En mobber eller et mobbeoffer koster 12 millioner kroner.
Endret: 27.02.2011 kl. 12:37
Mobbere er overrepresentert i kriminalstatistikken. Mange av dem og deres ofre blir storforbrukere av helse- og sosialtjenester livet ut.
En av verdens fremste eksperter på mobbing, psykologiprofessor Dan Olweus, savner oppmerksomhet rundt de betydelige ringvirkningene mobbing har i samfunnet, både økonomisk og sosialt:
– Svenske økonomer har regnet ut at ett tilfelle av «negativt livsløp», for en mobber eller et offer, koster samfunnet nærmere 12 millioner svenske kroner i utgifter, fordelt på rettsvesen, sosialtjenester, helsevesen og tapte skatteinntekter, sier han til NTB.
Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for Norge, men Olweus mener utgiftene vil være på like høyt nivå som i Sverige.
– Ifølge disse analysene behøver tiltaksprogrammer mot mobbing kun å ha en suksessrate på 1,5 prosent for å ha betalt seg, sier Olweus, som til daglig er knyttet til RBUP Vest og Universitetet i Bergen.
Verdighet
Olweus tror norske kommuner ville ført et strengere tilsyn og satset mer på antimobbeprogram hvis de var klar over hvor stor del av deres framtidige budsjetter som vil gå med til å betale prisen for langtidseffektene av mobbingen.
– Med den nye samhandlingsreformen blir en rekke oppgaver innen helsetjenesten og kostnader knyttet til disse, overført fra staten til kommunene, påpeker professoren.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er klar over at å forebygge og stanse mobbing vil få positive økonomiske konsekvenser for samfunnet:
– Men kampen mot mobbing handler først og fremst om at alle mennesker har krav på verdighet og inkludering. Dette kan man ikke sette en prislapp på, vi vil jobbe for det uansett kostnad.
Hun er fornøyd med at 78 kommuner har underskrevet Manifest mot mobbing og forpliktet seg til å arbeide aktivt mot mobbing:
– Vi håper flere følger.
Svekket helse
Olweus-gruppens undersøkelser viser at omkring 55.000 elever i norsk grunnskole er utsatt for regelmessig mobbing. Rundt 20.000 elever mobber andre, mens en mindre gruppe på omkring 10.000 elever både mobber og blir mobbet.
Mens mobbeofrene ofte får problemer med depresjon og angst, sliter mobberne mer med rusproblem, ustabile arbeidsforhold og konfliktfylte partnerrelasjoner. Slik blir mobbere og deres ofre «overforbrukere» av samfunnets helse- og sosialtjenester.
I tillegg er de tidligere mobberne også sterkt overrepresentert på krimstatistikken. Olweus har fulgt en gruppe svenske menn fra ungdomsskolenivå til godt voksen alder. Før de fylte 24 år var 35 prosent av de tidligere mobberne dømt for tre eller flere kriminelle forhold. Tilsvarende tall for de ikke-mobbende elevene var 10 prosent.
Tøft å takle
– Å mobbe andre elever må tas meget alvorlig og kan ikke betraktes som enkle guttestreker som de fleste mobbere vokser fra, sier Olweus.
Han får full støtte fra Halvorsen:
– Hvis ikke mobbernes krenkende atferd stoppes, kan de venne seg til å komme unna med uakseptabel oppførsel, noe som kan bli en ulempe for dem resten av livet. De har rett til å lære seg å oppføre seg som folk.
Halvorsen er opptatt av at verken mobbere eller mobbeofre stemples for livet:
– Det finnes triste skjebner, men jeg har møtt mange som klarer seg godt. Noen har måttet søke hjelp for å finne sin egen styrke, og jeg er ofte blitt imponert over hvor tøffe de er.
Diskuter denne saken
Innsendt av ruffe, 28.02.2011 13:55:46
Havner de på NAV hvor mobbingen fortsetter....
Innsendt av andreastaraldsen, 28.02.2011 08:44:57
Det er vel ikke de økonomiske kostnadene som bør vektlegges i en sånn sak. Dette blir uansett tenkte tall, og har liten eller ingen betydning. Vi må lære våre barn å være snille og bry seg om hverandre. Dette er det eneste viktige de MÅ lære. Det de lærer på skolen er sekundært til dette. Dette er i alle fall ikke et spørsmål om økonomi, men alle barn,og voksnes velferd.
Innsendt av Runar J, 28.02.2011 08:43:52
Samfunnet koster mobbeofferne millioner i tapte inntekter! Herunder blant annet tapte arbeidsinntekter, tapt skolegang fører til lavere inntekt, tapte pensjoner og helseutgifter, samt tap av tid, kapasitet og sosial kapital.
Innsendt av Susanne K, 27.02.2011 23:15:22
Jeg har lest mye rart om dette, men noen av meningene over er hårreisende..! Jeg er selv nå blitt 21, og har blitt mobbet i alle de år. Jeg har alltid vært snill og hyggelig, har en god oppdragelse når det gjelds å være høflig mot andre, men jeg ble mobbet. Pga av mine foreldre har et annet livssyn, så hang de andre ut meg.Dermed balletdet på seg med at jeg var feit osv. Når jeg ser bilder fra barne/ungdomsskolen ser jeg jo at det ikke var tilfellet, men de fant alltid noe negativt å si, enda jeg gikk stille i dørene. Ja,jeg lærte meg etterhvert å svare med samme mynt, men de hvisket fremdeles bak ryggen min, ogjeg var fremdeles like utstøtt, selv om at de ikke sa noe høyt. Det er ikke noe som bare går bort. I en alder av 21, så går jeg nå jevnlig til psykolog, en gang i uka, faktisk, har store problemer med kroppen min, har forsøkt å ta livet mitt pga dårlig selvtillit, og skader meg selv alvorlig.
"erting" er en ting, det er et stort skille mellom det og mobbing. Erting = fleip, Mobbing er ondsinnet hakking på andre mennesker, gjerne bare fordi de ikke er helt som "alle andre", det kan være pga litt overvekt, en annen trosretning osv. og alle barn er ikke like sterke til å stå imot dette. Jeg mener barn må læres at de ikke skal la noen herse med seg, ja, men mobberne må tas! Mobbing får ødelegge livet til så mange mennesker, og depresjonene og angsten mange får er en "skult sykdom", som mange ikke tar alvorlig.Skjerp systemet og ikke la lærerne snu ryggen til når de ser at noen blir hakka på, for det skjer alt for ofte...Innsendt av pjusken, 28.02.2011 07:00:37
Jeg har aldri gått til psykolog, men kjenner igjen det du sier om "ondsinnet hakking på andre fordi de ikke er helt som "alle andre"". Hadde det slik, og føler fremdeles ingen tilhørighet når jeg en skjelden gang besøker stedet der jeg vokste opp. (jeg er nå passert 50) De eneste som noengang har hatt vidsyn nok til å godta at ikke alle var like, var dem som selv sto utenfor på en eller annen måte.
Feilen i dag, er at lærernes muligheter til sanksjoner mot de mobberne som er kjent, er "ikke-eksisterende". Det er ingen mobber som reagerer på å bli snakket til, uten at det er et "ris bak speilet" - dette er bare med på å øke deres status i gjengen. Dette har jeg opplevd med selvsyn. Den eneste sanksjonen som i dag er igjen, er å flytte mobberne til en annen skole, slik at ofrene får være i ro, men dette krever at det er flere skoler å velge mellom, noe som ikke alltid er mulig.Innsendt av Thomas, 27.02.2011 21:26:21
Mitt liv er ødelagt pga mobbing. Men barn er ikke de verste mobberne, det er de voksne mobberne som har ødelagt mest for meg.
Innsendt av Sammfunnsøkonom, 27.02.2011 20:30:45
Hvor mye tjener vi på å rose og oppmuntre hverandre. Minmum 5 milliarder for året har jeg beregnet.Da har jeg tatt med ledelsen i Frp.
Innsendt av Bjorgice, 27.02.2011 20:01:32
Hele samfundet eller helst de som har mer penger en deg og meg er bevisstløse. At gutter flyr på hverandre å sloss er vel en normal tilstand. Etter en stund er de bestevenner igjen.
Personlig er jeg ikke så opptatt av penger,- men det er noe en må ha. Jeg får si som "sherifen" sier i sitt innlegg:Litt erting og tullprat må vi kunne tåle. Det er riktig at noen er mer sårbar enn andre, men ordet "mobbing" har fått alt for stor oppmerksomhet. Det er hvertfall ikke noen medisin for den gruppen.Innsendt av snobbefolk., 27.02.2011 17:53:41
Mobbing av foreldre, skolen eller i arbeidslivet, uansett er det tragisk. Om det er noen man ikke går over "ens" med så hvertfall la de være i fred. Noe som heter "være mot andre slik du vil andre skal være mot deg", dessuten gjør ett smil hverdagen bedre for alle. Slutt å være frekk og hovmodig, du får det bare i retur selv en dag HUSK DET.
Innsendt av Oppgitt, 27.02.2011 17:14:12
La mobberen betale alle kostnadene. Mobberen vet utmerket godt at det han eller hun gjør er galt. La mobberen bære konsekvensene av sine handlinger, handlinger som mobberen utfører fordi han eller hun synes det er gøy å mobbe andre.
Problemet med det norske rettssystemet heter politisk korrekthet. Gjerningspersonenes ve og vel går hele tiden foran hensynet til ofrene. Vi trenger en ny og beintøff justispolitikk!Innsendt av Velger, 27.02.2011 17:50:11
Ikke så dumt det. Ytringsfriheten burde komme med en PRIS?
Hva skal den koste?I talibanstyrte områder er det dødsstraff utført med steining.Innsendt av Ir Oni, 27.02.2011 17:10:09
Jeg ble mobbet paa skolen og kan ikke se at det ble brukt en krone paa aa loese mitt problem. Sliter fortsatt med dette iom at jeg faktisk naa jobber paa samme arbeidsplass som en av de vaerste mobberne. Har vurdert aa slutte i jobben fordi situasjonen ikke har forandret seg siden den tid. Mobbing i skolen er et stort problem, men mobbing paa arbeidsplassen enda stoerre fordi man ikke kan oppdra voksne rundt seg, men man har en sjanse med barn.
Innsendt av frustrert forelder.., 27.02.2011 16:40:14
Hva hvis mobberen er en lærer,en voksen som har daglig ansvar for barnet,hva kan man da gjøre?
Innsendt av Stig Morten Skjæran, 27.02.2011 15:06:47
koster samfunnet milliarder av kroner. Det gjelder å henge bjella på riktig katt, eller hva det nå heter.
Innsendt av Bjørn Erik Dypdahl, 27.02.2011 14:57:32
God oppdragelse og folkeskikk har overhodet ikke noe med penger å gjøre. Når foreldre setter ungene sine i offentlig legd i stedet for å ta på seg oppfostringa sjøl, får vi "avskum" deretter.
Vh. Kårkailln, Valhall.Innsendt av Væren, 27.02.2011 14:17:57
Mobbing har eksistert i alle år,men det er først i nyere tid at ein har begynt å sette ord på problema. Kriminalitet,mobbing er noe som må tas med rota,og det vil med andre ord sei at det er foreldrene sitt ansvar å oppdra barna og gji dem de rette holdningene.
Innsendt av Mobbeofferets mor!, 27.02.2011 20:26:29
Hva gjør vi når foreldrene har dårlige holdninger selv, det er jo ofte barn av disse som drar i gang mobbingen og trekker med seg andre. Det burde kunne gå an å oppdra voksne, men der har vi plutselig en sperre. Det hjelper ikke hva barna lærer på skole og barnehage om holdninger til andre mennesker når de kommer hjem til de viktikste voksenpersonene i deres liv. og lærer dårlige holdninger. Komenter også Bjørn Erik Dypdahls innlegg, jeg trur du tar styggelig feil når du sier at barna våres blir "avskum" fordi vi trenger barnepass mens vi er på jobb. Det er også respektløst overfor personalet som tar seg av barna våres når vi er på jobb. De fleste skoler gjør en kjempejobb når det gjelder å forebygge mobbing og å lære barna gode holdninger. Så til Atina, eksemlet som du refererer til ligner ikke på mobbing, det handler vel mer om to gutter som var uenige. Når vi snakker om mobbing er det flere mobbere som gjentatt angriper et offer, og da er det ikke så lett for offeret å ta igjen, som du mener at de skal gjøre. Trur det kan være lurt tenke over hva mobbing er og forstå forskjellen på mobbing og en krangel. Jeg som mor av et mobbeoffer blir på gråten når jeg leser innlegget ditt, Atina. Å ja, det er en stor prislapp på mobbing, det vet vi som har fulgt barna våre til utallige timer hos psykolog for at de skal få bearbeidet følelsene sin. Det går bra med barnet mitt nå, takket være god innsats fra skole og psykolog.
Innsendt av Atina, 27.02.2011 22:52:43
min sønn likeså. Å bli forfulgt av mange har vi begge erfaring med- likeså den hjelpesløse angst som følger med. Jeg skriver ikke for å dømme noen- kun for å minne om den styrke som ligger i hver enkelt av oss. Den finnes.
Jeg prøvde med rollespill for min sønn. Han hadde da blidd jaget av en gjeng over lengre tid. Han var rasende og frykterlig redd. 8-9 år var han da- og skolen opplevdes som et helvete. Hadde gjort det fra første skoledag. Gjengen hadde "gjenguniform"- saggebukser og caps. Jeg drog mine egne bukser helt ned på hoftene- caps bak/frem og agerte tøffing i kjeften- min sønn lo så tårene rant. Prøvde på den måten å ufarliggjøre denne gjengkoden.Han sprang konstant min sønn- kroppsspråket røpte hans redsel. Jeg prøvde å minne han på dette- rett rygg- rolig gange- selv om gjengen nærmet seg. Han kom heim og fortalte at dette hadde han prøvd. Midt i skolegården- gjengen kom springende mot han. Min sønn sto rolig, spurte lederen "hva er det du vil?" Dette forvirret gjengen- prøvde å verbalt ta min sønn- men såg at det ikke gikk- tuslet vekk. Dette lærte min sønn noe- han kunne kontrollere situasjonen- følte han hadde makt til det. Jeg har selv vært på gråten av sinne og frustrasjon- det er vondt å se sine barn bli plaget. Jeg måtte selv be om hjelp både for meg selv og sønnen. Hjelp til selvhjelp.Det koker uansett ned til det brutale- jordnære faktum : vi er nøyaktig så sterk eller svak- som vi gjør oss selv til i dette livet. Det er et ordtak som sier "motgang- gjør sterk"- jeg tror på det.Naturen er brutal (vakker, harmonisk, vill, utfordrende m.m ) og vi er en del av den.Innsendt av sheriffen, 27.02.2011 14:03:22
da jeg var yngre fantes det ikke noe mobbing,men derimot erting og lett tulling med hverandre var da ingen som fikk angst eller depresjoner av det, var heller ingen som ble kriminelle eller narkomann.. så la nå barn vere barn og fokuser på noe viktigere...og til dere som blir mobba eller sliter med angst på grunn av dette det er kun deres egen feil vis noen behandler deg dårlig, vis du ikke har selv respekt nok til og stå opp for deg selv og forsvare deg så er det ikke synd på deg,,dette beviser jo også media gang på gang med repotasjer om mobbeofre som må flytte og bytte skole men blir utsatt for nøyaktig det samme(undskyld meg as men da er det ikke de 300 andre eleven på begge skolen det er noe feil med men deg selv) flau over og bo i et land som bruker så mye tid og ressurser på så uviktige ting.. burde ha lært oss nå at som velferds samfund må vi akseptere noen tap, dette blir litt som statens urealistiske mål om null døds ulykker i trafikken... så lenge vi har biler er det akseptabelt at noen hundre dør hvert år..
Innsendt av Skuffet, 28.02.2011 16:05:27
Du er virkelig en kald person. Du må da forstå at ikke alle klarer å stenge ut mobbing på den måten som du tydeligvis har vært så flink til å gjøre? Folk er forskjellige, og blir man virkelig MOBBET tror jeg det er svært få som kommer seg så lett ut av det.
Selv har jeg slitt mye med psyken, særlig på barneskolen. Mobberne brukte da bl.a. mine psykiske problemer som rot til mobbing: "oooh, vi går og kutter oss, for det er så tøøøft, ha ha ha". Du skal ikke komme her og fortelle meg at det er MIN skyld at folk kan være så ufattelig slemme, bare fordi at jeg var for svak til å ignorere kommentarer og atferd som var så utrolig sårende at jeg ikke visste om jeg klarte å holde det ut. En ting er å ta igjen hvis mobberen er én person, men ikke hvis de er en hel gjeng. Da står du plutselig en hel del svakere. Her er enkel matte til deg: Det hadde ikke vært mobbeofre dersom det ikke fantes mobbere. Tilbake til kommentaren din: Det at mobbeofre av og til bytter skole og blir utsatt for mobbing på nytt, viser bare hvor stort problem mobbing er i samfunnet vårt i dag. Jeg innrømmer gjerne at jeg ser poenget ditt med at folk må "stå opp for seg selv", men hadde det vært så lett så hadde jo folk også gjort det. Dessuten foregår det sykt mye mobbing også blant voksne mennesker, så å "la barn være barn" løser lite. Mobbing ER viktig å fokusere på. Tror du det er uviktig når så mange liv blir ødelagt av det? Vel, da er det tydeligvis flere har som har problemer her. Og hvis du får et barn som blir utsatt for mobbing, og som tar livet av seg som følge av det; husk at vi må akseptere noen tap. Håper det er en stor trøst for deg.
