Både NSB og dagens datterselskap skal avvikles.
Etter det Aftenposten erfarer ble kjerneinnholdet i Regjeringens varslede jernbanereform presentert på et allmøte i Jernbaneverket torsdag. Aftenposten presenterer her forslaget slik det foreligger nå.
Regjeringen kommer med en proposisjon om reformen til Stortinget før påske.
Aftenposten har tidligere omtalt:
NSBs forslag til omorganisering av jernbanen
Jernbaneverkets forslag til omorganisering av jernbanen
Flytogets forslag til omorganisering av jernbanen
Jernbaneverket vant - NSB tapte
Regjeringens forslag innebærer etter det Aftenposten erfarer at Jernbaneverket - og langt på vei Flytoget - har fått fullt gjennomslag for sine forslag.
Som innebærer at:
Jernbaneverket blir et direktorat, en bestiller av jernbanetjenester og i praksis eier av det som i dag er NSBs togsett og togverksteder.
Jernbaneverket - eller transportdirektoratet - får ansvar for å planlegge jernbane i Norge.
Norske linjer konkurranseutsettes i 6-9 anbudspakker.
Dette vil si at den aktøren innenfor jernbanedriften som i dag er ansvarlig for de fleste årsakene til forsinkelser og innstilte tog - gjennom en delvis utdatert og delvis utslitt infrastruktur - får oppgaven med å løse disse problemene.
Jernbaneverket foreslo et direktorat som skulle samordne utbygging i Norge av alle transportformer, inkludert vei og bane. Aftenposten kjenner ikke til om også dette forslaget inngår i Regjeringens reform.
Første gang Aftenposten skrev om Jernbaneverkets nye planer var i februar 2013.
Usikkert hvordan passasjerene vil oppleve endringene
De landene som har i dag har høyest status som jernbaneaktører er Tyskland og Sveits. Her har man valgt å beholde ett stort jernbaneselskap. I England innførte man full konkurranse. Det førte for en periode til kaos og redusert sikkerhet. Men i dag er mange fornøyde med jernbanen i landet.
Etter at konkurranse formelt ble innført i Sverige har persontrafikken økt med 80 prosent.
NSB har de siste årene kjøpt 80 Flirt-togsett. Skeptikerne til Regjeringens forslag mener at stallen må utvides voldsomt, om tre-fem-syv selskaper skal kunne operere på norske linjer.
Også Flytoget får det som de vil
Dette var hovedpunktene i Flytogets forslag:
Ett selskap - som ligner mye på dagens JBV - bør bli den store maktfaktoren i norsk jernbane. Med totalansvar for å holde skinnegangene i orden, ta over ansvaret for samtlige eiendommer som i dag eies av NSB eller JBV, og ha full kontroll på alle rutetabeller og stasjoner.
Selskapet skal gi alle togselskap som opererer i Norge like vilkår.
Ett nytt selskap bør få ansvaret for kjøp av alle transporttjenester for jernbane.
Hele jernbanesystemet bør forberedes for konkurranse, gjennom endringer i regler, lovverk og hvordan togtjenester kjøpes.
Konkurranse på norske linjer bør komme i gang så fort som mulig.
Dagens jernbaneløsning er slaktet av alle
Jernbaneverket har ønsket seg langt større makt over og frihet til å gjennomføre store prosjekter, litt etter modell av Avinor.
Som jernbanedirektør Elisabeth Enger sa til Aftenposten da forslaget ble presentert:
- I dag gjør vi avtaler for vedlikehold for ett år av gangen. Det er dyrt.
- Både vi og NSB ser skilsmissen fra 1996 som ufullendt. Vi ønsker å fordele oppgavene på nytt. Vi er enige om at infrastruktur og stasjoner bør høre hjemme på samme sted, sa Enger.
Heller ikke NSB har tro på at dagens organisering av jernbane vil løse de enorme utfordringene med omfattende forsinkelser og innstillinger, et delvis utslitt nett.
Slik ville NSB løse problemene:
Men etter det Aftenposten forstår er frustrasjonen i NSB over Regjeringens forslag voldsom.
For å bedre forholdene for publikum foreslo NSB-sjef Geir Isaksen følgende:
Avvikle både NSB og Jernbaneverket slik vi kjenner selskapene i dag.
Opprette to nye selskaper, AS-er, som får stor handlefrihet.
Det ene selskapet legges under Samferdselsdepartementet, og får ansvaret for «den totale togleveransen». Selskapet skal ikke bare drifte og bygge ut infrastruktur. Det skal drive med eiendom og utvikling av knutepunkter, i tillegg til å ha ansvaret for kjøp av persontogtjenester.
Det andre selskapet legges under Næringsdepartementet. Et kommersielt selskap som skal drive med persontog, godstog og buss, samt vedlikehold av tog og banestrekninger. Driften skal være forretningsmessig med klare mål for lønnsomhet og avkastning.
Det skal være stor frustrasjon i NSB også fordi selskapet opplever at det i praksis ikke er tatt med i arbeidet med Jernbanereformen. I motsetning til Jernbaneverket, som har deltatt i den avgjørende arbeidsgruppen. NSB skal ikke ha fått komme med noen høringsuttalelse underveis.
Også NSBs eiendomsselskap Rom Eiendom rives opp
NSBs Rom Eiendom har vært sentrale i utviklingen av Barcode-rekken i Bjørvika og opprustingen av Østbanehallen.
Selskapet har tilført staten milliarder av kroner de siste årene.
Med årene har ikke eiendomsselskapet bare holdt liv i virksomheten i mange små jernbanestasjonsbygninger. De har drevet byutvikling, og her har ambisjonene bare blitt større.
Nå skal selskapet etter det Aftenposten erfarer deles opp i tre:
Det som kalles utviklingseiendommer skilles ut og legges i ett slags Entra-selskap, som siden kan bli solgt.
Kritikerne frykter at mange små jernbanestasjoner nå vil bli rene «bussholdeplasser», og at fredede stasjonsbygninger vil forfalle.
Utlendingene står klare til å konkurrere på norske linjer
I juni 2013 kunne Aftenposten fortelle at den kinesiske banegiganten MTR vil konkurrere om jernbane i Norge. Tidligere i år fortalte Dagens Næringsliv av at MTR vil by på både jernbanelinjer og T-bane i Oslo.
Selskapet opererer i dag flere steder i verden, og kjører bl.a. T-banen i Stockholm.
Vil det samme skje som skjedde i Sverige?
Norge kan dermed følge i samme spor som Sverige, som over flere år har innført konkurranse på jernbanen.
I Sverige endte den gamle kjempen SJ opp med linjer de selv valgte. Les om hvordan SJ taklet nederlaget her.
Hva som skjer med godsselskapet CargoNet - det tidligere NSB Gods - er ikke klart. Også dette kan bli solgt.