- Med sine nye forslag til endringer i bioteknologiloven, åpner regjeringa nå for stamcelleforskning og donorbarn.
Endret: 26.01.2007 kl. 15:18
I dag la regjeringen frem forslag til ny bioteknologilov. De nye endringene antyder en liberalisering, og særlig kontroversielt er forslaget som åpner for donorbarn.
SKRIV DIN MENING: Er det greit med donorbarn?
- Ikke designerbarn
På forhånd fryktet kritikerne at lovgivningen ville åpne for den såkalte «designerbabyen» - altså at foreldre skal kunne velge egenskaper som kjønn, utseende, spesielle evner på sine ufødte barn.
- Det er ikke ønskelig og ikke praktisk mulig, ga helseministeren klar beskjed om i dag.
Likevel åpner regjeringen for en del kontroversielle endringer.
Regjerningen foreslår å tillate bruk av overtallige befruktede egg, og vil med dette oppheve dagens forbud mot slik forskning.
– Regjeringen mener det er viktig å benytte de mulighetene som vitenskapen gir til å skaffe kunnskap som i framtiden kan brukes til å behandle alvorlige sykdommer vi ikke har behandlingsmuligheter for i dag, sier Brustad.
Ved å åpne for stamcelleforskning håper regjeringen på å kunne bidra til å finne behandling for pasienter med for eksempel Parkinsons sykdom, hjerte- og karlidelser, MS (multippel skklerose), HIV/AIDS, kreft og andre sykdommer.
Revisjon av PGD-regulering
Regjeringen foreslår også en revisjon av dagens regulering av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). Siden september 2004 har PGD vært praktisert som en dispensasjonsordning.
Dagens nemnd som til nå har vurdert søknader om tillatelse til PDG vil erstattes av ei ny og bredere sammensatt nemnd. Personer som lever med alvorlige sykdommer vil også være representert, og slik skal grunnlaget styrkes for å avgjøre saker om preimplantasjonsdiagnostikk.
Brustad presiserer likevel at livsforlengende og lindrende behandlingsmetoder også skal vurderes når søknader om PDG er oppe til behandling.
- Skaper sorteringssamfunn
- I dag skaper regjeringen sorteringssamfunnet som stemmer ut det svakeste leddet. Den nye bioteknologiloven åpner for samfunnet der vi ikke kan velge om vi vil ha barn, men hvilke barn vi vil ha, uttaler KrFs helsepolitiske talskvinne Laila Dåvøy i en pressemelding etter at forslaget ble presentert.
Dåvøy er svært skuffet, og sier blant annet til NRK at lovforslagene er store og dramatiske. For Krf handler dette om menneskeverd og livsverd, og hun påpeker at det er mange organisasjoner for blant annet funksjonshemmede, som kan bekrefte at det går an å leve fullverdige gode liv med funksjonshemming.
I pressemeldingen som er offentliggjort på Krf sine hjemmesider, omtales lovforslagene som et framtidens klasseskille.
- Jeg må spørre hvor grensene skal gå her. Det er ingen jobb for oss å fortelle hva som er et avvik og hva som er et liv som ikke er verdt å leve. Dette blir framtidens klasseskille med det såkalte normale barn som mål, sier Dåvøy.
Dåvøy sier til NRK at hun derfor ble sjokkert da helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad leste opp de ulike sykdommene som kanskje kunne behandles ved hjelp av stamcelleforskning. Hun oppfatter dette som å legge til rette for et sorteringssamfunn.
Barnet i seg selv må være viktigst
Krf oppfatter oppslutningen om å tillate donorbarn som et ja til å skape redningssøsken. Hensikten med barnet vil være at det kan levere vev til en syk bror eller søster, og ikke at barnet først og fremst er ønsket i seg selv.
- For KrF er det viktigste at et barn blir ønsket i kraft av seg selv. Ett liv kan aldri underordnes et annet, sier Dåvøy.
