Det mener postdoktor Rune Jonassen ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

På tross av betydelig satsning på behandling mot depresjon, har det vist seg vanskelig å finne frem til medisiner eller terapiformer med tilfredsstillende og varig effekt, skriver Aftenposten.no.

Bare rundt en tredjedel av pasientene som tar antidepressive medisiner har en reell virkning av dem.

Gjennom å undersøke hvordan hjernen bearbeider følelser, jobber Forskningsgruppe for klinisk nevrovitenskap ved Psykologisk institutt med flere prosjekter for å finne ut hvordan behandling mot depresjon kan bli bedre, og mer tilpasset den enkelte pasient.

Født med genetisk sårbarhet

Hvilke mekanismer i hjernen har med utvikling av depresjon å gjøre? Og hvilke mekanismer er involvert i behandling av depresjon? Det er blant spørsmålene forskerne prøver å finne svar på.

- Selv om rundt to tredjedeler av oss bærer på sårbarhetsgener for depresjon, er det ikke flere enn 15-25 prosent som får depresjon en eller annen gang i livet.

Dette skyldes et komplisert samspill mellom flere faktorer, blant annet knyttet til hvordan man mestrer stress, sier Rune Jonassen.

Skanner hjerner på forsøkspersoner

I MR-maskinen på Rikshospitalet skanner forskerne hjernen hos både friske personer og de som har hatt en depresjonshistorie.

De vil finne ut hvordan personer med ulik form for sårbarhet reagerer på å bli utsatt for stimuli som påvirker hjernen på bestemte måter. Denne kunnskapen brukes igjen i forsøk på å trene opp hjernen til å kompensere for sårbarhet, og dermed unngå depresjon.

Vil trene folk bort fra negativ oppermerksomhet

Et stort prosjekt med 400 forsøkspersoner tar nå sikte på å forebygge depresjon ved å trene deltagerne bort fra automatisk å rette oppmerksomheten mot negative inntrykk. Metoden ser ut til å gi kontinuerlig næring til mer positive tanker og følelser, og kan dermed forhindre nye episoder med depresjon.

- Vi kjenner ikke konkret effekten av slik trening ennå, siden prosjektet ikke er avsluttet, sier Jonassen.

Flere former for sårbarhet

- Det vi vet fra hjerneforskning på dette området, er at flere former for sårbarhet kan føre til depresjon. Eksempelvis kan en type gjøre at man er spesielt sensitiv overfor omgivelsene og oppmerksom på farer rundt seg. Andre varianter går på regulering av følelser, det å tenke annerledes og fleksibelt.

Mange former for sårbarhet kan ende opp med en depressiv lidelse, men av helt ulke grunner, sier Jonassen.

Krever forskjellig behandling

Et sentralt poeng i forskningen er at pasienter med ulike former for depresjon vil kreve helt forskjellig behandling. Mens noen former vil  reagere best på kognitiv terapi, som går ut på å endre tankemønstre, vil andre reagere bedre på terapi som fokuserer direkte på følelsene, for eksempel noen former for psykodynamisk terapi. De mest brukte gruppene av antidepressiv medisin har som formål å dempe negative følelser.

Forskerne håper at man i nær fremtid kan finne verktøy som gjør at man enkelt kan screene pasientene, finne depresjonstypen og tidlig finne ut hvem som har best effekt av hvilken behandling.

Noen tåler dårlig stressende livshendelser

Jonassen og hans kolleger har over en årrekke forsket spesielt på gener som regulerer signalstoffet serotonin i hjernen. Genet er tett knyttet til aktiviteten i sentrale hjernestrukturer som hjelper oss å legge merke til ting i omgivelsene som er følelsesmessig relevante, både positive og negative ting.

- Genet er også involvert i hjernens evne til å være mottagelig for endringer. Det gjør at mennesker med den spesifikke varianten av genet er mer sårbare enn andre for å utvikle depresjon når de utsettes for stressende livshendelser, forklarer han.

Håper funn tas i bruk i behandling

Forskningsgruppen, som ledes av professor Nils Inge Landrø, har nylig mottatt støtte fra både Helse Sør-Øst og Norges forskningsråd for å forske videre på utvikling av og behandling av depresjon

- Vi håper at kunnskap fra basal hjerneforskning i større grad kan oversettes til klinisk behandling, sier Jonassen.- Dette krever mer presis diagnostikk og tilgang til ulike behandlingsmetoder.

Psykiatriforeningen: - Ikke nok tid

- Det er ikke fremmed for fagfolk som jobber klinisk at behandling mot depresjon bør tilpasses den enkelte. Men sentrale helsemyndigheter er opptatt av at man bruker evidensbasert behandling, altså den som statistisk sett virker best på flest personer, sier leder i Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem.

- Det tas liten høyde for at man bør kartlegge godt nok før man går i gang, og det legges i liten grad opp til at man trenger å bruke tid, sier hun.

- Må fremdeles prøve oss frem

Bergem sier at man dessverre ikke har kommet lenger når det gjelder medikamentell behandling av depresjon enn at man må prøve seg frem og se hvem som responderer på medisinene.

- Det ville vært et stort fremskritt om man ved hjelp av en test kunne vite på forhånd hvem som ville ha nytte av antidepressiva.

- Hjernen er ikke alene

Bergem påpeker at det er to syn innen psykiatrien på retningen fremover.

- Noen mener hjerneforskning og ny biologisk kunnskap vil få stor betydning, andre mener folks totale livssituasjon og sosiale nettverk vil være like avgjørende for psykisk helse. Man lever ikke alene med sin egen hjerne - begge deler vil være viktig, mener hun.

- Bedre å velge noe man kan godt

- Er du enig i at terapeuter ikke tar hensyn til hvilken terapi som virker best på den enkelte pasient, men velger det man kan best og foretrekker selv?

- Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det. Men vi kan heller ikke forvente at en terapeut kan 50 forskjellige terapimetoder. Hvis man for eksempel kan kognitiv terapi godt, er det bedre å velge det enn en metode som man ikke behersker like bra, sier hun.