- Regelverket er så uklart at politijuristene kvier seg for å be retten ta det i bruk. Det mangler en forskrift. Den må på plass, sier Guro Angell Gimse og Julie Brodtkorb i Høyres kvinneforum til NTB.
Gimse, som til daglig er prosjektleder i Konfliktrådet, sier det kun er tre saker der en gjerningsperson er dømt til å gå med omvendt voldsalarm siden ordningen ble innført i 2013, én i Buskerud og to i Sør-Trøndelag.
Speilvending
Høyres likestillingsutvalg og Høyres kvinneforum har tatt initiativet til en politisk uttalelse som vil bli vedtatt under helgens landsmøte på Gardermoen.
Kravet er at regelverket klargjøres og at ordningen forskriftsfestes. På Stortinget er Høyres justispolitiske talsperson Anders Werp klar til å brette opp ermene.
- Mange voldsofre opplever voldsalarm som en ekstra belastning. Det er urimelig at det er de som skal bære byrdene, mens gjerningsmannen kan bevege seg fritt. Å speilvende dette er et viktig prinsipp som har vår fulle støtte, sier han.
Høyre-kvinnene går også inn for at ordningen kan brukes i tilfeller der besøksforbud er brutt eller trusler framsatt, og ikke utelukkende i voldssaker.
Sone
- Mange opplever at besøksforbud brytes. Med en omvendt voldsalarm vil de kunne føle trygghet i sitt eget hjem, sier Gimse.
Ordningen går enkelt sagt ut på at gjerningspersonen får en sender rundt beinet som kobles til en sone rundt offerets nærmiljø. Kommer gjerningspersonen innenfor sonen, vil alarmen gå og politiet komme.
- Prinsippet er at man skal være trygg i eget hjem. Sonen trekkes i hvert enkelt tilfelle og kan utgjøre en hel kommune, sier Gimse.
Da Bergens Tidende i mars 2014 kartla hvor mange voldsmenn som på det tidspunktet var dømt å gå med omvendt voldsalarm, var svaret null. Det har tatt flere år å utvikle alarmen som ifølge avisen kostet 49 millioner kroner.
Statistikken fra politiet viste at det ble utdelt 1.805 mobile voldsalarmer til volds- og trusselutsatte personer i 2013. Samme år ble det inngitt 2.829 anmeldelser for mishandling i familieforhold.