De kalles for CV-generasjonen, flinke piker som sliter seg syke

Hun sitter med spiralblokk, mobil og penner i forskjellige farger. På arket foran seg har hun laget en ukeplan. Den gir struktur og følelsen av kontroll i en hektisk hverdag, skriver aftenposten.no.

Lisa Jakobsen er 18 år og gikk ut fra Nesbru videregående skole i Asker med et snitt på fem. Hun ble kåret til årets elev, en tittel som hvert år går til en spesiell elev som har utmerket seg positivt. Hun var elevrådsleder og fikk nylig jobb som fylkessekretær i Akershus AUF.

Å drive med politikk og være engasjert gjør henne glad. For det er bra å være flink, det er det vi sier til barna våre fra de er små. Nå starter nok et skoleår der landets unge lovende skal vise hva de kan.

Samtidig er stadig flere så flinke at det går ut over helsen.

- Jeg synes det er litt ubehagelig å snakke om. Man skal jo helst ikke snakke om det vanskelige, men alltid være på topp, sier Lisa Jakobsen.

Evig stress

For det gikk skikkelig dårlig en stund. Som om hun «hadde tusen baller i lufta og ikke klarte å lande en eneste en». Hun slet med hodepine, stiv nakke og ekstrem kvalme og gikk til homeopat, osteopat og leger. I perioder sov hun dårlig. Hun våknet ofte midt på natten og tenkte: «Nå må jeg gjøre lekser».

Årsak: Stress.

- Vi skal være så vanvittig flinke hele tiden. Alt handler om å prestere. En femmer er ikke godt nok. Og får vi en sekser, tillater vi oss ikke å rose oss selv, for det er ikke tid, vi vil bare videre, sier Lisa Jakobsen.

I perioder med mye press kan hun føle at hun mister kontrollen og blir helt apatisk.

- Det er et konstant jag etter «det perfekte», men siden ingen har definert hva det perfekte faktisk er, føles det bare som et evig stress og mas uten et mål, sukker hun.

Rammer annenhver

Flere nye studier drar i samme retning: «Stress» er blitt et vanlig ord blant tenåringer. HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen har målt skolestress blant norske skoleelever hvert fjerde år siden 1993. I rapporten som ble publisert i vår oppga annenhver tiendeklassing at de var «ganske mye» eller «veldig mye» stresset på skolen.

Det er en økning på 73 prosent siden 1997. En undersøkelse fra Stockholms universitet viser at én av tre svenske tenåringer er alvorlig stresset, med symptomer som konsentrasjonsvansker og utmattelse. I begge undersøkelsene var problemet spesielt ille blant jenter.

Opplevelsen av å være stresset er et alvorlig problem blant ungdom i dag, fastslår Oddrun Samdal, professor i helsefremmende arbeid ved Universitetet i Bergen og hovedansvarlig for den norske undersøkelsen.

Hun sier stresset kan vise seg som frykt og uro for å gjøre det dårlig på prøver, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger, søvnproblemer og kroppslige plager som anspenthet, vondt i kroppen, brystsmerter og hjertebank.

Samdal understreker at stress i form av utfordring og allsidighet ikke trenger å være negativt. Samtidig indikerer tallene fra fjorårets Ung i Oslo-undersøkelse at bekymringer, søvnløshet og håpløshet med tanke på fremtiden er nær doblet på to tiår blant tenåringer i Oslo. I Oslo svarer mer enn halvparten av jentene at de bekymrer seg for mye om ting og at alt er et slit.

Høye forventninger

- Jeg har vanvittig høye krav til meg selv, sier «Elin» (19). Hun er pen og velstelt, solbrun og tynn, og gikk ut fra videregående i år. I denne saken vil hun være anonym.

- Jeg skal være en god venn, få toppkarakterer, jobbe for å ha en ekstrainntekt og trene seks-syv dager i uken. Hvis jeg feiler på noe, for eksempel at jeg ikke får trent, blir jeg sint på meg selv og graver meg ned i et selvdestruktivt hull. Jeg kommer fra et karrièrebevisst hjem, både jeg og foreldrene mine forventer at jeg gjør det veldig bra på skolen.

Elin er streng med hva hun spiser og hvor mye hun trener. Det skal være sixpack og definerte muskler.

- Alle jeg kjenner er opptatt av thinspiration. Det har bare eksplodert, sier hun.

Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning er ikke i tvil om at kravet til flinkhet er sterkere enn noensinne. Sammen med forskerkollegene Kristinn Hegna (NOVA) og Åse Strandbu (NOVA) skrev hun kronikken «En flink og seriøs generasjon» i Aftenposten tidligere i år. Her pekte forskerne på en rekke endringstrekk de mener har skapt en mer konform ungdomsgenerasjon.

CV-generasjonen

- For 20 år siden var vi bekymret for de late ungdommene. Nå er vi bekymret fordi de jobber for hardt, sier Ødegård.

Først og fremst fordi reformene i den norske skolen de siste 20 årene vært mange og omfattende: Elevene blir fortalt at de har ansvar for egen læring, og den totale arbeidsmengden har økt.

- Dette er CV-generasjonen, hvor ungdomstiden brukes til å disiplinere og kvalifisere seg til fremtidig voksenliv. Kan fritiden fylles med meningsfulle aktiviteter som viser et sosialt og politisk engasjement, tar også det seg godt ut på CV-en, sier Ødegård, som er svært overrasket over responsen de fikk på kronikken i Aftenposten.

- Det har vært henvendelser fra rektorer, lærere og foreldre som er bekymret for prestasjonsfokuset blant elever og egne barn. Som forsker er det sjelden man får så mange tilbakemeldinger, forteller hun.

Knakk sammen

I fjor ble «Elin» syk. Etter å ha vært alvorlig sliten en lang stund, fikk hun hodepine og smerter i hele kroppen. En dag orket hun ikke stå opp av sengen mer. Hun sluttet å møte opp til timene og fikk skyhøyt fravær.

- Jeg var så nedkjørt at jeg la fra meg hele «flink pike»-opplegget og ga faen i alt. Jeg gråt flere ganger om dagen og ville bare sove, forteller hun.

- Når jeg ser rundt meg, er det som om alle sliter for å komme opp på et eller annet elitenivå, og populariteten din måles i hvor mange følgere, likes og kommentarer du får på sosiale medier. Jeg er overbevist om at det er verre nå enn noensinne. Følelsen av ikke å strekke til i livet er kanskje ikke ny. Men de kravene vi som er unge nå møtes med og stiller til oss selv, føles umulige å leve opp til.

Elin har dårlig samvittighet over å klage. Moren og faren har bra jobber. Hun bort i et stort, fint hus og har mer klær i skapet enn de fleste hun kjenner. Hvorfor skal ikke hun – av alle – gjøre det bra?

- Mine muligheter er mye større enn de fleste andres. Jeg har ingen rett til å klage. Jeg er skamfull over å fortelle disse tingene.

- Forbløffende mange

Ole Rikard Haavet, fastlege ved Lillestrøm legesenter og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, mener flinke, utslitte ungdommer er i ferd med å bli et problem.

- Etter mange år som allmennlege er det mitt inntrykk at flere ungdommer enn før oppsøker hjelp fordi de er slitne og stresset. Av ungdommene jeg får til behandling for tiden, er forbløffende mange i den flinke enden av skalaen, sier han.

De yngste er ikke eldre enn 13-14 år. Det er gjerne ressurssterke ungdommer med høye forventninger til livet og store krav til seg selv.

Haavet mener skolen bør finne løsninger sammen med foreldre og lærere for å forebygge at de unge sliter seg ut.

- Alvoret er undervurdert. Tidlig innsats er avgjørende for resultatet, sier han.

Mer synlig med sosiale medier

Det er lett å tenke at ytre mestring er knyttet til indre trivsel, men slik er det nødvendigvis ikke, ifølge professor og psykiater Finn Skårderud.

- I verste fall kan man føle en ytelsestvang, som kan føre til symptomer som depresjon og spiseforstyrrelser, sier han.

Allerede for 15 år siden skrev Skårderud om de flinke barna i boken Uro. I dag mener psykiateren at de flinke barna er blitt mer synlige enn før.

- Det er fristende å si at de er blitt mer synlige med sosiale medier som Facebook, blogger og Instagram. Vi har fått økt vekt på ytre prestasjon og presentasjon og leter ikke lenger etter tryggheten i oss selv, men i bekreftelse fra omverden.

Skårderud påpeker at et sterkt fokus på seg selv er en rasjonell måte å forholde seg til et samfunn med høy endringshastighet på. Karrière, kropp og sosiale prestasjoner får økt betydning. Og jenter tynges ekstra av flinkhetskravet fordi de er mer sensitive for den sosiale prestasjonen enn gutter.

- Jentene klarer seg bedre på skolen og lykkes på flere arenaer, men med stress som pris. Man blir voldsomt opptatt av konformitet og underkastet en norm om hva som er ideelt, sier han.

Andres meninger

Hvor mange ganger har du hørt noen si «jeg krever mye av meg selv»? Underforstått: Jeg er flink og nøyer meg kun med det beste. Sånne folk liker vi – og det vet de.

Anniken Jervell krevde også mye av seg selv. Hun ble ferdig med videregående i år og gikk ut med toppkarakterer. I tillegg kan hun skrive revysjef, nestleder i elevrådsstyret og elevmentor på CV-en.

Det mange ikke vet, er at hun slet med migrene, smerter i ryggen og etterhvert spiseforstyrrelser fordi hun presset seg så hardt.

- Jeg var veldig stresset i en lang periode. Opptatt av å være flink på skolen, flink sosialt, flink til å trene og generelt være flink i livet. Ikke å gjøre det bra takler jeg veldig dårlig, forteller Jervell.

- Andre kan si: «Men herregud Anniken, du får jo alltid femmere og seksere». Og jeg ser jo at det er et press jeg har lagt på meg selv, det er jeg selv om styrer det. Men omverdenen har en forventning av hvordan du skal være på en «sosialt akseptert» måte. Og for min del ble jeg mer og mer opptatt av hva andre mente om meg. Jeg ble rett og slett ble ganske selvopptatt.

Bloggere

Med så mange ytre faktorer som presset på, ble matinntaket det eneste hun følte hun klarte å kontrollere.

- Jeg sammenlignet meg med bloggere, hvordan hele deres liv var trening, kaffe latte og fine klær, og ble inspirert til å begynne på lavkarbodiett. I mitt miljø er det et voldsomt kroppspress. Du skal være veltrent og ha kontroll. Er du tynn, pen, trent og flink, når du høyere opp, rett og slett.

Jervell understreker at hun kun snakker for seg selv og at andre kan ha helt andre erfaringer.

- Generelt tror jeg mange smarte og ressurssterke jenter føler et ytre og indre press på å være flink og vellykket på ulike arenaer. For noen fungerer dette fint, og de klarer å holde seg i balanse. For meg raknet det og endte med en spiseforstyrrelse. I mine øyne er utviklingen usunn og sier noe om det generelle presset mange unge føler på i dag.

Fremtidsbygging

Tidligere kunne en skoletrøtt 16-åring slippe alt og dra til sjøs. I dag finnes ingen alternativ karrièrevei; kravet til faglig kompetanse gjelder på alle områder. Dagens unge får sin frihet gjennom utdanning, og ikke som før gjennom arbeid, ifølge Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning.

- Og dette er jo også bra fordi det gir større sosial mobilitet. Se for eksempel på de mange minoritetsjentene som tar høyere utdanning, sier hun, og minner om at vi ikke må glemme guttene, selv om dagens skolesystem er tilpasset de flinke, pliktoppfyllende jentene.

- Guttene tar også del i karakterjaget. Men i guttegruppen er det en større variasjon, blant annet i karakterer. Uavhengig av kjønn stenges du ute fra en fremtidig yrkeskarrière hvis du er skolelei og dropper ut. Disse ungdommene skal inn i et profesjonalisert og globalisert arbeidsliv. Ungdomstiden blir ikke en tumleplass for prøving og feiling, men en tid der fremtiden skal bygges, sier Ødegård.

Svenske Jonas Frykman er professor i etnologi og har forsket på svenskers helse. Han ser den samme tendensen i Sverige. Frykman viser til «nøkkelhullsmetaforen», et uttrykk den tyske sosiologiprofessoren Thomas Ziehe bruker for å beskrive at ungdomstiden går mer i ett med voksenlivet enn før.

- Før fikk barna innblikk i de voksnes verden bare gjennom å titte inn gjennom nøkkelhullet til foreldrenes soverom. I dag står de midt i de voksnes verden hele tiden og deler gjerne verdier med foreldrene sine. Ungdomstiden er blitt mindre adskilt, sier Frykman

Samtidig peker han på at dagens utdanningssystem dyrker en annen type elev enn tidligere.

- Tidligere gikk man på skolen for å bli noe, et visst yrke, men i dag går man på skolen for å bli fremgangsrik. Trykket blir hardt når alle forventer lykke og fremgang.

Guro Ødegård mener at de fleste som er unge i Norge i dag er klar over at de lever et privilegert liv, i en verden med enorme forskjeller mellom rik og fattig. Vi har det godt, og blir stadig fortalt at vi har alle muligheter.

- Da påhviler det en et ansvar om å utnytte disse mulighetene. Men det er ikke slik som man blir fortalt, at man kan nå så langt man vil bare man jobber hardt nok. Verden er ikke så rettferdig, men denne livsløgnen synes å stå sterkt hos dagens unge, sier Ødegård.

Snakkes ikke om

Fasade, sier Lisa Jakobsen. Fasaden er viktig.

- Man sier jo ikke hvordan man føler seg til de andre i klassen. Foreldrene bygger en perfekt fasade og oppdrar barna til å tro at det ikke finnes dårlige dager, de skal i alle fall ikke snakkes om. Men vi blir jo ikke sterkere av å late som om alt er bra hele tiden.

Selv gikk hun lenge rundt og sa til seg selv at hun hadde det kjempebra.

- Jeg har jo en fin familie og bor i fantastiske Norge. Få har det bedre enn oss i denne verden, jeg har ingen unnskyldning for ikke å være fornøyd. At jeg ikke alltid har det så bra, er skikkelig flaut å innrømme.

«Selvopptatt»

Da Anniken Jervell ble syk, fikk hun god hjelp fra familien, psykiater, ernæringsfysiolog, akupunktur og ungdomscoach. Gjennom meditasjon har hun lært seg å lytte mer til kroppens signaler og fokusere på hva som er viktig for henne. Nå skal hun ha et friår, jobbe og reise rundt i Latin-Amerika med venner.

- Jeg tror vi alle har godt av å være mer ærlige om hvordan vi egentlig har det. Kanskje andre på min alder har godt av å se at vi flinke, «vellykka» jenter også kan knekke. Samtidig er jeg redd for reaksjonene og hva folk vil synes om meg etterpå. Men jeg tror det er viktig at vi blir flinkere til å ta mer hensyn til oss selv og ikke bry oss så mye om andres oppfatninger. Dette er i alle fall strategier jeg har tatt i bruk og som jeg ser fungerer, forteller Jervell.

Nå har hun det bedre enn noen gang.

- Så får jeg kanskje bli kalt selvopptatt. Men da vet jeg i det minste at jeg er «selvopptatt» med fokus på hva som gjør at jeg kan like meg selv.