Dashcam blir stadig vanligere hos norske bilister, og Datatilsynet får stadig flere henvendelser om hva regelverket mener om dette fenomenet.

Et dashcam er et videokamera som festes til frontruten eller på dashbordet i bilen. Med videokameraet gjør sjåføren opptak mens han kjører på veien.

- Vi har ikke falt ned på noen endelig posisjon når det gjelder dashcam. Vi må gjøre en del juridiske avklaringer før vi kan veilede folk om hvordan og når de kan bruke kameraet. Etter sommeren bør vi ha dette på plass, mener informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet.

I dialog med bransjen

Kameraovervåkning av personer som kan gjenkjennes, er et inngrep i personvernet. «Med kameraovervåkning menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåkning ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkningskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert» står det i personopplysningsloven.

Datatilsynet har vært på befaring til et transportselskap i Sogn og Fjordane og har også snakket med representanter fra lastebileierne for å være i dialog med bransjen som bruker dashcam mest.

- Det blir bare mer og mer vanlig. Det har lenge vært kjent fra kjøretøy i Øst-Europa, men nå brer det seg blant norske yrkessjåfører også. Mange føler at det er nødvendig for å kunne dokumentere hvem som gjorde hva i en konflikt eller ulykke, forklarer Skåra.

- Smeller det ut på YouTube

Det er flere store utfordringer knyttet til dashcam og hva som eventuelt blir gjort med opptaket. Skåra understreker at det fort kan bli brukt som en moderne gapestokk.

- Noen kan fort falle for fristelsen for å smelle det rett ut på YouTube fordi det er en stakkar som ikke klarte å rygge eller har vært uheldig og kjørt utfor veien. Å bli hengt ut til spott og spe bare fordi en sjåfør ble forbannet i en gitt situasjon blir feil, mener Skåra.

Sjefen kan overvåke ansatte

Et annet problem som kan oppstå er at yrkessjåføren blir overvåket av sjefen sin.

- Dersom en arbeidsgiver setter seg ned og ser på opptaket, kan han få vite hvordan sjåføren har kjørt, hvor mange hvilepauser som ble tatt, og hvor det ble kjørt. Det kan fort bli snakk om et kontrolltiltak overfor den ansatte, forklarer Skåra.

Arbeidsgiver kan fort stille yrkessjåføren ubehagelige spørsmål basert på det som kommer frem av videoopptaket fra kjøreturen.

- Arbeidsgiver kan så å si forfølge en ansatt og stille spørsmål ved antallet tissepauser mellom Oslo og Trondheim for eksempel. Dette er problemstillinger som vi må finne ut av, forteller Skåra.

- Hemmelig opptak når kjøretøyet står stille

Å forby dashcam er ikke aktuelt, og Skåra mener bruken av dette verktøyet er en realitet Datatilsynet må ta innover seg. Teknologi som truer personvernet er alltid en utfordring, og Skåra mistenker at mange ikke har tenkt over konsekvensene.

- Nå får man et dashcam nesten gratis, og det blir kanskje etter hvert noe som er med i en utstyrspakke når du kjøper bil, sier han.

En annen utfordring er bruk av dashcam når kjøretøyet står stille. Skåra bruker et eksempel for å vise utfordringene med dashcam.

- Enn om en lastebilsjåfør stopper på en rasteplass, og filmer noen som bytter til badetøy. Ingen vet at det er et kamera installert i bilen, og det vil dermed være snakk om et hemmelig opptak og ulovlig kameraovervåkning, konkluderer Skåra.

Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet er kritisk til en del av aspektene med dashcam, men tror også det vil bli bare mer og mer vanlig i kjøretøy. Foto: ntb scanpix