Dette er konklusjoner fra et utkast til en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC). Rapporten offentliggjøres i Stockholm i slutten av september, skriver Aftenposten.
Det er flere oppsiktsvekkende funn i denne femte rapporten fra panelet, og minst er forskerne stadig sikrere på at de har rett.
Aftenposten sitter med det siste utkastet. Klimapanelets sekretariat advarte i går mot å stole på utkastet. Store endringer kan bli gjort i Stockholm, sa en talsmann. Aftenposten har snakket med sentrale vitenskapsfolk som sier endringene i sluttspurten vil bli små.
– Noen klimaendringer er menneskeskapte
Dette er noen av det mest overraskende i den nye rapporten fra panelet, som av mange klimaforskere anses å være svært konservativt og forsiktige i sine varsler:
Vår skyld:
I 2001 sa klimapanelet at det var «sannsynlig» (minst 66 prosent sikkert) at påvist oppvarming og påviste klimaendringer skyldtes menneskelig medvirkning. I forrige rapport i 2007 ble dette skjerpet til «veldig sannsynlig» (minst 90 prosent sikkert). Siden da har forskningen gjort store fremskritt og klimamodellene sterkt forbedret. I år vil panelet konkludere med at det er ekstremt sannsynlig (95 prosent, eller mer) at minst halvparten av observert oppvarming skyldes våre utslipp. Forskerne er altså i realiteten helt sikre på at vi mennesker bidrar sterkt til at «havene blir varmere, snø og is smelter, at havnivået globalt stiger og at flere ekstreme værtyper er forandret i løpet av siste del av det tyvende århundre».
Umulig å snu:
Det kanskje mest oppsiktsvekkende i årets rapport er den sterke understrekningen av at oppvarmingen og klimaendringene vil fortsette i mange hundre år etter at vi mennesker skulle klare å stanse samtlige av våre utslipp.
En svært stor del av klimaendringene vi setter i gang vil være irreversible i menneskelig tidsregning – så sant vi ikke skulle klare å finne en metode for å fjerne CO fra atmosfæren.
Oppvarmingen:
Det siste tiåret har vært det varmeste som er målt siden 1850 da pålitelige målinger kom i gang.
I 2007 slo panelet fast at klodens gjennomsnittstemperatur hadde steget med 0,74 grader. Nå har økningen passert 0.89 grader. Det er imidlertid mindre enn det «burde vært» i forhold til alle klimagasser som er sluppet ut siste tiår. Farten i oppvarmingen har de siste årene vært mindre enn trenden siden 1950. Dette forklares med at havet har tatt opp mer varme enn forskerne har skjønt. Verdenshavene lagrer nå 93 prosent av all ekstra energi som har kommet inn til jorden fra 1973 til 2010 som følge av økt drivhuseffekt. Anklagene fra såkalte klimaskeptikere om at saktere oppvarming beviser at menneskeskapte klimaendringer er vås, tilbakevises altså vitenskapelig i rapporten.
Det har også vært en intens vitenskapelig debatt om hvor stor den globale oppvarmingen blir når mengden klimagasser i atmosfæren er fordoblet. Klimamodellene har gitt svært ulikt svar. Flere av modellene viser nå noe lavere maksimum og noe lavere sannsynlig oppvarming enn før.
Modellene viser svært ulike muligheter. Grovt sett kan man si at oppvarmingen dette århundret vil nå mellom 1,5 og 2 grader høyere enn det var i førindustriell tid. Noen viser at det er sannsynlig med mer enn 2 grader, andre at det er usannsynlig. Samtlige modeller viser at oppvarming til over 4 grader de neste nitti årene er usannsynlig.
For dem som måtte tenke at det er positivt at vitenskapen antar en lavere oppvarming de neste tiårene enn tidligere fryktet, kan det være en nedtur å lese at på en rekke områder som høyere havnivå, smelting av is, tøffere ekstremvær viser forskerne at disse konsekvensene skjer raskere og ved lavere temperaturer enn de trodde før.
Havnivået:
Verdenshavene har i snitt økt med 1,7 mm årlig fra 1901 til 2007, men farten har økt de siste årene og stigningen har vært på 3,2 mm i året siden 1993. Dette skyldes både smelting av is og at varmere vann utvider seg.
Panelet, som altså ser det som sannsynlig med to graders oppvarming, minner om hvordan situasjonen i verden var forrige gang det var to grader varmere. Det var under forrige mellomistid for 120 00 år siden. Da var havnivået minst fem meter høyere enn nå. Men det vil ta lang tid å komme dit igjen på grunn av forsinkelser i klimasystemets tilpasning til nye temperaturer.
Forskerne mener havnivået vil stige stadig raskere. Modellene viser en økning dette århundret på mellom 0,26 og 0.97 meter. Det er svært mye. Én meter kan skape store problemer for svært mange land og flere hundre millioner mennesker.
Golfstrømmen:
Den stadige oppvarmingen av verdenshavene, flere steder viser modellene opptil 0,5 til 2,5 grader dette århundret, vil påvirke de store havstrømmene i og mellom verdenshavene. Etter intens vitenskapelig debatt i flere tiår ser klimapanelet ut til å falle ned på ganske dramatiske varsler for den store atlantiske sirkulasjonen – eller Golfstrømmen.
I utkastet Aftenposten har heter det at det er «svært sannsynlig» at Golfstrømmen vil svekkes med 20–30 prosent dette århundret, og at det er «sannsynlig» at noe av svekkelsen vil skje allerede innen 2050. Golfstrømmens varme vann fra sørvest i Atlanterhavet er det som gjør det mulig å bo i Norge. Panelet sier det er usannsynlig at strømmen vil kollapse de neste hundre årene, men at en kollaps ikke kan utelukkes etter det.