Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil stoppe ufaglært innvandring til Norge.

–Norge kan ikke være et sosialkontor for folk fra alle verdens hjørner. Vi trenger innvandrere som kan et fag, ikke mange som er ufaglærte og som vil havne i Nav-systemet, sier Eriksson.

Han varsler en ny kurs fra regjeringen som skal sikre innvandrere med høyere kompetanse og gi bedre muligheter i arbeidslivet.

–Vi må ta denne debatten nå. Om 10 år vil 17 prosent av alle i Norge være innvandrere. Halvparten av disse vil komme fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. De kommer fra land som har liten relevant kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, i tillegg til språkmessige utfordringer. Dette må vi gjøre noe med, vi må få flere faglærte inn i landet, og færre som ikke er faglærte, sier Robert Eriksson.

Kontroversielt

Eriksson flyr høyt og lavt for tiden. Endringene i Arbeidsmiljøloven er gjennomført, nå har han tatt mål av seg til å endre Nav-systemet. Samtidig klekker han ut planer for å endre arbeidsinnvandringen. De kontroversielle forslagene som Brochmann-utvalget la frem i 2011, hentes på den måten frem igjen.

–Tenk deg en ufaglært sveiser fra Spania som vil ha jobb på Verdal. I dag flytter denne karen til Verdal, søker seg jobb og prøver lykken i Norge. Selv om han ikke får jobb, opparbeider han seg rett til trygdeytelser. I det nye systemet må det bli sånn at disse må søke jobber fra de landene de bor i, og ikke komme hit før de har fått jobb, sier Robert Eriksson.

Flere forskere

Arbeidsministeren sier det blir færre jobber for ufaglærte i fremtiden, og at politikken må dreies slik at det er mennesker som behersker er yrkesfag som kommer til Norge for å søke jobb. Han tenker seg å gjøre det norske arbeidsmarkedet mindre attraktivt for ufaglærte fra utlandet, og mer attraktivt for dem som har et yrkesfag.

–For noen år siden ble en russisk forsker ved NTNU utvist fra Norge og måtte søke seg jobb i Canada. Men det er jo slike arbeidssøkere vi ønsker oss. Vi har allerede iverksatt en rekke tiltak for å gjøre det lettere for arbeidsinnvandrere å kvalifisere seg for det norske arbeidslivet. Denne utviklingen må fortsette, sier Robert Eriksson.

Overskudd på ufaglærte

Statsråden ser for seg å utvide ordningen med aktivitetsplikt for å motta sosiale ytelser gjennom Nav og fortsette utbyggingen av de såkalte SUA-kontorene (servicesenter for utenlandske arbeidstakere). I tillegg mener han åpningen i Arbeidsmiljøloven for mer midlertidig ansettelser er med på å legge forholdene til rette for en utvikling fra ufaglærte til faglærte som kommer til landet for å jobbe.

–Skal vi utvikle samfunnet vårt videre, må vi sørge for at produktiviteten øker. Omverdenanalysen – der vi ser 10 år frem i tid – viser at Norge vil kunne vokse fra 5,1 millioner til 6,1 millioner innbyggere de neste 10 årene. Analysene viser at vi risikerer en overproduksjon av 200 000 mennesker som er ufaglærte og som vil ha store utfordringer med å komme inn i arbeidslivet fordi det blir færre slike jobber. Samtidig trenger vi mange flere faglærte. Det er derfor vi må endre arbeidsinnvandringen til Norge, slik at vi møter disse utfordringene, sier Robert Eriksson.

–På Hitra og Frøya jobber svært mange ufaglærte i fiskeindustrien. Du ønsker ikke flere slike som tar jobber i distriktene?

–I Nav-systemet har vi 80 000 unge mennesker under 30 år som mottar en eller annen form for ytelse. Dette er ufaglært arbeidskraft jeg vil skal ta slike jobber som de på Hitra og Frøya. Svært mange av disse kan jobbe fremfor å motta trygd. Kan de jobbe, så skal de jobbe. Det er målet mitt, sier Robert Eriksson.