Bygg og anlegg skriker etter håndverkere, men norsk ungdom er ikke interessert. De beste settes til å administrere utlendinger.
Endret: 25.05.2008 kl. 11:21
- Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med hendene og skape noe selv, sier Vidar Sæbdal, bøyd over stenderverket til en ny gesims på byggeplassen ved Nøstet.
- Jeg synes dette arbeidet er rasende gøy.
Tøffe tak
Den unge basen hos byggfirmaet Nilsen & Andersen er i ferd med å bli et sjeldent syn: En ung og dyktig norsk tømrer med ønske om å satse på et langt yrkesliv som håndverker.
For mens byggnæringen er på desperat jakt etter tømrere, elektrikere og rørleggere (se grafikk), er interessen blant ungdommen laber. Byggfagene var den store taperen ved årets opptak til videregående opplæring i Hordaland, med en nedgang på fjorten prosent. Næringen fortviler over mangelen på folk.
- Håndverksyrkene er fysisk tøffe. Det er tidlig opp, tunge løft og arbeid ute i all slags vær. Kanskje norsk ungdom har det for godt, sier arbeidsformann Tomas Plassen, og forteller om en høyere arbeidsmoral blant mange litauere og polakker.
- Vi får nesten ikke tak i gode lærlinger lenger. Nå har vi gått over til å rekruttere norsk ungdom som kan administrere de mange utlendingene vi har, sier den daglige lederen i firmaet, John Nilsen.
- Vi har et sterkt fokus på å bygge opp de beste norske som ledere og har lykkes med 5-6 stykker de siste årene. Det er svært viktig å ta godt vare på de flinke i dag, sier Tomas Plassen.
TV-ADRESSA: Unge trøndere med yrkesfag sliter med å få jobb
- Tar ikke ansvar
De gode tidene må trolig ta mye av skylden for rekrutteringssvikten, for gjennom høykonjunkturen de fire siste årene har ungdommen kunnet velge og vrake i jobber.
- I dag er det veldig lett å få jobb, men det i seg selv er ikke motivasjon god nok for dette yrket, sier Vidar Sæbdal og får støtte av byggelederen.
- På åtti- og nittitallet kom du deg ikke gjennom læretiden uten skikkelig lyst og vilje til å bli håndverker. Det er dessverre mulig i dag, sier Tomas Plassen.
I en undersøkelse fra januar i år oppga 40 prosent av bedriftene på Vestlandet at de var misfornøyde med kvaliteten på lærlingene sine. John Nilsen sier det blir stadig vanskeligere å finne norske ungdommer som er villige til å ta et ekstra tak når det trengs.
- Du trenger noen som kan stå igjen og legge over presenningen når de andre har gått hjem. Men i dag er det er en enorm mangel på ungdom som ønsker å ta ansvar, sier han.
Ikke trendy
- Vi trenger en bredere forståelse av hva kompetanse er, for det handler ikke bare om det du kan lære på universitet og høgskole, sier direktør Tommy Johansen i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).
Han mener trendyrker innenfor media og kommunikasjon, kunst og kultur og IKT stiller de praktiske fagene helt i skyggen.
- På et skolebesøk nylig traff jeg en gutt som ønsket å bli forskalingssnekker, men han fikk ikke lov av foreldrene. Slike holdninger til håndverksfagene er skremmende, sier Johansen.
Nå tar EBA konsekvensen av den svake rekrutteringen og gir språkopplæring til polske arbeidere for å få dem til å bli værende i Norge. Samtidig arbeider de overfor norsk ungdom med å synliggjøre de karrieremulighetene som ligger i et håndverksfag.
- Vi må bli flinkere til å få frem at et håndverksfag kan være veien videre til for eksempel ingeniørtittelen. En ingeniør med fagbrev i bunn er veldig ettertraktet i dag, sier Tommy Johansen.
Nordens Kuwait
Moderne nordmenn vil nyte, ikke yte, sier professor Ivar Frønes.
- Oljerikdommens kultur lister seg innpå oss. Velstanden og tryggheten vår er historisk helt unik, men vi klager likevel, sier Ivar Frønes.
Vi jobber mindre
Sosiologiprofessoren ved Universitetet i Oslo (UiO) ser rekrutteringssvikten for de klassiske håndverksfagene som ett av flere uttrykk for en kulturell endring i synet på arbeid.
- Sammenlignet med andre folk i Europa er dagens nordmenn mer opptatt av å nyte enn å yte. En fersk undersøkelse blant økonomi- og teknologistudenter i 28 land viser for eksempel at norsk ungdom søker interessante jobber med høy lønn, men at de helst vil unngå ansvar. Da snakker vi altså om fremtidens norske ledere, sier Frønes.
Han mener Norge er på vei mot en slags Kuwait-kultur, hvor andelen av befolkningen i produktiv virksomhet faller. Samtidig går den reelle arbeidstiden ned, på tross av alt vårt fokus på stress og mas.
Kule på Løkka
- Aftenposten kunne nylig melde at rushet ut av Oslo er større på torsdager enn på fredager. Det sier mye om et folk som tror det jobber mye, men som i virkeligheten har mer og mer fritid. Den mye omtalte tidsklemmen har primært sammenheng med hvordan vi forvalter fritiden vår, sier Frønes.
En annen side ved utviklingen er at Norge i økende grad importerer lavkvalifisert arbeidskraft, mens vi sliter med å tiltrekke oss utlendinger med høy kompetanse. Når vi ikke lenger ser på arbeidet som noe attraktivt, blir det også vanskeligere å skape ny virksomhet, mener Frønes.
- Vi har ikke lenger den begeistringen rundt arbeidet som er en forutsetning for all nyskaping. Ungdommen vil heller sitte på Grünerløkka og se kreative ut enn å drive med innovasjon. Vi er veldig svake på innovasjonskraft i dagens Norge, sier han.
Best i Vest
- Denne situasjonen er ikke nødvendigvis noen ulykke, bare et tegn på at vi har det veldig godt. Men på lengre sikt vil en kultur bygget på privilegier fra eksport av råvarer være sårbar. Vi risikerer å mangle både talenter og teknologi, sier Frønes, som likevel har et trøstens ord å komme med til vestlendingene.
- Det meste som skjer av innovasjon i dagens Norge foregår tross alt på det jeg kaller den norske innovasjonsstripen fra Stavanger til NTNU, sier han, og fremhever den maritime virksomheten langs Vestlandskysten.
- Det er fremfor alt her det virkelig gjøres et arbeid i Norge i dag, sier professor Ivar Frønes.
Kamp om hendene
Nær halvparten av alle bedriftene innenfor bygg og anlegg har ledige stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer, viser det siste Næringsbarometeret for Hordaland. Og mens behovet for håndverkere ser ut til å ha passert toppen, tror ekspertene det vil holde seg høyt i årene fremover.
- Selv om veksttakten flater noe ut, forventer vi et fortsatt stramt arbeidsmarked. Stadig flere virksomheter møter utfordringer knyttet til eldrebølgen, sier direktør for marked og samfunn i NAV, Kenneth Stien.
Diskuter denne saken
Innsendt av Dessillusjonert byråkrat, 26.05.2008 12:19:11
Jeg har tatt en lang og upraktisk utdannelse. Nå sitter jeg på et kontor dag ut og dag inn og jobber med kompliserte og akk så kjedelige spørsmål sammen med akk så kjedelige kolleger. Ikke tjener jeg no særlig heller. Men angrer det gjør jeg. Skulle heller blitt fisker eller dykker eller noe anna gøy.
Innsendt av Hans Andersen, 26.05.2008 01:08:04
Ikke noe overaskele at ungdommen skyr kroppsarbeid. Ungdommen er nog mye mere 'tailltat' enn før i tia.
Hva med å bruke våre nye (arbeidsledige) landsmenn da. De klager jo støtt på at de ikke får seg arbeid. Eller er dette for skittent og hardt for dem? Både de selv og venstresia sier jo at de er en resurs for landet vårt.Innsendt av Led Z, 26.05.2008 09:30:17
Hvis du ser deg om så er det takket være folk fra andre land vi klarer å få hjulene til å gå rundt. Fordi nordmenn er blitt for rike og fine til å gjøre praktisk arbeid.
Restaurantbransjen er et godt ekesmpel. Hadde det ikke vært for innvandrere så hadde vi blitt nødt til å klare oss med veikromat på restaurantene (les: tørr chips og thousend island). Dvs; det hadde vel kun eksistert veikroer.Jeg ser at innvandrere ofte har den arbeidslysten og initiativet som vi hadde for noen generasjoner siden.Innsendt av Stolt alenemor, 26.05.2008 08:57:39
Ganske lavpanna kritikk av deg om våre nye landsmenn. Vet ikke hvor du bor men her i byen ser jeg da ofte at de tar jobbene våre bortskjemte innfødte landsmenn ikke vil ha? Det være seg vaskejobber, kjøre søppelbil, jobber døgnet rundt på kafeer og pizzarestauranter, står i oppvasken på hoteller og restauranter, kassa på Prix og Lidl...osv osv!!! Sånn sett så er mange av dem en ressurs ja. For det de da gjør er viktige jobber som vi ikke vil ha fordi det er undervurderte jobber som blir sett ned på av snobber og bortskjemte ungdommer OG VOKSNE..!!! Du er vel en av dem ser det ut for..?
Kom deg ned fra din høye hest og ikke kritiser folk før du vet fakta.Jeg er godt voksen og ser til tider mangel på oppførsel fra "reinhekla" norsk ungdom som ikke gidder å jobbe, ikke gidder å yte noe, ikke gidder å hjelpe. Hvorfor er de slik? JO....fordi de ikke trenger det. Fordi foreldrene mener at de gjør dem vondt om de stiller krav til dem. Fordi norsk ungdom generelt får det de ber om uten å gjøre noe tilbake.Hilsen ei som har jobba siden hun var 14 år og gått skoler og tatt en utdanning finansiert med jobbing..!!! Og som også har fått barna sine til å gjøre det samme.Innsendt av posse, 26.05.2008 08:48:10
Forstår ikke hvorfor det skal rakkes ned på ungdommen hele tia.Masse flott ungdom som jobber idag.Mange jobber ved siden av at de går skole.Ungdommen er absolutt ikke mere tailtjat enn før i tia.Du skriver om våre nye landsmenn i samme slengen ser jeg at de klager på å ikke få seg arbeid og at du tror de er redd for å få skitt p fingran.Se deg litt omkring,lille venn,så ser du hvor mange som har overtatt dårlige betalte drittjobber.Jo det er mange av våre nye landsmenn det.
Innsendt av Jesp, 25.05.2008 23:34:09
I byggebransjen har det i de siste årene, takket være veldig gode tider for bedriftene, vært mulig å opptjene seg ei rimelig grei årslønn. Forutsetningen er selvsagt at akkorden legges til grunn og at arbeiderne har vært flinke nok og hatt muligheten til å oppnå god akkord på toppen av fastlønn. Fastlønn for håndtverkere ligger på et alt for lavt nivå i forhold til hva andre i samfunnet tjener og de er helt avhengige av denne akkorden for å tjene nok til livets opphold. Det betyr at de også må stå på en de utover det som er vanlig i de fleste andre yrkesgrupper med de helsemessige følgene dette får. Ikke rart mange velger dette bort. Nå er det mangel på snekkere, murere, mekanikere og folk i andre fysiske yrker og da håper jeg at de som driver i denne bransjen sørger for høy nok inntjening til at disse yrkesgruppene kan tilbys ei mere fristende lønn for det arbeidet de utfører. Det vil si at det må bli mye dyrere å få utført håndverkertjeneste og mye dyrere å ha bilen sin på verksted. Timesatsene må nok ligge på rundt 1000 lappen for at bedriftene økonomisk skal være i stand til dette. Mye av dette kan man takke andre kravstore yrkesgrupper for og resten av takken går til stadig mere avgiftskåte politikere som har sørget for at lønnsnivået nå må betydelig opp for veldig mange.
Innsendt av Alfred, 25.05.2008 20:34:48
Jeg gikk almennfag. For å bli utdanna håndtverker nå i ettertid må jeg først ha praksis. Det er det umulig å få. Lykke til.
Innsendt av Tor Hans, 25.05.2008 17:45:17
Problemet er sammensatt men kan løses forholdsvis enkelt. La de som går på skole fortest mulig komme ut i praksis slik at de vet hva som forventes og venter dem. Mange får sjokk etter 2 sløve år på skolebenken, overgangen til yrkeslivet blir for stor, i tillegg må skolen være mer aktiv ovenfor Byggemesterlauget for å fremskaffe lærlingeplasser. Den dagen de fleste øst-europeerne reiser hjem blir det år med oppretting og oppussingsarbeider, så da må vi ha en god norsk arbeidsstokk med tradisjon fra Norsk byggeskikk.
Innsendt av Arne J, 25.05.2008 14:52:25
Det offentlige har sviktet i opplæringen når det gjelder yrkesfagene. Kravene til lærerne må skjerpes. Det nytter ikke bare med teoretisk utdanning, faglærerne må også ha god yrkesmessig bakgrunn.
For å rekrutere slike lærere må lønnsnivået økes til et nivø slik at de velger en faglærerjobb framfor å arbeide i privat virksomhet. Bedriftene må bli flinkere til å ta inn lærlinger og sammarbeide bedre med den offentlige opplæringen.Vi henger igjenfra fortiden med at det er "finere" å ha en kontor jobb enn å ha et teknisk/manuelt arbeid.Dette kan styres med lønn. Mange "hvitsnippjobber" har vært og er overbetalt i forhold til kompetanse som kreves for å bekle jobbene.Innsendt av Ålesund, 25.05.2008 13:07:58
Det er no sjefene og eigarane som kan til at det er en utdøende rase. Dei fleste fåretreker no utenlansk arbeids kraft for dei skal vær så billige og lønnene til dei som har vært med på å oppgarbeide bedrifta står på stedet vil. Jobbet tidligere i en snekker bedrift på sunnmøre og på 3 år fekk vi 3.50, 4.50 og siste året fekk vi 5 krone. dei vi sammen lignet oss med var rørlegger og elektrikere som var på arbeidplassane vi jobba på.Dei fekk i gjennomsnitt ca 17 kroner pr.år. Er det rart vi ser oss etter nye jobber. Eg har starta og etterutdane meg for å kome bort frå det. Og eg håper at dei ansvarlige for dei forskjelige bedriftene snart får opp augene
Innsendt av Terje nilsen, 26.05.2008 08:03:11
Hadde jeg fått 5 kroner året tror jaggu jeg hadde etterutdana meg jeg åsså! ;)
Innsendt av Trygve, 25.05.2008 12:50:28
Her fremheves punkter jeg tror flere tenker på. Bra skrevet. Men litt logikkvask på ett sted: "Samtidig går den reelle arbeidstiden ned, på tross av alt vårt fokus på stress og mas." Det er vel ikke riktig å si at det er "på tross av", men heller "som følge av"? Men uansett, bra artikkel!
Innsendt av HAHA, 25.05.2008 12:48:38
I midt-norge er det fulle klasserom, og ikke alle får lærlingeplass, pga at de har nok arbeidskraft.
Innsendt av Aas, 25.05.2008 13:15:38
kom nedover til Møre og Romsdal, her er det godt med arbeids plasser. viss det er i dag dokke vil ha så er det berre å vis interesse. her er det i værtefall nok å ta av
Innsendt av Ufør, 25.05.2008 12:21:38
Det er ikke så rart at ungdommen gir en f... i praktisk arbeid. Med det helsetilbudet vi har i dag og de påståtte sosiale godene du oppnår om du kommer i ulykka, ja da er det på høy tid at hver og en stiller seg spørsmål.
I dag er jeg 55 år, snart uføretrygdet. Hva har jeg igjen for et live med praktisk arbeid?Jo, hodet fullt av smerter som senker livdskvaliteten og muligheten for å leve det livet som de som teoretikerne ser på som en selvfølge.Innsendt av Knut, 25.05.2008 13:10:41
Håper det er lønnsøkning du skriver om her
Innsendt av evakei, 25.05.2008 12:13:14
For å nyte, må en først yte...er det noe som sier
