En riktig cocktail av bakterier og et bedre fôr til rensefiskyngelen, er et viktig våpen i kampen mot lakselusa, skriver Gemini.
Alvorlig utfordring for oppdrettsnæringen
Lakselus er for tiden en av de viktigste utfordringene for lakseoppdrett, en av Norges største næringer. Bruk av lakselusmidler i fôret og i vann har gjort lakselusa resistent mot flere av kjemikaliene. Derfor anbefales det å bruke biologiske metoder for å bli kvitt lusa, nemlig fisk som spiser lakselus og dermed renser oppdrettslaksen fri for snylteren.
Les også: Tjente 20 millioner før fabrikken åpnet
Berggylt, som er en leppefisk, er den fisken laksenæringen fram til nå har mest erfaring med. Leppefisken saumfarer laksen og forsyner seg av lakselusa. Altså en vinn-vinn-situasjon.
Les også: Oppdrettsgigant ber om mer penger til Mattilsynet
Men det er mange skjær i sjøen.
Transport skaper stress
Du har kanskje sett garnblåser som ligger langt inn mot strandkanten, rett over tarebeltet, og lurt på hva som fiskes på så grunt vann? Det er teiner for å fange levende leppefisk. Fram til nå er det hovedsakelig villfangst av denne rensefisken som er brukt i oppdrettsanleggene. Det er ikke uproblematisk.
– Leppefisken fraktes ofte over store avstander og settes ut i sjøen langt fra der den er fanget. Dermed er det risiko for at den bringer med seg smitte fra et sted til et annet, sier professor Elin Kjørsvik ved Institutt for biologi. Hun er også faglig leder ved NTNU Senter for fiskeri og havbruk.
Les også: Krisetiltakmot lakselus
– Dessuten skaper fangst og transport stress hos fisken. Det er ikke god dyrevelferd, og mange dør underveis, legger hun til. Det kan også være tilfeldig hvilke arter og størrelser som fanges, slik at oppdretterne ikke alltid får det de har behov for.
Derfor jobbes det intenst med å lykkes i oppdrett av leppefisk, som er en mer bærekraftig løsning. Her er det fortsatt mange utfordringer.
Les også: Gjennombrudd i kampen mot lakselus
Bitteliten og sårbar
– Flaskehalsen er yngelproduksjonen, sier Kari Attramadal, postdoktor ved Institutt for biologi.
Larvene hos saltvannsfisk er bittesmå og sårbare når de klekkes og forlater eggets beskyttende omgivelser.
– Larvene fra leppefisk er svært lite utviklet når de klekkes, de er nesten som fostre, sier Elin Kjørsvik.
Mens fiskeyngel hos for eksempel laks, som fødes i ferskvann, er mye mer robust når den starter på livets farefulle ferd utenfor egget.
Lage en riktig cocktail
I en oppdrettstank for yngel vil bakteriene ha tendens til oppblomstring i langt større grad enn i naturlige omgivelser i havet. Ideen om desinfisering og rensing av vannet er derfor nærliggende. Men ved rensing og desinfisering dør den naturlige bakteriefloraen, noe som igjen åpner for andre bakterier – de opportunistiske, aggressive – å bre om seg. Dette er bakterier som svake individer blant fiskelarvene er mest sårbare mot.
For å motvirke en invasjon av de opportunistiske, må det legges til rette for at de gode bakteriene får gode vilkår. Forskerne bruker seleksjonspress, slik at de aggressive, opportunistiske bakteriene må vike plassen for de gode bakteriene.
Les også: Etablerer fabrikk for yngelfôr
Stor gevinst– Når fiskelarvene får riktig fôr og god vannkvalitet, er det stor gevinst. Vi ser at yngelen utvikler seg bedre og har høyere vekst og overlevelse. Den er flinkere til å svømme og til å fange byttedyr, den får raskere beindannelse og mindre feilutvikling. Dessuten tåler den stress bedre, oppsummerer Kjørsvik og legger til:
– Hvis vi får til å skape en robust fisk, kan vi kanskje trene den opp til å bli enda mer interessert å spise lakselus, for også fisk kan stimuleres til læring. Dermed får vi en dyktig arbeidsfisk som trives.
Rognkjeks er den neste stjernen
Mange oppdrettere har også begynt å interessere seg for å bruke rognkjeks som rensefisk.
– Rognkjeks er den neste store lakselus-spiseren. Den trives bedre enn leppefisk i de lave temperaturene som gjerne finnes langs store deler av kysten. Men som alltid når en ny art skal inn i oppdrett, er det mange ukjente faktorer som kan gi problemer. Vi vet veldig lite om den første perioden i rognkjeksas liv. En av de store utfordringene i oppdrett, er en periode med stor yngeldødelighet når de er 2-3 måneder gamle, sier Kjørsvik.
Dette ønsker forskerne å ta for seg i neste forskningsprosjekt.
Forskningsbasert undervisning
Berggyltforskningen ved NTNU og SINTEF var en del av det store forskningsprosjektet «Produksjon av berggylt», hvor også Havforskningsinstituttet, Nofima og Nifes var partnere. Prosjektet ble finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
– Denne typen forskning er også et godt eksempel på universitetets rolle for å utdanne samfunnsviktig kompetanse gjennom forskningsbasert undervisning. Totalt 16 masterstudenter gjorde sin masteroppgave ved NTNU i tilknytning til dette treårige forskningsprosjektet. De fleste jobber nå i oppdrettsrelatert virksomhet, eller med videre forskning, sier Elin Kjørsvik.
Prosjektet er nettopp avsluttet, og det jobbes nå med flere publikasjoner. En foreløpig oppsummering av forskningsresultatene finnes i boka «Production of ballan wrasse» og på nettstedet www.rensefisk.no.
