I praksis, tenk deg denne situasjonen, en dag med storhandel:
Du går ut av butikken med fem bæreposer mat. Rett utenfor døren kaster du den ene posen rett i en søppelkasse. Som en selvfølge, uten å fortrekke en mine.
Det ville du så klart aldri gjort? Ingen ville det.
Men det er det som egentlig skjer, etter noen dager bare: Vi forbrukere kaster en femtedel av maten vi kjøper. For hver av oss blir det 46,3 kilo i året – eller omtrent 500 pakker kjøttpålegg, skriver Aftenposten.no.
Vi kaster helt spiselig mat, tusenvis av tonn
Vi kaster 350.000 tonn helt brukbar mat i året, ifølge Matvett, matbransjens organisasjon for å begrense matsvinnet i Norge. Matsvinnet fordeler seg slik:
*68.000 tonn i butikkleddet
*60 000 tonn i matindustrien
*2000 tonn i grossistleddet
*231.000 tonn - det er tallet for forbrukerne, altså deg og meg.
Alt er mat som vi uten risiko kunne spist. Helt spiselig mat blir borte i industrien, i butikkene - men først og fremst hjemme hos oss alle.
I verdens rikeste land?! Ja, nettopp.
Med oppgitt og ironisk distanse kan vi si: Og dette skjer i verdens rikeste land, i 2015?
Det har nok nettopp med rikdommen å gjøre. Og andre rikinger er ikke bedre. De rundt 800 millioner menneskene som sulter andre steder i verden kunne blitt gode og mette på bare en tredjedel av den maten vi kaster i Europa og USA
Dette er sammendraget i Tristram Stuarts rapport Waste: Uncovering the Global Food Scandal. Stuart er en internasjonalt anerkjent forfatter som også har fått den norske Sofie-prisen for sitt arbeid mot kasting av mat., viser tall fra FAO, FNs organisasjon for landbruk.
Globalt har FNs organisasjon for landbruk (FAO) beregnet at nesten to milliarder tonn mat aldri havner på en tallerken.
Nå tar flere fatt i problemet
Nå er det flere som ikke lever så godt med dette. Flere instanser, organisasjoner og enkeltmennesker er begynt å gjøre noe aktivt for å bremse kastingen av mat.
I storsamfunnet slår myndighetene seg sammen med matindustrien og dagligvarebransjen. Miljøorganisasjoner tar det opp som en del av klimakampen. De mest aktivistiske forbrukerne forsøker å leve av mat som er gått ut på dato, men likevel er spiselig.
- Matsvinnet er helt klart på vei inn i folks bevissthet, og står høyt på myndighetenes agenda, sier Anne Marie Schrøder i Matvett, som også driver nettjenesten matvett.no som opplysningskontor for en felles front av matprodusenter og butikker.
- Da vi startet opp i 2011 var ikke matsvinn et ord folk kjente til. Mange snakket om matavfall. Men matsvinn er mer dekkende, sier Schrøder.
De plukker søppelposer fra hverandre
Ikke all uspist mat havner i avfallet hjemme hos folk. Spiselig mat blir borte mange steder underveis.
Tallene om vårt private matsvinn, altså kasting, kommer fra Matvett. 231.000 tonn er ikke omtrentlige tall i et regnestykke fra et skrivebord, men hentet bokstavelig og rett ut søppelkassene våre.
Det kalles plukkanalyse. En manuell undersøkelse av søppelposer, som gir en grell sannhet sammenliknet med spørreundersøkelser. En dirty job, og sorteringen utelater for eksempel bananskall og kaffegrut fra fasiten, selv om det også skal i posen med matavfall.
Verdien i kroner er milliarder
I kroner kommer regningen for uspist mat her hjemme på rundt 18 milliarder kroner i året. Tar vi et skråblikk bort på det norske bistandsbudsjettet, er det på rundt 30 milliarder.
Globalt er det regnet ut at prisen på kastet mat er rundt 400 milliarder dollar.
Regnestykket er svært lite lønnsomt også med hensyn til klimaet. 10 prosent av klimautslippet i den rike delen av verden kommer fra produksjon av mat som aldri spises.
Enda mer ulønnsomt er det i klimaregnskapet
Kastingen av mat her i landet tilsvarer et unødvendig utslipp fra 160.000 biler i året.
Kasting av kjøtt og melkeprodukter i britiske og amerikanske husholdninger legger alene og unødvendig beslag på over 80.000 kvadratkilometer landbruksjord, har Stuart regnet ut. Dette er til sammenlikning syv ganger mer enn den årlige nedhuggingen av regnskog i Brasil, der de bruker store deler av arealet til å dyrke soya som skipes til Europa som proteinrikt fôr til nettopp vår voksende kjøttproduksjon.
FAO har i tillegg kontrastert forholdet med at gjennomsnittskastingen per person i USA er 115 kilo, mens det i Afrika Sør for Sahara kastes 6 kilo per person.
Talende for det norske matsvinnet er tallet 160.000. Klimamessig utgjør vårt matsvinn utslippet fra normal kjøring av så mange biler.
Problemet kan løses, uten store vansker
Sånn kan man fortsette å ramse opp, til vi mister matlysten. Men blant flere grunner til å se lyst på det, er at i motsetning til for eksempel krig i Midt-Østen, er dette et problem vi kan fikse ganske omgående.
Vi kan alle bidra - i butikken, hjemme på kjøkkenet og ved søppelkassen.
Det som er «gått ut på dato», er å hive mat på grunn av datomerking. Her er nye regler:
«Best før» betyr ikke mye. Du må lukte og smake for å finne ut av det. Rømme, for eksempel, er god lenge etter at den liksom er gått ut. At det faktisk er lov å selge mat etter at «best før»-datoen er overskredet, sier noe.
«Siste forbruksdag» er mer alvorlig ment. Særlig når det gjelder farseprodukter som pølser, samt fersk fisk og kylling. Sjekk når du handler, og bregne om det er sannsynlig at du klarer å få i deg denne maten tidsnok.