- Vi har hatt en liten storm av folk som ringer, sier Ingerlise Skarø til NTB. Hun er fagsjef for forebyggende helse blant barn og unge i Nesodden kommune.
Nesodden har hatt lavere deltakelse i vaksineprogrammet enn gjennomsnittet i Norge. Men meslingutbruddene i Tyskland og USA har ikke gått upåaktet hen.
- Vi har hatt noen eksempler på at hele familien lar seg vaksinere, sier Skarø.
Kikhoste bekymrer
Det er ikke bare risikoen for meslinger som vekker bekymring. Mange barn i lokalmiljøet på Nesodden har fått kikhoste i løpet av vinteren. Også andre steder i landet har kikhoste blusset opp.
- Det kan i verste fall få alvorlige konsekvenser for de minste barna, sier Skarø. Hun sier kommunens mål er å få til en dialog med foreldrene, uten å ha en agenda om å overtale.
Drammen helsestasjonen har også økt pågang fra foreldre som tidligere har vært skeptiske til barnevaksinasjonsprogrammet.
- De veldig, veldig få som har valgt å ikke vaksinere, kommer nå som følge av den pågående debatten for å få vaksine likevel, sier helsesøster Anne Grethe Schade ved Konnerud helsestasjon til Drammens Tidende.
Foreldre som skal ut og reise med barna sine, er også ekstra påpasselige nå.
- Når det gjelder reisevaksine har vi sett en økt oppmerksomhet den siste tiden. Det er mange telefoner og henvendelser. Mange spør om risiko, sier Irene Teslo, bydelsoverlege i Gamle Oslo.
Vaksinens paradoks
Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner. For å få sykdommen under kontroll, kreves det at 95 prosent av befolkningen er vaksinert. I Norge ligger dekningsgraden på 92 prosent.
Det som særlig bekymrer helsemyndighetene, er at det i enkelte miljøer er enda lavere andel, noe som gir risiko for lokale utbrudd.
- Det er vaksinens paradoks. Med effektive vaksiner, så glemmer vi sykdommen og hvorfor vi vaksinerer, sier overlege Marianne Bergsaker ved vaksineavdelingen i Folkehelseinstituttet til NTB.
Det er for tidlig å si om all oppmerksomheten i vinter har ført til et generelt oppsving i andelen barn som blir vaksinert.
- Det at sykdommer ikke er i Norge, avhenger av at vi opprettholder en høy dekning. Det er en skjør tilstand, sier Bergsaker.
Jevnlige utbrudd
Helsemyndighetene har ikke satt i verk noen spesiell strategi eller tiltak i lys av meslingutbruddene i andre land i vinter. De jobber som normalt gjennom helsestasjoner og fastleger, samt med informasjon og overvåking.
Bergsaker påpeker at Norge ikke har store miljøer med vaksineskeptikere, slik vi finner i en del andre land.
- I Europa har vi sett større og mindre meslingutbrudd gjennom hele 2000-tallet, men det har ikke fått så mye oppmerksomhet. Det kom først nå etter utbruddet i USA, sier hun.
Verdens helseorganisasjon anmodet onsdag europeiske land om å trappe opp innsatsen for å sørge for at utsatte grupper får meslingvaksine. Det er registrert over 22 000 tilfeller i Europa i 2014/2015.
De fleste smittede finner vi i Kirgisistan, Russland og Georgia, samt et stort utbrudd i Bosnia. Utbruddet i Berlin skal også ha startet i bosniske innvandrermiljøer og så spredt seg.