Politikerne som er opptatt av at elevene skal lære mer matematikk i skolen, bør også engasjere seg i fagets innhold, sier lektor Per Ødegaard.
Endret: 22.03.2009 kl. 20:54
Han har nylig utgitt en bok der han på en humoristisk måte retter kritikk mot matematikkfaget slik det undervises i skolen i dag. Han kommer også med forslag til endringer.
Han er opptatt av at elevene skal kunne bruke faget i praktisk virkelighet.
- I dag er det mange som ikke forstår hva de lærer eller hvorfor de skal lære det, sier Ødegaard, som i 40 år har undervist både elever og kommende lærere. I dag underviser han voksne elever ved Nygård skole i Bergen.
Gruer seg
I boken «Kan vi dele tall slik vi deler epler?» viser Ødegaard en rekke eksempler på at elevene lærer matematikk som en teknisk ferdighet, uten å forstå hva de kan bruke det til.
For mange elever er også matematikk et fag de gruer seg til. Ødegaard forteller i boken fra sin egen skoletid om elever som ble trukket fram til tavla til spott og spe fordi de ikke skjønte noe av de matematiske formlene som sto der.
- Jeg tror ikke det lenger er slik at elever blir hengt ut foran klassen. Men det er nok mange som gruer seg for matematikktimene fordi de ikke forstår det de skal lære der. Vi har beholdt for mye av teorien fra den gamle realskolen. Vi må knytte faget til elevenes hverdag og skape spenning rundt faginnholdet, sier Ødegaard.
Praktisk nytte
Han viser til at matematikk er nyttig og nødvendig i en rekke daglige sammenhenger. Det er dette elevene må få forståelse av.
Selv tok han en gang med seg en klasse for å måle farten på biler som suste forbi skolen. Elevene hadde klaget på råkjøring, og Ødegaard viste dem hvordan de kunne måle opp en strekning og ta tiden som bilene brukte. Dermed kunne de finne hvor mange som kjørte for fort.
Elevene gikk inn for oppgaven med liv og lyst, men tilbake på skolen fikk Ødegaard klager fordi han hadde forlatt klasserommet og pensum.
Meningsfullt
Ødegaard mener eksamen og karakterer i matematikkfaget i grunnskolen bør erstattes av vurderinger og bestått/ikke bestått. I dag styres undervisningen altfor mye av oppgaver og eksamen.
Han kan tenke seg faget bygget opp av moduler der elevene må oppnå bestått for å komme videre til neste modul. Faget må legges opp slik at alle kan klare bestått. De flinkeste må i tillegg få egne utfordringer av læreren.
- Det viktigste er at alle kan få arbeide med meningsfulle oppgaver, sier Ødegaard.
Foreldrene
Ødegaard oppfordrer foreldrene til å engasjere seg, og sammen med elevene ta kontroll over skolematematikken.
- Lærerne er det ingen som hører på, sier han spøkefullt, men med en alvorlig undertone.
Han kritiserer at stadig nye lærerplaner har snudd opp ned på undervisningen de siste 40 årene. Stadig nytt innhold og endrede krav har skapt uro og usikkerhet om innholdet i faget.
- I Finland, der det hevdes at elevene er så mye bedre i matematikk enn i Norge, gjør man bare justeringer i læreplanene. I Norge har vi hatt omfattende endringer flere ganger. Det har blant annet den konsekvens at foreldre og besteforeldre ikke kan hjelpe barna med matematikken fordi faget er så forskjellig fra den gang de gikk på skolen.
Endringer
Ødegaard har arbeidet for å få til endringer i matematikkfaget i mange år. Nå håper han boka kan bidra til debatt og endring.
- Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger, både fra tidligere elever, lærere og politikere. Nå håper jeg politikerne som sier vi trenger mer matematikk i skolen, også vil engasjere seg i fagets innhold i valgåret.
