- Fremgangen på denne, og flere andre målinger i det siste, skyldes en klar og tydelig linje fra partiet i kombinasjon med en regjering som over tid har vært den mest sentraliserende vi har opplevd i nyere norsk historie. Vi opplever et angrep på strukturene som holder Distrikts-Norge oppe. Senterpartiet er opptatt av å bygge en sterk nasjonalstat og et godt demokrati.

Sp øker mest

Slik kommenterer nestleder i Sp, Ola Borten Moe, tallene i meningsmålingen Respons Analyse har utført for Adresseavisen, Aftenposten og Bergens Tidende. Tallene viser at Sp går frem to prosentpoeng siden målingen i forrige måned, og 3,6 prosentpoeng siden valget i 2013. Dersom denne målingen hadde vært valgresultatet ville Senterpartiet fått 16 representanter på Stortinget.

Frp er partiet som går mest tilbake. Oppslutningen i februar er på 13,4 prosent, en nedgang på to prosentpoeng siden januar og 2,9 prosentpoeng lavere enn valget i 2013. Frp ligger nå an til 24 stortingsrepresentanter, fem færre enn forrige valg.

Erna til angrep

Denne uka gikk statsminister Erna Solberg til angrep på Senterpartiet og mente partiet utnytter folks uro og tegne skremmebilder. Partiet har i det siste måtte tåle kritikk om at de beveger seg i en mer populistisk retning og at partiet dyrker nasjonalismen for å oppnå større oppslutning blant velgerne. Ola Borten Moe lar seg ikke skremme av nasjonalisme-stemplet.

- Nasjonalisme på norsk har lenge vært en positiv kraft i norsk historie. Den har vært en del av et frigjøringsprosjekt helt siden 1800-tallet, og har vært en del av en allianse mellom oss og deler av arbeiderbevegelsen. Den norske nasjonalismen har vært en åpen og inkluderende kraft. Når høyresiden trekker frem nasjonalismekortet, for å plassere oss sammen med de kreftene vi fant i Tyskland på 30-tallet, så er det en ufin hersketeknikk som de bør holde seg for god til. Det korrekte er at den sammenligningen stemmer med høyresiden og ikke med oss, sier Borten Moe.

Ikke negative strømmer

Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, stiller seg uforstående til påstandene om at Senterpartiet rir en populistisk bølge.

- Vi, i likhet med 70 prosent av det norske folk, er mot norsk medlemskap i EU. Vi ønsker en nasjonalstat som bygger opp under et liberalt demokrati. Jeg kan ikke se noen negative strømninger som bygger under at vi rir en populistisk bølge, sier Marit Arnstad.

De to Sp-toppene er svært tilfreds med at pilene peker oppover for partiet nå, og mener alt tyder på at valget i 2017 skaper et regjeringsskifte. De har registrert kritikken fra ulikt hold mot partiets linje, men mener at den ikke representerer noe nytt innhold eller retorikk fra partiets tillitsvalgte.

Marit Arnstad lover en ny politisk kurs etter valget dersom det blir regjeringsskifte.

- Vi forventer oss mange tøffe angrep i valgkampen. Folket føler i økende grad at de ikke lenger blir tatt på alvor og lyttet til, sier Arnstad.

Umyndiggjøring

Ola Borten Moe forklarer hovedårsaken til medvinden med at velgerne opplever en regjering som foretar en voldsom oppbygging i statsbyråkratiet og en utvikling som umyndiggjør lokalsamfunn og enkeltmennesker.

- Ulvedebatten er det siste eksemplet på det. Jeg ser statsminister påstår at denne regjeringen har vært en stor suksess for distriktene. Ser man denne målingen og flere andre de siste ukene så er det åpenbart ikke noe som tyder på at folket mener det samme. 126 tjenestesteder for politiet legges ned og folk opplever at kommunene som ikke gjør som regjeringen vil rundt kommunesammenslåing skal få kutt i overføringene. Vi har fått et stortingsflertall som har innført prinsippet om at kommunale tjenester skal avhenge av at kommunene er enige med regjeringen. Vi skal ikke videreføre dette, høyrekommuner skal i fremtiden få like gode tjenester som andre kommuner, sier Ola Borten Moe.

Distrikt på dagsorden

Valgforsker Bernt Aardal mener det ikke nødvendigvis er Sp, men gjerne Frp, som tjener på de politiske strømningene vi ser både i Europa og ellers i verden. Aardal peker heller på historikken for å forklare Senterpartiets oppgang.

- Ved flere valg har 1/3-del av velgerne gitt uttrykk for at Senterpartiet har den beste distriktspolitikken. Men problemet er at distriktspolitikken ikke har vært høyt oppe på dagsorden. Nå er den det, og man trenger derfor ikke fancy forklaringer på hvorfor partiet har fremgang. For med en gang distriktsspørsmål kommer på dagsorden, viser mønsteret at Senterpartiet gjør det godt, sier han.

- Vil det vare for Sp?

- Det er ingen grunn til at det ikke skal det, og som nevnt er det viktig for Sp å få distriktspolitikk på dagsorden. Hvis diskusjonen om kommunesammenslåing, og bruk av tvang, tilspisser seg vil det spørsmålet komme enda høyere på dagsorden. Det er ingen stor kunst å spå at Sp vil gjøre et godt valg. Nå virker det jo enkelte steder at Sp kan få flertall alene. Men vi skal ikke glemme at Sp i 1993, hvor det var en veldig polarisert debatt, ikke fikk mer enn 16,7 prosent. Men uansett, Sp kan godt få pluss ti fra de målingene vi ser nå, sier han.