Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) krever skjerpet etisk bevissthet blant forskere og utdanningsinstitusjoner.
Endret: 17.01.2006 kl. 13:38
Avsløringen av forskerjukset om kreftbehandling betegner han som en vekker.
Med hele Norges universitets- og høyskoleledelse som tilhørere åpnet Djupedal den årlige kontaktkonferansen med rektorer og direktører fra nord til sør. Konferansen om høyere utdanning i endring har vært planlagt lenge, men Djupedal benyttet anledning til å snakke om den høyst dagsaktuelle jukseskandalen.
– Etisk bevissthet må skjerpes både hos den enkelte forsker og på institusjonsnivå. Den forliggende saken har blant annet gjort at vi stiller spørsmål om ansvaret som medforfatter tas tilstrekkelig alvorlig, sa kunnskapsministeren.
Faglig frihet
Han understreket at autonomi og faglig frihet er en
viktig premiss for den rolle universiteter og høyskoler skal fylle.
– Men som forvaltere av kunnskap, og som eksperter som beveger seg på grensen til det ukjente, har både institusjonene og den enkelte forsker et stort ansvar for at forskningen skjer innenfor gode etiske rammer, sa kunnskapsministeren.
Han gjentok at det er all grunn til å tro at saken om fabrikkerte data fra en forsker ved Radiumhospitalet er en enkeltstående hendelse og at det ikke er grunn til bekymring for norsk forskning generelt.
– Saken er likevel en vekker. Sviktende tillit i én sammenheng kan forplante seg, sa Djupedal.
Regjeringen vil sette fart i et gammel forslag om et nasjonalt uredelighetsutvalg og samtidig lovfeste det eksisterende komitesystemet for forskningsetikk. Dette skal være på plass før sommeren.
Klart ansvar
Kunnskapsministeren sa han ikke sterkt nok kunne
understreke institusjonenes ansvar for å legge gode etiske rammer.
– Det bør undervises i etikk på alle nivåer ved universiteter og høyskoler. Forskningsetikk må inngå i all forskningsopplæring. Det er et lederansvar å gripe tak i uheldige saker som måtte oppstå, og utvikle de nødvendige systemer for kvalitetssikring, sa Djupedal.
Han forsikret konferansedeltakerne at regjeringen har ambisiøse mål for norsk forskning. Den offentlige forskningsinnsatsen skal økes til 1 prosent av BNP og forskningen i privat sektor til 2 prosent.
– Vi trenger arbeidstakere med doktorgrad, først og fremst ved universiteter og høyskoler. Men vi trenger også folk med forskningskompetanse i forvaltning, nærings- og samfunnsliv. Vi trenger dialog og samspill mellom akademia og det arbeidsliv som ferdige kandidater skal fungere i. Forskerutdannelsen er ryggraden i kunnskapssystemet vårt, sa Djupedal.
Diskuter denne saken
Innsendt av Grim Leksmo, 17.01.2006 21:24:45
Vi har stor respekt for folk som skaffer seg penger, selv om de er skaffet på uredelig vis. Vi må endre på våre verdinormer. Vi må huske på at de som snakker mest og høyest ofte har minst å tilføre felleskapet.
Innsendt av Anders Jørgensen, 17.01.2006 14:19:15
Det norske folk krever herved skjerpet etisk ansvar og oppførsel, samt sunn fornuft hos enhver politiker som sier ja til verv ved det norske storting og ministerposter. Vil gjerne ha oss frabedt brutte løfter og dårlig svor ved ethvert bacon etter alle valg. Jante kreves herved hengt, og måtehold gjennom alle reformer. Akkurat som det norske storting forventer av det norske folk. Vi forventer det samme. Det er sosialisering det.
Med hilsen en norsk samfunnsborgerInnsendt av Brigt Melumseter, 18.01.2006 12:08:27
Det vi trenger er mer ærlighet og rettskaffenhet blant folk flest. Overfloden av penger frister mange til å forsyne seg fra felleskapets kasse. Det ser utfor at mange som har anledning til å jukse gjennom jobben gjør det. Vi må kort og godt bli mer rettskaffen og ærlig.
