I kveld kan du oppleve et sjeldent astronomisk fenomen: blåmånen.

Blåmanen kan du bare oppleve hvert andre eller tredje år.

Den er opphavet til Elvis-klassikeren «Blue moon» og det engelske uttrykket «once in a blue moon».

Men hva er egentlig en blåmåne?

– Når det er to måner i én kalendermåned, er den andre månen en såkalt blåmåne, sier daglig leder ved Solobservatoriet på Harestua, Turid Næss til Aftenposten.

Se også: Filmet spesielt værfenomen på Hitra

Fenomenet blåmåne

Sist gang det var blåmåne var 31. august 2012. Neste gang vil mest sannsynlig bli en gang i 2017 eller 2018.

Men fenomentet blåmåne har ingen ting med fargen blå å gjøre.

– Månen er ikke blå, dessverre. Månen skifter farge basert på hvor den befinner seg på himmelen, og reflekterer lyset fra solen. Avstanden til jorden varierer naturligvis og det påvirker også fargen. Derfor er månen rød ved solnedgang, sier Næss til avisen.

Men hvis du er veldig heldig kan månen faktisk være blå, da skyldes det partikler i verdensrommet. Det kan skje i forbindelse med en vulkansk eksplosjon.

Se NASAs forklaring på begrepet her.

Les også: Sjekk dette værfenomenet

13 fullmåner i året

Månen bruker et sted mellom 29 og 30 døgn på reisen rundt jorden. En slik reise kalles en lunasjon. Flere av kalendermånedene er litt lengre enn én lunasjon, og derfor kan et år noen ganger ha 13 fullmåner. Det betyr at én kalendermåned har to fullmåner.

Betegnelsen «blåmåne» ble introdusert av Maine Farmers' Almanac en gang på 1800-tallet, skriver astronomen Stuart Clark på The Guardian.

Se også: - Et spesielt «værfenomen» i Trøndelag