Riksadvokaten vurderer nye lovregler som skal gjøre norsk politis bekjempelse av utenlandske kriminelle mer effektiv. Statsadvokat Tor Henning Rustan Knudsen understreker at mye mer kan gjøres innenfor det nåværende lovverket.

For drøyt to måneder siden ba Riksadvokaten landets politidistrikter og statsadvokater om å komme med forslag til tiltak som kan gi bedre vern mot de kriminelle utlendingene som herjer landet, skriver aftenposten.no.

- Vi har fått flere konkrete forslag, og vi skal nå vurdere om vi skal foreslå lovendringer overfor Justisdepartementet. Men vi ser også at mye kan vinnes ved bedre kommunikasjon mellom politiet, kriminalomsorgen og toll- og utlendingsmyndighetene.

- Et knippe av tiltak vil sammenlagt gjøre politiet i stand til å bekjempe den kriminelle aktiviteten i langt større utstrekning enn i dag, sier statsadvokat Rustan Knudsen

Nylig innkalte justisminister Grete Faremo til et møte der representanter for Riksadvokaten deltok, og hvor det ble diskutert behovet for endring av dagens lovverk om inndragning av bilene de kriminelle benytter. Praktiseringen av dagens regelverk ble også diskutert. Aftenposten har forgjeves forsøkt å få en kommentar fra Justisdepartementet.

Statsadvokat Rustan Knudsen understreker viktigheten av å gjøre smuglernettverkenes virksomhet minst mulig lønnsom, og sikter spesielt til at smuglernettverkene vet grensene mellom forelegg og fengselsstraff. Derfor vil Riksadvokaten gi politiet "en verktøykasse" med de best mulige tiltak for å ramme både bakmenn og smuglere. For de kriminelle vil ha mest mulig profitt med minst mulig bryderi.

Vil ramme bakmennene

I fjor stoppet tollerne på Svinesund mer enn 120 smuglerbiler, men bare ett fåtall av disse ble inndratt til fordel for statskassen.

Hittil har de kriminelle nettverkene oftest bare tapt smuglervarene. Nye lovregler skal gjøre det lettere å inndra alle smuglerbilene, noe som vil ramme de kriminelle hardt på pungen. Regjeringen varsler dobling i straffen for å bryte innreiseforbudet etter utvisning fra Norge, noe som også vil ramme ølsmuglerne fra øst.

Det arbeides dertil for at flere utenlandske kriminelle skal sone i hjemlandet. Tollvesenet har samtidig bedt om å få oppbevare i ett år kjennetegn på alle biler som passerer inn i Norge, for slik å ta enda flere smuglere. Finansdepartementet har sendt forslaget ut på høring.

Øst-europeiske ølsmuglere vet nøyaktig hva som er grensen mellom forelegg og fengselsstraff. Derfor kjører de mindre partier med smuglervarer som øl, brennevin og sigaretter i varebiler og stasjonsvogner. Slik unngår de fengselsstraff, men får forelegg de ikke har planer om å betale.

Aftenposten har en rekke eksempler på selv helt ferske saker der smuglere har fått forelegg igjen og igjen, men har fått kjøre videre med smuglerbilen med stadig flere forelegg som ikke betales. Det kan både skyldes ukyndig politiarbeid, og at regelverket ikke er bra nok.

Derfor går smuglerne fri

Nylig ble en polsk gjenganger stoppet på Dombås med 1300 liter øl, 95 liter sprit og noen tusen sigaretter, noe som kvalifiserte til 50 000 kroner i forelegg.

Mannen var tatt fire ganger før med omtrent like store kvanta med smuglervarer, og sto oppført i strafferegisteret med totalt 120 000 kroner i ubetalte forelegg før han fikk sitt nye forelegg.

Men mangelen på fengselsplasser viste seg å være uten betydning. For hos kriminalomsorgen ga politiet beskjed om at smugleren i tråd med gjeldende forskrifter har krav på tre ukers varslingstid før soning av bøtestraffen. Dermed måtte de uansett sette ham fri igjen.

- Burde det ikke være mulig å varsle utlendinger som ilegges ett første forelegg, om at de må i fengsel om de ikke betaler forelegget og blir tatt i et nytt smuglingsforsøk?

- Det er blant de tiltak vi nå vurderer, sier statsadvokat Knudsen.

Politiet trenger økt kunnskap

Men den polske smugleren kunne forlengst ha blitt kjent med norske fengsler, om politiet hadde benyttet de muligheter som finnes i dagens lovverk.

Allerede etter andre smuglingsforsøk kunne politiet begjært ham utvist, men mannen ble ilagt stadig nye forelegg uten at det skjedde. På Dombås ble han tatt for smugling for femte gang. Med et utvisningsvedtak på nakken, ville han normalt fått 30 dagers fengselsstraff pluss 15 dager for hver gang han hadde brutt innreiseforbudet.

Mange av de utenlandske kriminelle som pågripes, er gjengangere. Utvisning vil derfor være et effektivt tiltak i kriminalitetsbekjempelsen.

- Vi har rettet oppmerksomheten mot potensialet i et styrket samarbeid mellom politiet og UDI om dette i den senere tid. Flere politidistrikter har allerede blitt mye flinkere, sier Rustan Knudsen.

Han poengterer at politiet får tid til å varsle om soning av bøtestraffen, om smugleren forsøker seg igjen etter å ha fått innreiseforbud. Først kan de sone straffen for innreiseforbudet, for så å bli overført til soning av bøtestraffen.

- Dette er ytterligere et eksempel på at politiet har muligheter også innenfor dagens regelverk, her i samarbeid med kriminalomsorgen, sier statsadvokat Rustan Knudsen.

Mistet bilen

Den polske smugleren som ble avslørt på Dombås, ville med innreiseforbud ha fått totalt nær ett halvt års fengsel, 30 dager for å ta seg ulovlig inn i Norge, og 150 dager for soning av utestående forelegg.

Det er nå lettest å ta bilene som er ombygget til smuglingsformål, men ønsket er å kunne beslaglegge også andre biler smuglerne kjører, og som de selv ikke eier. Eierne har i slike tilfeller ofte vunnet frem i rettsapparatet med sitt krav om tilbakelevering av bilene, fordi det er vanskelig å bevise at de var involvert i smuglingen.