Politikere og fagfolk sto i kø for å si at «sånn kan vi ikke ha det lenger» da Aftenposten i 2009 beskrev hvorfor man bygger hovedveier slik man gjør i Norge.

Professorene Rune Sørensen og Leif Helland fra BI hadde studert det politiske spillet rundt norsk veibygging over en lang periode.

De kunne slå fast at veier ble bygget der dette ga størst politisk uttelling. Sagt med andre ord, veibygging skjer for å vinne velgere lokalt.

Med Norges politiske system er fylker med lavere og spredt befolkning «overrepresentert» på Stortinget. Resultatet var, ifølge Sørensen og Helland, at det ble bygget mest andre steder enn der befolkning og trafikk var størst.

- Glemmer hva som er viktig for Norge

At det skulle bli slutt på denne praksisen ble ikke minst uttalt på den nasjonale veikonferansen i 2012. Her serverte den internasjonale veieksperten Adnan Rahman følgende kraftsalve:

- I Norge mangler dere helt en balanse mellom hva som er viktig lokalt og hva som er viktig for Norge.

Han sa også:

- Det er i beslutningsprosessene dere trår feil. Gevinstene ved langtidsinvesteringer i de store transportårene, økonomisk og sosialt, tas ikke med.

Studerte 83 hovedveiprosjekter 2010-2019

Men førte all denne oppmerksomheten til at endret veibygging?

Ikke i følge forskerne Thor-Erik Sandberg Hanssen (36) og Finn Jørgensen (64) ved Handelshøgskolen, Universitetet i Norland.

De har studert 83 forskjellige riksveistrekninger i Norge for perioden 2010-2019, altså utbygde og planlagte veistrekninger.

For denne perioden har staten satt av 322 milliarder kroner til riksveier, jernbane og sjøtransport.

Her er tre av hovedfunnene de har gjort:

*Det investeres mest i riksveier i fylker som i forhold til innbyggertallet er overrepresentert på Stortinget.

*Det tas i liten grad hensyn til forventet trafikkvekst. Det investeres altså ikke mer i riksveier hvor det forventes kraftig trafikkvekst.

*Det investeres ikke nødvendigvis mer i riksveier som er farlige og «miljøfiendtlige».

Funnene, som forskerne har tatt kontakt med Aftenposten om, er også gjengitt i bladet Samferdsel.

- Tar taktiske hensyn eller er opptatt av distriktspolitikk

- Det investeres altså forholdsmessig mest i hovedveier andre steder enn der behovene ut fra størrelse på befolkning og størst trafikkvekst?

- Ja, dette kan tolkes slik. Men veier er jo også viktige i fylker med mer spredt befolkning, der de er hovedårer, sier Finn Jørgensen.

- Og det er fortsatt slik at lokalpolitiske hensyn dominerer norsk hovedveibygging?

- Ja. Vi ser to mulige forklaringer til dette: Politikere tar taktiske hensyn, de tenker som partistrateger, eller de holder uansett fast ved distriktspolitikk, sier Jørgensen.

- Og det er slik at det ikke tas hensyn til forventet trafikkvekst?

- Ja. Enten tror ikke politikerne på prognosene, eller de velger å se bort fra dem, sier Thor-Erik Sandberg Hanssen.

De to forskerne slår fast at veier med stor trafikk blir prioritert. Men at det alt i alt går størst summer til de viktigste riksveiene forrykker ikke konkusjonen om at det investeres mest i fylker som i forhold til innbyggertallet er overrepresentert på Stortinget.

«Når alt annet er likt, blir det (…) investert mest i riksveier i de fylkene som har færrest stemmeberettigede bak hver representant på Stortinget,» skriver de to i Samferdsel.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen: Forskerne har rett

Aftenposten har konfrontert statsråd Ketil Solvik-Olsen med det Hanssen og Jørgensen har funnet ut.

- Dette er riktig observert, sier han.

- Hvorfor klarer man ikke å endre på dette?

- Også i mer grisgrendte strøk er det viktig å knytte sammen regioner. Noen vil si at en vei som E134 ikke er så viktig, fordi det ikke bor så mange her. Men for dem som bor langs veien, og for regionen, er en viktig.

- Nasjonal transportplan 2010-2019 ble vedtatt da de rødgrønne hadde flertall. Men har ikke dere lovet en annen kurs?

- Vi har sagt at vi skal vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet mer. Altså nytteverdien av veiene. Der det skal tas hensyn både til befolkning og næringstransport. Vi vil bygge der kapasitetsbehovet er størst, køene lengst.

- Folk vi se endringer her?

- Det er i hvert fall min målsetting, sier Solvik-Olsen.

Nasjonal transportplan for årene 2010-2019 ble vedtatt da de rødgrønne hadde rent flertall på Stortinget.