Høyesterett skal fredag avgjøre om det er greit å gi ulydige barn ris.
Endret: 18.11.2005 kl. 07:55
Landets øverste rettsinstans skal fredag behandle en sak der en 36 år gammel mann har innrømmet at han ga stesønnene ris.
Dersom mannen blir frikjent, vil det legge prinsipielle føringer for hvordan rettsvesenet skal behandle saker der voksne har gitt barn fysisk straff.
– Hvis Høyesterett frifinner mannen, vil det utvide foreldrenes rett til å fysisk straffe sine barn, sier statsadvokat og aktor Rune Høgberg til Dagsavisen.
Mannen har innrømmet at han ga stesønnene ris med flat hånd. Han ble frikjent i Stavanger tingrett. Saken ble anket til lagmannsretten, som opphevet frifinnelsen. Nå skal Høyesterett avgjøre om tingrettens frifinnelse skal gjelde, eller om den skal oppheves.
Eksperter advarer mot enhver form for fysisk straff.
– Denne stefaren har innrømmet å ha slått med flat hånd. Det er et klart lovbrudd. Jeg kan ikke kommentere fredagens rettsbehandling, men det er for meg uforståelig at mannen ble frikjent i tingretten, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk og ekspert på barneoppdragelse.
Barnepsykolog Helen Christie, direktør ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i region sør og øst, mener fysisk straff vil føre til at barnet tror det er noe galt med dem selv, fremfor å forstå at det er noe galt med atferden.
Leder for senter i krisepsykologi i Bergen, Trygve Børve, mener Høyesterett bør sette en absolutt grense mot fysisk makt eller vold som oppdragelse.
Diskuter denne saken
Innsendt av E B, 28.11.2005 09:39:24
Ble han straffet eller frikjent?
Innsendt av H Bisquit, 18.11.2005 19:13:01
Er det denne retningen vi bør gå? Mere vold mot barn i en verden som etter min mening allerede har nok av dette...
Allerede har vi barn som er selvskadere og som sliter med psykiske lidelser.. Ja takk mere vold... eller skal vi bare innse at ALLE må endre tankegang....Innsendt av Camilla Lund, 18.11.2005 13:12:01
Jeg er spent på hva denne dommen blir, for den er sikkert ikke lett og avgjøre.
De fleste har vel blitt så oppgitt over poden at risen har vært uungåelig.Det er mange som er foreldre idag, som har vokst opp med ris på baken og et klyp i ørene hvis de ikke hørte etter, og vet hvordan de reagerte på det, og gjør det dermed til sine unger.Jeg mener det får bli opp til hver enkelt hvordan de skal oppdra sine barn, ingen kjenner barnet bedre enn foreldrene selv.Jeg har prøvd å rise ungene mine da jeg var så oppgitt å lei at jeg ikke så noen annen utvei, men fant ut at det ikke var rett form for avstraffelse for oss.Jeg klarte bare ikke og klapse ungene på baken.!!Så jeg bestemte meg for at uansett hvor håpløs og trasig ungene var, skulle jeg klare og få dem til og høre etter, uten og bruke fysisk makt på dem.Det har vært en lang vei, man må være veldig bestemt, og tøye tålmodigheten til det lengste, men det gikk tilslutt!De tøyer grensene hver eneste dag, men de vet at når mamma begynner å telle til tre er grensa nådd, og da blir det enten og sitte i trappa, miste telefon, eller spilleforbud!!Jeg mener at det skal gå an og snakke med barna og forklare og lære dem og si unnskyld når de har gjort noe galt, og stille de til ansvar for det de har gjort, uten at de skal få fysisk vondt av den grunn.Det er min mening, for det funker for oss.Innsendt av Halvor Bakke, 18.11.2005 08:37:26
Leder for senter i krisepsykologi i Bergen, Trygve Børve, mener Høyesterett bør sette en absolutt grense mot fysisk makt eller vold som oppdragelse.
Det blir en helt umulig situasjon dersom all fysisk makt skal være forbudt. For eksempel blir det da forbudt å holde igjen et barn som ikke vil hør når du ber det om ikke å løpe ut i gata. Eller bære et overtrett barn i seng når det ikke vil bli båret i seng.Innsendt av May Helene, 18.11.2005 10:51:31
Jeg er selv av den oppfatning at man skal bruke tid på å forklare barnet sammehengen mellom handling og konsekvenser. For barnet trenger forklaring på sine spørsmål og veiledning i livet. Man skal heller ikke bruke vold mot barnet for å gi det straff. Men når det er sagt så er en god klaps på rompa ett utrykk for at nå er grensen nådd for hva vi som foreldre skal godta av til tider utspekulert f***skap disse små greier å pønske ut. Et barn leter konstant etter grenser og et barn som ikke får dem vil stadig finne ut nye måter å trekke sine foreldres tålmodighet på. Jeg fikk vel selv mer ris på rompen enn hva jeg har gitt mine. Men jeg kan ikke si at det har gitt noen store psykologiske skader foruten litt større respekt for min far og hvor jeg tenkte meg to ganger om før jeg utførte en planlagt handling som jeg visste konsekvensen av hvis jeg ble oppdaget. Nå er min datter i tenårene og hvor fysisk straff er uakseptabelt. Men behovet for å gi henne en over baken er stor når hun prøver seg på å være frekk i kjeften. Men her virker nok virkemidler som utestenging av ukelønn noen uker og ta i fra henne mobilen noen dager lang bedre enn en omgang juling. Selv om fristelsen til tider er stor.:-)
Innsendt av Noralf Aunan, 18.11.2005 18:41:39
Hvem kan bevise at psykiske straffemetoder er så mye bedre enn noen passende slag på baken? Jeg mener ingen tar skade av en klar grensesetting, når et barn har gjort noe alvorlig galt med forsett. Når det ikke nytter å snakke, må det i alle fall settes grenser på annen måte.
Hvorfor ikke lære av dyrene som handler etter sine arvede instinkter? Vi har faktisk litt av hvert å lære av naturen!Innsendt av Tommy Johnson, 18.11.2005 09:39:03
Det er lov å tenke med huet da!
Kverulant!Innsendt av Hans Christian Falkenberg, 18.11.2005 11:53:32
Jeg antar at du kaller HB for en kverulant fordi han tolker utsagnet
"Leder for senter i krisepsykologi i Bergen, Trygve Børve, mener Høyesterett bør sette en absolutt grense mot fysisk makt eller vold som oppdragelse."dithen at det Børve vil gjøre det ulovlig å holde igjen barn som vil løpe ut i veien. Jeg mener det er et enkelt og helt rettmessig eksempel. Børve snakker om en "absolutt grense", og absolutte grenser gir *ikke* rom for å "tenke med huet". Man bør vær veldig nøye med hva slags absolutte grenser man gjør til lov, særlig når det gjelder å umyndiggjøre foreldre i forhold til barna de er pliktet til å oppdra.Å sette en absolutt grense mot fysisk makt er langt over streken, spør du meg. Kan du virkelig ikke tenke deg en eneste situasjon der det vil være det beste virkemiddelet? Er det så mange som bruker unødig fysisk makt mot barna sine at vi er nødt til å forby *alle* å bruke det, *alltid*, selv om det sikkert vil finnes tilfeller der det er hensiktsmessig?Innsendt av Tommy Johnson, 18.11.2005 14:10:32
Jeg skjønner at det finnes folk her som synes det er artig å tøye uttalelser til det maksimale.
Lovverket er faktisk med vilje utformet på den måten, slik at avgjørelser i retten danner presedens for framtidige saker.TB sier ingen ting om hva denne absolutte grensen inneholder, så jeg forstår ikke helt hva dere maser om. Fysisk makt og fysisk vold er ikke alltid like lett å skille mellom. Og fysisk makt kan utøves på en slik måte at det overhodet ikke er gunstig i forhold til oppdragelse. Et eksempel vil være å stenge inn barnet sitt på et rom over lang tid. Ingen fysisk vold her, men definitivt utøvelse av fysisk makt.Det jeg iallefall håper man kan være enig om, er at all form for vold mot barn ikke skal forekomme. Ris inkludert. Sånt gjør man bare ikke, det hører fortidens uvitenhet til!Jeg er ganske sikker på at slikt skjer den dag i dag og, så derfor er nok på sin plass å verne barna - når de ikke er i stand til å verne seg selv.
