Vår og høst kan forsvinne

Forrige uke var det vinter, neste uke kommer sommeren. Oppvarmingen på den nordlige halvkule fører til at skillet mellom årets sesonger viskes ut.

Analyser fra 17 ulike klimamodeller viser en dramatisk utvikling i nord dersom oppvarmingen fortsetter som den har gjort siden 1980. Faktisk kan vi ende opp med temperaturforskjeller mellom årstidene som tilsvarer det man har i Sør-Frankrike i dag, men utregningene er usikre. Bildet er fra stranden i Nice. Foto: NTB SCANPIX

Saken oppdateres.

Fortsetter oppvarmingen, kan vi få sesongvariasjoner som i Sør-Europa om noen tiår, hvor årstidene knapt kan skilles fra hverandre.

21 forskere fra 17 universiteter og den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA (National Aeronautics and Space Administration) har finstudert hva som egentlig har skjedd de siste 30 årene, skriver Aftenposten.

Vidder og fjell gror igjen. Vekstsesongen sør i Skandinavia har i flere områder økt med 30-40 dager siden 1980.

Opptil 9 millioner kvadratkilometer - tilsvarende hele USA - har grodd kraftig til de siste 30 årene. Disse områdene, totalt en tredjedel av nordområdene, har i dag et klima man fant 40-70 mil lenger sør for 30 år siden.

Nytt Norge

Det Norge vi kjenner kan være i ferd med å forsvinne. Det samme skjer i Sibir, Alaska og nord i Canada. Det viser sammenstilling av satellittdata, klimadata og bakkeinformasjon.

- Vekstsesongen har økt med 3-4 dager pr. tiår i gjennomsnitt, men det er store lokale variasjoner. Det er svært mye, sier medforfatter Hans Tømmervik ved Institutt for Naturforskning (NINA).

Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

Konsekvenser som økte og nye typer angrep av sopp og innsekter, hyppigere skogbranner, tining av tundra og problemer for urfolk dokumenteres allerede.

Tømmervik sier det som skjer er en direkte følge av global oppvarming i samvirke med annen menneskelig påvirkning, som har slått kraftigere til i nord enn det globale snittet. De siste 30 årene har sommertemperaturen økt med mellom 1 og 2 grader i nord.

Sopp, innsekter og brann

Ikke bare er vekstsesongen forlenget. Trær og busker slår rot der bare lyng og reinlav klarte seg tidligere. Sørlige vekster flytter sakte, men sikkert nordover og oppover i fjellene. Og med på lasset følger insekter og andre dyr som før ikke klarte seg i det arktiske klimaet.

Kraftige insekt- og soppangrep fra arter som før ikke fantes i nord er blitt vanlig - for eksempel er bjørkeskog i Troms og Finnmark angrepet av sørlige målerarter som Epirrita autumnata fra sommerfuglfamilien. De gjør stor skade.

Økt frekvens av skogbranner er notert i alle verdensdeler, og urfolk som driver jakt og reindrift sliter med et nytt klima.

Men gjengroingen av nordområdene har en enda mer dramatisk effekt enn at landskapet forandres og at nye arter overtar for gamle: Oppvarmingen skyter ytterligere fart som en direkte konsekvens av at det blir grønnere.

Viktig reinlav forsvinner

En såkalt tilbakekoblingseffekt slår nemlig til: Områder i fjellet og på tundraen var før dekket av reinlav og lyng. Laven er hvit og reflekterer solenergi tilbake når strålene treffer bakken - albedoeffekten.

Tykke reinlavmatter reflekterer mye mer energi enn lyng, kratt og skog. Når reinlaven blir redusert eller borte, og erstattes med busker og trær, absorberes mye mer varme i jord og vegetasjon.

Endres tundraen til kratt, fanges 3,4 watt pr. kvadratmeter mer energi på bakken, en endring til skog vil gi 4,7 watt pr. kvadratmeter.

- Det igjen fører til tidligere smelting av snø, ytterligere forlenget vekstsesong og kraftigere vekst i barmarkssesongen, forklarer Tømmervik.

Permafrosten tiner

Og når varmen blir høy nok over de enorme myr- og tundraområdene i Sibir, Alaska og Canada, tiner permafrosten, den evige isen under bakken. Store mengder metan og andre drivhusgasser som er lagret, kan bli frigjort. Det igjen vil øke den globale oppvarmingen ytterligere.

Illustrasjonen av jordkloden viser store områder som blir grønnere, men også store lokale områder hvor det ikke har skjedd noen forandring eller at veksten er redusert.

Også dette skyldes oss mennesker:

På Kolahalvøya og i Nordvest-Russland har tiår med forurensende industri bremset tilveksten betydelig. Vegetasjonen er drept av svovel og annen gift.

I enorme områder rundt Norilsk er vekstsesongen kraftig redusert de siste tiårene som følge av utslippene og påfølgende nedkjøling av atmosfæren i disse områdene.

Som i Sør-Frankrike?

I slutten av dette århundret kan sesongvariasjonene i nord nærmest være visket helt ut.

Analyser fra 17 ulike klimamodeller viser en dramatisk utvikling i nord dersom oppvarmingen fortsetter som den har gjort siden 1980. Faktisk kan vi ende opp med temperaturforskjeller mellom årstidene som tilsvarer det man har i Sør-Frankrike i dag.

- Disse utregningene er svært usikre, sier Hans Tømmervik ved NINA.

- Men de viser hva som kan skje. La oss virkelig håpe at det ikke skjer. Men vi ser allerede tendenser til en slik utvikling, sier han.

- Kan det ikke en utvikling med lengre vekstsesong også være positiv for skogbrukere og bønder?

- For enkelte arter, som treslaget bøk, kan det kanskje være positivt. Men landbruket i nord vil møte nye skadedyr. Og trær som gran og furu trenger kuldeperioder for å vokse som vi ønsker, sier han.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?