Stortinget vedtar i dag at Norge skal innføre kjønnsnøytral verneplikt, og Forsvaret anslår at verneplikt for kvinner gjelder fra 2015, skriver Aftenposten.no.

Norge blir det eneste landet i verden i moderne tid som innfører en kjønnsnøytral verneplikt hvor kvinner og menn er likestilt.

Marie Mamen (17), Cana Elgvin (17) og Vivian Layno Jensen (17) er født i 1996, og deres kull blir det første med kjønnsnøytral verneplikt.

- Likestillingsmessig er dette bra. Jeg mener Forsvaret skal velge mellom de beste, og de best egnede er ikke bare gutter. Men for min del vil jeg heller jobbe og studere enn å gå inn i Forsvaret, sier Marie.

- Naturlig i et likestilt samfunn

Cana er glad verneplikten er likestilt, selv om hun helst vil fjerne den:

- Jeg mener det er naturlig et likestilt samfunn at jenter og gutter har samme plikter. Hadde loven vært laget i dag ville det vært en selvfølge at den gjaldt begge kjønn. Men jeg synes ikke staten skal kunne pålegge noen en tjeneste, sier hun.

Vivian derimot utelukker ikke at hun vil prøve:

- Kjønnsnøytral verneplikt gir oss jenter muligheten til å vise oss. Jeg kan godt tenke meg å prøve, jeg tror det vil se bra ut på CV-en. Jeg har en kusine som er i Forsvaret. Når jeg har sett bilder av henne i uniform har jeg tenkt at det er veldig kult, sier hun.

- Spennende

At de vil bli historiske, og enestående i verden som første kvinnelige vernepliktige, tenker 17-åringene i Oslo lite over:

- Når du har en ting som er veletablert, blir det ikke å gå opp sporene for noen selv om vi er de første med verneplikt, sier Marie.

- Men det er spennende at vi vil være første generasjon, sier Vivian.

- Historisk dag

- Det er en historisk dag, og tenk at det skjer i samme uke som vi har 100-års jubileum for kvinnelig stemmerett, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

I grunnloven heter det at alle borgere er pliktig til å forsvare fedrelandet. Frem til i dag har borgerbegrepet bare omfattet menn. Nå skal også norske kvinner omfattes av verneplikten.

I innstillingen fra Stortinget heter det at:

«Kjønnsnøytral verneplikt innføres i Norge. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til nødvendige lovendringer snarest mulig, slik at kjønnsnøytral verneplikt kan innføres».

Eneste i verden

Forsvarsdepartementet har begynt arbeidet med å endre vernepliktsloven.  De første kvinnelige vernepliktige kan innrulleres i 2015.

- Jeg er glad Stortinget vil ha dette så raskt som mulig. Dette er en viktig sak for Forsvaret og for likestillingen. Det gjøres nå et lovarbeid, som må på høring, men vi har god kontroll. 2015 er et tall vi jobber etter, sier forsvarsministeren.

Norge blir det eneste landet i verden som har en kjønnsnøytral verneplikt hvor kvinner og menn er likestilt.

Israel har kjønnsnøytral verneplikt, men den er ikke likestilt da menn og kvinner ulike plikter.

I en tid da de fleste andre land i verden går bort fra den allmenne verneplikten og erstatter det med et profesjonalisert forsvar, er vedtaket også unikt på verdensbasis.

- Det blir lagt merke til, sier Strøm-Erichsen.

Dragkamp på landsmøtene

Det er de rødgrønne som har forfattet stortingsinnstillingen, men den får støtte fra alle partier – foruten KrF.

- Mange trodde ikke tiden var moden, men den var faktisk overmoden. Hvis vedtaket var skjørt kunne det ha vært i spill etter valget, men det er ingen grunn til å frykte endringer. Uansett hvem som får makten er det et bredt flertall for. Vedtaket står fjellstøtt, sier Eva-Kristin Hansen, medlem av Stortingets forsvarskomité for Arbeiderpartiet.

Debatten rundt kjønnsnøytral verneplikt skjøt fart i vinter i forkant av partienes landsmøter.

Hos flere av partiene var det tatt ut dissens i spørsmålet, og ungdomspartiene til rødgrønne og Høyre presset på for å få ja-vedtak.

I vår kom vedtak på rekke og rad: Først ut var SV, deretter Senterpartiet, Venstre, Arbeiderpartiet, Høyre og til slutt Frp.

- Hadde landsmøtene kommet i en annen rekkefølge tror jeg ikke vi hadde fått igjennom dette. Det ble en dominoeffekt, og til slutt var vanskelig å være i mot, sier Laila Gustavsen, medlem av Stortingets forsvarskomité for Ap.

Debatten startet i 2008

Forsvaret har som mål å ha 20 prosent kvinner i Forsvaret innen 2020.

Allerede i 2008 diskuterte man kjønnsnøytral verneplikt, men forslaget fikk ikke gjennomslag. Istedenfor innførte man obligatorisk sesjonsplikt for jenter.

Effekten av dette har vist seg å utebli: I dag er det fortsatt bare ti prosent kvinner i Forsvaret.

Strøm-Erichsen håper nå at innføringen av kjønnsnøytral verneplikt blir middelet som vil hjelpe Forsvaret å nå målet.

- Men er Forsvaret klar for et større innrykk av kvinner?

- Mye er gjort i forbindelse med at sesjonsplikten ble innført. Men det handler om mer enn å ha nok kaserner, vi må ha materiell som passer, klær og annet utstyr. Noen rammer er på plass, men vi blir nødt til å øke kapasiteten noe.

Én av fem kvinner mobbes i Forsvaret

I en undersøkelse utført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som Klassekampen har omtalt, viser at én av fem kvinner slutter i Forsvaret på grunn av mobbing eller seksuell trakassering.

- Når det skjer, er man ikke i mål. Vi har en nulltoleranse mot mobbing og trakassering, og jeg har hatt møte med de tillitsvalgte for vernepliktige som er opptatt av at Forsvaret skal være en god arbeidsplass. Det gjøres mye for å forebygge og motvirke, sier Strøm-Erichsen.

En artikkelserie i Aftenposten har vist at det heller ikke er så lett å komme inn i Forsvaret: Mange motiverte unge i god form, som blir godkjent på sesjon 1 og 2, blir dimittert ved innrykk.

- Vil det bli ennå vanskeligere å komme inn i Forsvaret når også kvinner har verneplikt?

- Det vil bli flere som ønsker å komme inn, det er klart. Det viktigste er at ordningen blir forutsigbar: Vi jobber med å få legesjekk på sesjon del 2, og at det skal bli kortere periode mellom sesjon og inntak, sier Strøm-Erichsen.