbør.
Titusenvis av bygg skredutsatt
- Det er mye eldre bebyggelse som ligger utsatt til. Plan- og bygningsloven regulerer hvor det er lov å bygge, men det som ble bygget før 80-tallet har ikke vært gjennom tilsvarende kontroll. Det er titusener av bygninger som ligger skredutsatt i Norge. Men skadeomfanget og risikoen avhenger av lokale forhold som terreng, skog og hvor bekkene går, sier Solheim.
- Noe over 2000 mennesker er omkommet som følge av en eller annen form for skred de siste 150 årene. Tre fjerdedeler av dette gjelder snøskred. Og i løpet av det siste tiåret er det fritidsrelatert, og har ikke noe med bosted å gjøre, sier Solheim.
Les også: - I ett av rasene gikk 40 dyr. Vi var glade for at vi overlevde.
