Kravet om endringer blir satt fram i et brev til Landbruks- og matdepartementet om rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite. Brevet inneholder kritikk spesielt av den praksis Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fulgt ved å avslå søknader om fellingstillatelse før beitesesongen, og dermed før rovdyr har rukket å gjøre skade.
Sauedrap
Mattilsynet viser spesielt til en hendelse i Lesja kommune i Oppland sommeren 2012, der DN først avslo fellingssøknad på to ulver som var observert jevnlig i et avgrenset område i et par uker før beiteslipp.
Like etter beiteslipp drepte ulvene flere sauer og lam, og da ble det gitt fellingstillatelse. Én ulv ble skutt etter flere dagers jakt, og det ble senere gitt fellingstillatelse også på den andre ulven. Men denne fortsatte å gjøre skade i Lesja resten av beitesesongen. De totale tapene ble ifølge dyreeierne 540 sauer og lam.
«Mattilsynets oppfatning er at det for framtiden kan bli vanskelig å unngå beiterestriksjoner også i prioriterte beiteområder dersom situasjoner som den i Lesja ikke håndteres på en annen måte fra miljøforvaltningen», heter det i brevet.
Agdenes-ulven skutt fra helikopter
Prioriterte beiteområder
Mattilsynet roser DN for arbeidet med å skaffe vitenskapelig baserte tall for bestandene av rovvilt. Men samtidig påpeker Mattilsynet at det særlig i Nordland og Trøndelag er få områder som kan regnes som prioriterte beiteområder, det vil si områder der det ikke skal være rovvilt «som representerer skadepotensial». Dette har sammenheng med hvordan de regionale rovviltnemndene fastsetter soner der beitedyr skal være prioritert.
Mattilsynet peker også på at de fleste kalvingsområdene for tamrein ligger i yngleområder for rovdyr. Målet for rovdyrforliket er dermed ikke oppfylt i disse områdene, blir det hevdet.
Manglende samordning
Mattilsynet kritiserer de regionale rovviltnemndene for manglende samordning seg imellom og «manglende helhetstenkning». Som eksempel nevnes at jervesonen i Oppland ligger nær det prioriterte beiteområdet i Sogn og Fjordane. Det samme gjelder i områdene mellom Oppland og Sør-Trøndelag.
Mattilsynet ber Landbruksdepartementet bidra til at de regionale rovviltnemndene får klarere føringer om hvordan arealdifferensieringen skal gjennomføres «slik at rovvilt og beitedyr skilles bedre i tid og rom».