Da gisselsituasjonen ble kjent onsdag kveld, opplyste statsminister Erna Solberg (H) om at gisseltagerne har stilt flere krav og krevd betydelige summer av Norge for å frigi Grimsgaard-Ofstad. Det er det ikke aktuelt for Regjeringen å innfri, sa statsministeren.

Seniorforsker Morten Bøås ved NUPI mener Regjeringen har få muligheter, skriver Aftenposten.no.

- Vi må akseptere at det kan være begrenset hva norske myndigheter kan gjøre i denne situasjonen. Verktøykassen er liten, og det er begrenset hva Norge kan oppnå alene. Men det er også begrenset hva våre tradisjonelle allierte kan bidra med, sier han.

IS har tidligere vist seg svært vanskelige å forhandle med i gisselsituasjoner. Ifølge Bøås har de ved flere anledninger også forhandlet videre om personer de allerede har tatt livet av.

- Gitt IS' behandling av gisler, er det et spørsmål om hvor troverdige de i det hele tatt er som forhandlingspart, sier forskeren.

- Hvilket handlingsrom finnes for norske myndigheter?

- De må se om det er mulig å etablere en eller annen form for kanal gjennom mellommenn, som kan be om nåde for gisselet. Det er ikke så mye annet man kan gjøre. De kan også bruke det utenrikspolitiske apparatet i diplomatiet. Men erfaringer har vist at IS er lite lydhøre.

Militær løsning lite sansynlig

Tidligere har det blitt gjennomført vellykkede militære operasjoner for å hente ut vestlige gisler i blant annet Somalia og Jemen. Bøås tror det er lite realisme i en slik løsning nå, men påpeker at det til syvende og sist er opp til norske myndigheter å ta den avgjørelsen.

- Holdes gisselet i sentrale IS-områder i Syria, er mulighetene svært små. Vi har ikke sett forsøk fra land som er sterkere enn Norge militært på å frigjøre gisler. I alle fall ikke forsøk som er offentlig kjent. Hadde de lykkes, ville vi kjent til det.

Heller ikke Helge Lurås ved Senter for internasjonal og strategisk analyse tror en militær løsning er sannsynlig.

Det har vært gjort forsøk på det fra andre land, men ikke vellykket. På den andre siden har USA gjennomført et raid i Syria hvor de tok en IS-kommandant til fange. Så de har vært inne, satt spesialstyrker på bakken og hentet ut folk. Men ikke gisler, påpeker Lurås.

Løsepenger via tredjepart?

Hverken Norge eller andre vestlige land er villige til å betale løsepenger - offisielt.

- Det er ingen vestlige land som innrømmer at de betaler løsepenger. Resonementet er at signaleffekten ved å betale løsepenger kan føre til at man blir mer utsatt for gisseltakinger i fremtiden. For individene som sitter i fagenskap, er det en mager trøst, sier Bøås ved NUPI.

Muligheten er likevel der. Det har ved flere anledninger skjedd at løsepenger er blitt betalt av eller gjennom ikke-statlige aktører.

- Det finnes tilfeller av det, også hvor det har vært islamister som var gisseltagere. Mulighetene for det er vanskelig å si noe om. Men siden IS krever penger, kan det være en mulighet der, sier Bøås.

Forskeren er usikker på hva det betyr at IS selv valgte å gå ut med bilde og opplysningen om at gisselet finnes, etter å ha holdt det hemmelig i mange måneder.

Stein Erik Mauseth, tidligere leder for politiets krise- og gisselforhandlertjeneste, mener det er foruroligende at IS offentliggjorde gisselet. Det kan tyde på at en grense er overtrådt, tror han.

- Neppe noen direkte kontakt

Mauseth tror all kontakt med IS skjer gjennom mellommenn.

- Forhandlerne kommuniserer gjerne via tredje-, fjerde-, femte-, sjetteperson og så videre. De har et godt kontaktapparat og nettverk som de benytter seg av, sier han.

Han mener norske forhandlere tidligere har vist seg svært dyktige.

- De har kontakter over hele verden, og samarbeider på tvers av landegrensene. Norske forhandlere er i verdenstoppen når det gjelder å løse situasjoner, og Utenriksdepartementet er fornøyd med den jobben de gjør, sier Mauseth.

Muligheten for å på virke IS gjennom regimer eller innflytelsesrike personer som står dem nær, er samtidig liten.

- IS er ikke i lommen på noen stat. Andres innflytelse på dem er begrenset. Det gjelder selv for dem som har bidratt til at IS i dag finnes, sier Helge Lurås.

NUPI-forsker Morten Bøås. Foto: NUPI/Christopher Olsson