Initiativet skal ha kommet fra den nye politiske ledelsen etter regjeringsskiftet og er en av flere konkrete løsninger det jobbes med i den politisk betente saken.

Etter det Aftenposten får opplyst fra flere uavhengige kilder har det vært møter og samtaler på embetsverksnivå mellom italienske og norske myndigheter om mulla Krekar i 2014.

Italienerne skal i fjor ha sagt seg villig til å gå i dialog om en mulig overføring, og møtte norske representanter om dette.

Saken skal også ha blitt tatt opp på politisk nivå i fora der de to landenes ansvarlige politikere har møtt hverandre.

«Saker i Italia»

I dag bestemmer Oslo tingrett om mulla Krekar kan pålegges å tvangsflyttes til Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, slik Oslo politidistrikt har vedtatt.

Norge skal ha hatt flere prosesser gående for en mulig overføring av Krekar til Italia. Én av disse strandet da italienerne vendte tommelen ned i fjor høst.

Men etter det Aftenposten får opplyst fra flere uavhengige kilder, jobbes det fortsatt i kulissene med «Italia-sporet».

Hva som er den konkrete grunnen til at Italia blir sett på som en mulighet nå, er ukjent.

Det skal imidlertid være «saker i Italia» som gjør at italienske sikkerhetsmyndigheter finner Krekar interessant og at en overføring diskuteres, får Aftenposten opplyst.

Ingen vil kommentere

På spørsmål om de kan bekrefte eller avkrefte om dette er noe det jobbes med, er svaret fra den politiske ledelsen i justis- og beredskapsdepartementet «ingen kommentar».

Jan Glent, leder i Det nasjonale statsadvokatembetet, vil ikke kommentere saken. Heller ikke den italienske ambassaden i Oslo ønsker å gi noen kommentar.

Brynjar Meling, Krekars advokat, sier han aldri har hørt noe om, eller fått informasjon om en mulig Italia-overføring for Krekar. Han sier han heller ikke er kjent med at det pågår etterforskning i Italia der Krekar er involvert.

Avhørt i av italienske myndigheter i 2003

Det har det imidlertid vært tidligere. I et rettslig avhør i Oslo tingrett i desember 2003 ble Krekar avhørt av italienske etterforskere og representanter for påtalemyndigheten i Italia.

Etterforskerne hadde mistanke om at gruppen Ansar al-Islam, som Krekar har ledet, og terrororganisasjonen Al-Qaida, samarbeidet om et nettverk for å rekruttere arabiske frivillige til den daværende kampen mot USA i Irak. Den gang opplyste Krekars advokat til VG at Krekar hadde vært i Italia allerede i 1992–1993.

Etterforskerne mente rekrutteringen foregikk både i Italia, Tyskland, Norge og Spania. Mulla Krekar avviste på sin side at det fantes noen slik rekruttering.

Stoltenberg-regjeringen jobbet med flere land

Siden utvisningsvedtaket i Høyesterett i 2007, har norske myndigheter jobbet med å få sendt mulla Krekar ut av Norge. Samtidig har norske myndigheter forpliktet seg til ikke å sende en utlending til et område der vedkommende står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff eller tortur.

13. januar erkjente Anders Anundsen (Frp), justis- og beredskapsminister at mulla Krekar ikke kan sendes tilbake til Irak nå.

I sine åtte år ved makten i regjeringskontorene forsøkte også Stoltenberg-regjeringen flere trekk for å få Krekar ut av landet.

En egen arbeidsgruppe bestående av fire til seks personer fra utenriksdepartementet og justisdepartementet møttes jevnlig de siste fire årene under den rødgrønne regjeringen for å diskutere mulige løsninger.

Dette arbeidet skal ha blitt videreført av Solberg-regjeringen.

Jobbet med Sveits og Tyskland

Etter det Aftenposten kjenner til jobbet Stoltenberg-regjeringen den gang med utlevering til minst to konkrete land: Sveits og Tyskland.

I begge landene ble Krekar knyttet til pågående politietterforskninger:

I 2009 ble Krekar og flere i hans nære omgangskrets avhørt bak lukkede dører i Oslo tingrett av fem personer fra den sveitsiske påtalemyndigheten, etter at Krekar hadde status som mistenkt i etterforskningen av mulig terrorfinansiering fra Sveits.

I 2013 havnet Krekar i tysk politis søkelys, da tyske myndigheter mente Krekar jobbet med å etablere nettverket Rawt. Tyske myndigheter mener Rawt er et terrornettverk med personer fra Norge, Tyskland, Storbritannia, Sveits og Irak.

Stoltenberg-regjeringen lykkes ikke med å få til noen utlevering til de to landene. Etter det Aftenposten får opplyst skal den rødgrønne regjeringen ikke ha jobbet konkret med noen avtale overfor Italia.

Som Aftenposten tidligere har omtalt, skal det i 2009 ha blitt diskutert om Australia skulle kreve Krekar utlevert i forbindelse med en etterforskning. Saken ble imidlertid henlagt og det kom aldri noe krav om utlevering.

PST: Trussel mot rikets sikkerhet

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener Krekar fortsatt utgjør en grunnleggende trussel mot dagens norske samfunn. I retten i forrige uke kom det frem at de mener hans posisjon i jihadistmiljøene ikke er svekket.

Ifølge norsk politi skal etniske kurdere i Norge, Storbritannia, Sveits og Tyskland ha oppsøkt Krekar i tiden før han ble arrestert i 2012 og mener dette henger sammen med etableringen av det tyske nettverket Rawt, som de mener er et terrornettverk.

Fant dokumenter

Politiet mener at flere av dokumentene som etter initiativ fra tysk politi ble beslaglagt på cellen til Krekar i fengselet i mars 2013, skal ha dreid seg om det de mener er etableringen av Rawt.

Krekar ville i retten forrige uke ikke svare konkret på om det var han som hadde skrevet de mange hundre sidene.

Advokat Brynjar Meling påpekte at Krekar har skrevet over 10.000 sider om alt fra religiøse spørsmål til familieliv og barneoppdragelse, mens han har sittet i Kongsvinger fengsel.