Det sier journalist og forfatter Øyvind Strømmen, ekspert på ekstremisme.
Som samfunn har vi ikke tatt hele oppgjøret med holdninger Anders Behring Breivik ikke er alene om, mener Adresseavisens politiske redaktør Siri Wahl-Olsen.
- Det er ganske komfortabelt for oss å tenke på galskap og andreaspekter, enn på det som er politisk opp i dette, sier Øyvind Strømmen.
- Det tjernet av ideersom Breivik har drukket fra, og som fortsatt er der, er det ikkehan selv som har kokt i hop.
- Et minefelt
Han betegner det å bevege seg nærmere inn på detpolitiske og ideologiske aspektet som et minefelt.
- Der Breivik har funnet ideene sine, harandre også funnet lignende ideer, noe som ikke nødvendigvis gjørdem til voldsmenn. Det er vanskelig å ta en debatt der noen kanføle seg klistret opp til en massemorder. Det er noe av grunnen tilat man ikke har gått grundig inn i dette, mener Strømmen.
Strømmenhar vært en sentral debattant etter terrorangrepet der 77 personermistet livet i Regjeringskvartalet og på Utøya.
- Vi har ikke tatthele oppgjøret. Det er mye vi kunne diskutert grundigere. Samtidiger det kanskje ikke så rart. Det finnes et metningspunkt isamfunnet på hvor mye av dette hatet og tankegodset man kanforholde seg til.
- Vi må skjerme oss som samfunn?
- Til en vissgrad. Det er nok mange som ikke har lyst til å gå for tett inn pådette.
- På grunn av ubehaget?
- Det kan være ubehag, det kan væreukomfortabelt. Når det kommer et terroranslag fra «innenfra», nårterroristen er «en av oss», blir det ofte debatt om psykologi ogdiskusjon om oppvekst og personlige forhold. Disse tingene ergjerne lettere å snakke om enn det politiske. Det blir merkomfortabelt å forholde seg til brister i hans personlighet, dablir det mer som en naturkatastrofe. Slik var det også Oklahomacity-bombingen i USA, der det ble et stort fokus på samhold ogkjærlighet, sier Strømmen.
Brox: - En balansegang
- Jeg opplever atvi tok et bredt oppgjør med Behring Breiviks holdninger iforbindelse med 22. juli-rettssaken, sier Høyres Yngve Brox.
- Somsamfunn debatterte vi veldig mye av det han sto for, og jeg tenkerat det er grenser for hvor mye oppmerksomhet man trenger å gi enenkeltekstremist og hans prosjekt. Men holdningene Wahl-Olsen erbekymret for, må vi debattere om og om igjen. De mest sentraleverdiene vi hegner om som majoritet, må vi jobbe for, sierkommunalråden.
Men, det er en balansegang, mener han:
- Den storekompakte majoriteten i Norge verken står for eller lefler med slikeholdninger. Det er noe av det som gjør dette komplisert, når vi vetat et lite mindretall står for denne kvinnefiendtligheten,islamfiendtligheten og hatet mot det mangfoldige samfunnet. Detblir kanskje litt for lett å gi dem for mye oppmerksomhet. Men jegdeler Siri Wahl-Olsens frykt for å ikke å gjøre det nok ihverdagen. En lærdom etter 22. juli er at disse spørsmålene må være del av en kontinuerlig debatt som vi må ta.
For nært terroren
Kommunalråd Geir Waage (Ap) i Trondheim mener på sinside at Wahl-Olsen «treffer spikeren på hodet».
- Hvorvidt vi erblitt mer bevisst det, eller om det har økt vet jeg ikke, men desiste fire årene grumset i nettdebatten eskalert, mener han.
- Detbarnemorderen gjorde på Utøya kom ikke fra ingensteds hen. Han harikke skapt bildet i et vakuum.
- Hvorfor mener du vi ikke har tattet endelig oppgjør med holdningene?
- Det har bare gått fire år, sådet er fortsatt nært på oss. Det har vært gjort forsøk på å sette igang debatten, men jeg opplever at holdningsdiskusjonene rundtdette har dødd ut hver gang. Det drukner i alt annet.
- Har derepolitikere gjort nok for å ta tak i dette selv?.
- Jeg synes viforsøker å møte holdningene, men dette er en hårfin balansegang forArbeiderpartiet. Mange har vært opptatt av at man ikke skal blioppfattet som at man bruker dette politisk. Det har vi ingen ønskeom, sier Waage.
