Så langt har bare tre kommuner bitt på Regjeringens agn og sagt at de vil slå seg sammen. Dermed får Norge 426 kommuner, i stedet for dagens 428, skriver aftenposten.no.

- Fortsatt foregår det forhandlinger landet rundt, men hvordan reagerer statsministeren dersom vi fortsatt har over 400 kommuner etter at prosessen er over?

- Nei, det vil være for få sammenslåinger, selvfølgelig. Derfor mener jeg det er viktig at vi som nasjonale ledere minner om det store bildet.

Med «nasjonale ledere» mener hun Arbeiderpartiets ledelse. I sommer har særlig nestleder Helga Pedersen kritisert regjeringens reformprosess, blant annet i Dagens Næringsliv. Det misliker statsministeren:

- Vi gjør jo ikke dette bare på gøy. Det er for å sikre velferdssamfunnet vårt i fremtiden. Det er viktig å huske at en tredjedel av landets kommuner har under 3000 innbyggere. Og over halvparten har under 5000.

For å oppnå at antall kommuner reduseres til 400, må minst 50 kommuner slåes sammen. Det vil si hver niende kommune.

Smått er ikke godt

Hun mener at kommunene må ha en viss størrelse for å ha kompetansen som skal til for å gi et ansvarlig tilbud. For eksempel er det ikke lenger kommunale gamlehjem, men sykehjem der mange av pasientene er så dårlige at de for noen år siden ville ligget på sykehus. Barnehagene er ikke lenger et sted der man oppbevarer de små mens foreldrene er på jobb, men et sted for utvikling og pedagogiske tilbud.

- Er det de små kommunene som er problemet?

- Det er to dimensjoner. De små kommunene må ha kompetansen for å hjelpe dem som trenger det. Og ser du på tallene, er det de mindre kommunene folk flytter fra.

Den andre dimensjonen er de store kommunene, der det må planlegges for boliger, næringsutvikling og transportårer. I dette arbeidet kan kommunegrenser lett bli et hinder, sier statsministeren.

Ønsker drahjelp

Regjeringens håp er å ha en ny kommunestruktur klar for stortingsvedtak i 2017. Kommunene som er klare til å slå seg sammen da får en solid økonomisk belønning.

Men Solberg vil ikke svare direkte på om hun føler at Ap-ledelsen vanskeliggjør prosessen:

- Jeg har ikke tenkt å bruke tid på å karakterisere Arbeiderpartiet. Jeg tror at de egentlig mener det samme som oss, men at de har kommet litt skjevt ut fra hoppet. Den kortsiktige fristelsen til et stikk til regjeringen, kan bli større enn ønsket om en reform de egentlig er for.

Hun mener at Pedersen og resten av Aps stortingsgruppe er valgt på et program som har sterkere formuleringer om behovet for kommunereform enn Høyres program. Og hun mener at Regjeringen har kommet Ap i møte på mange områder som var viktig for partiet.

- Jeg har fortsatt stor tillit til at Ap egentlig ønsker seg denne kommunereformen og mener den er viktig, det er i hvert fall det Ap jeg har kjent i alle de årene jeg har vært politisk aktiv.

Derfor mener hun at Arbeiderpartiets ledelse må slutte å snakke om prosessen, og i stedet bidra til å snakke om behovet for sterkere kommuner.

Taus om pisk

Kommunene som er klare for sammenslåing i 2017 får det statsministeren selv kaller gulrøtter. Men hun avviser blankt å svare på hva som skjer etterpå.

I april sa Aps landsmøte at ingen kommuner skal slås sammen med tvang, uansett hvilket behov rikspolitikerne mener at det er. Solberg avviser blankt å svare på spørsmål om hva som skjer med enkeltkommuner som nekter selv om alle naboene vil fusjonere.

- Du kommer ikke til å få meg til å svare på hva som skjer etter fristen, for det har vi ikke diskutert. Nå har vi en situasjon hvor det er viktig at vi skal ha frivillighet.