Trandum: Klokken er 16.30 og en grå minibuss kjører inn foran porten til Trandum utlendingsinternat ved Gardermoen. Inni sitter en mor og sju søstre mellom 5 og 19 år.
To av dem er født i Norge. Tre av dem har bodd her i snart ni år. Alle skal ut av Norge mot sin vilje.
Noen av jentene vinker ut gjennom sotete vinduer. Faren har allerede vært drøye tre uker på Trandum og venter innenfor portene. Barna skjermes, men Adresseavisen får snakke med faren.
Søstrene i Namsos pågrepet
Erkjenner feil
Vi møter ham i et kaldt, hvitt rom bak en sikkerhetssluse. Sist gang vi snakket sammen, rett før julaften i fjor, satt han hjemme i et julepyntet hus, i sofaen i Namsos. Nå forteller han oss at han ikke er Mohammad Amed Mamoud fra Vestbredden, men Mohammed Fayez Alzangahry fra Jordan.
– Hvorfor oppga du feil identitet?
– Jeg vet at det var feil, men jeg gjorde det for mine barn. Jeg tenkte at hvis jeg sier at jeg er fra Jordan, så sender de meg tilbake. Jeg ville hente familien min hit, jeg tenkte på barna. I Jordan hadde de ikke hatt mulighet til å gå på skolen, det har de her, sier faren.
- Barna må behandles for seg selv
Håper fremdeles
Han angrer ikke.
– Nei. I Jordan er det veldig fattig. Hvis jeg bare har bittelite håp…, sier faren, og viser med fingrene hvor lite håpet er.
– … så klamrer jeg meg til det. Jeg drar ikke frivillig, jeg kan ikke gjøre det, fordi det handler om fremtiden til familien min. Vi har fremdeles en søknad liggende inne (en omgjøringsbegjæring, journ. anm.), og vi har ikke fått svar på den. Jeg har fremdeles håp, sier han.
Enveisbillett
Flyene som passerer med drønn hundre meter over hodene våre før de går inn for landing på Gardermoen, minner ham om at familien trolig snart sitter på et fly i retning Jordan – med enveisbillett.
– Hvordan blir livet der?
– Vi har ikke hus. Noen av barna snakker dårlig arabisk, det blir lite med skole.
– Tror du dere kommer tilbake hit?
– Nei, hvis vi må ut, kommer vi ikke tilbake, sier faren.
Takker venner
Mohammed Fayez Alzangahry har ikke gitt opp, men han har likevel mange han vil takke.
– Jeg vil takke alle som bor i Namsos og kommunen. Og vennene til barna. Men de som jobber i politiet og i UDI, de tenker bare på papirer, ikke på barna, sier han, og smiler unnskyldende mot politibetjenten som passer på under intervjuet.
– Jeg har hørt at det er en lov i Norge som setter barna over alle de andre lovene, men er det ikke slik? Er det bare for norske barn at den loven gjelder, spør han.
Flys ut i dag
– De skal sette barna i fengsel. Det er ikke bra. De sier at det ikke er et fengsel, men det er det.
Den eldste datteren, Doaa, har svart på noen sms-er fra Adresseavisen, men hun har ikke tatt telefonen. Namdalsavisa fikk tak i henne i går, mens hun var underveis til Trandum, og spurte:
– Hvordan går det med dere?
– Vi er sammen, så det går greit, men de minste er redde, sa Doaa.
Etter det Adresseavisen erfarer skal familien flys ut av Norge klokken 10 i dag.
- Har ikke behov for beskyttelse
De endelige avslagene til sju av familiemedlemmene kom i 2005 og 2006 fra Utlendingsnemnda (UNE). De to eldste døtrene fikk endelige avslag i 2011. Familien har levert ni anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak. Det siste avslaget kom i vinter. Myndigheten mener familiemedlemmene ikke har beskyttelsesbehov, at deres oppgitte identitet «ikke anses sannsynliggjort», og at familien ikke har bidratt til å få dokumentert sin identitet.
«Tungtveiende hensyn»
I saker som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, ifølge utlendingsloven. Dette tas også opp i avslagene. Myndighetene vektlegger imidlertid andre «tungtveiende innvandringsregulerende hensyn», blant annet at de ikke har oppklart sin identitet, og at de har oppholdt seg ulovlig i landet over lengre tid.
Adresseavisen forsøkte i går å få en kommentar fra UNE, men de viser til vedtakene.
–Utover dette ønsker ikke UNE å kommentere saken, sier Don Radoli, seniorrådgiver i UNE.