En februarkveld i restauranten til Lysebu i fjor vinter: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og resten av den politiske ledelsen i departementet takker for middagen de har spist sammen med hele den sentrale forvaltningen i Helse-Norge.

Gjennom seminardagen har de diskutert ulike tema innen helsepolitikken. Det skriver bt.no.

Tilbake på bordet ligger en regning pålydende 29 000 kroner. Opphold og mat var allerede betalt for de 39 middagsgjestene, så regningen er kun for drikke.

Kvitteringen viser at toppene i løpet av kvelden gikk gjennom åtte flasker Loimer, åtte flasker Sartarelli, åtte flasker med Cava Brut Natura, i tillegg til ni flasker rødvin og syv flasker BA. Kracher.

Det blir 40 flasker totalt hentet ut fra den eksklusive vinkjelleren på Lysebu. Over én flaske hver. Hvor mange flasker det faktisk ble på hver person er uvisst.

Muligens fulgte flere Helsedirektoratets egne råd, og gikk for en alkoholfri kveld. Det ble nemlig også solgt åtte flasker med eplemost.

Etterlyser hvite uker

Kontrasten er stor da daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen to måneder senere lanserer Helsedirektoratets nye kampanje «Hvite uker». Sammen med en rekke profilerte samfunnsaktører kaller han inn til pressekonferanse på Operaen i Oslo. Helsedirektøren er bekymret over at alkoholkonsumet i Norge har økt betydelig de siste tiårene.

Økningen er ikke knyttet til helgefylla, men arbeidslivet. Larsen forteller at de ser en tendens til at ledere og mellomledere drikker mer alkohol enn vanlig ansatte.

- Gråsonen mellom jobb og privatliv er en virkelighet mange av oss kjenner oss igjen i, og vi ønsker å skape en refleksjon rundt hvor ofte og i hvilke situasjoner vi blir tilbudt alkohol, sier helsetoppen til de fremmøtte.

Totalt har «Hvite uke» kostet 7,7 millioner kroner. Nesten fem millioner gikk med til kjøp av annonseplass. I tillegg ble det utviklet en mobil-app, hvor man kunne registrere eget alkoholforbruk, og konkurrere med seg selv om å redusere forbruk eller gjennomføre hvite uker.

Blant dem som tok utfordringen var daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Det helles på

En annen som tok utfordringen fra «Hvite Uker» var Hege Gjessing, president i Den norske legeforening. Hennes opplevelse med alkohol i jobbsammenheng er at det finnes lett tilgjengelig og i store mengder.

- Min personlige erfaring er at det skal lite til før det går utover arbeidet mitt. Den mentale kapasiteten blir dårligere. Jeg klarer fint å gjøre praktiske ting, men det å gjøre gode vurderinger og bevare konsentrasjonsevnen blir vanskeligere.

Som politikere og helsebyråkrater mener hun de må være ekstra bevisst på alkoholkonsumet.

- Man skal leve som man lærer. Handling har like stor makt som ord.

Helsetoppenes vinfest på Lysebu kommenterer hun på følgende måte:

- Det man må være bevisst på er at det helles på fra dem som serverer. De heller på og heller på, enten man har bedt om det eller ikke.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) støtter Gjessing. Hennes erfaringer fra middager i politikken er lik legepresidentens.

- Det helles på og helles på. Det er ingen begrensing.

Hun reagerer på opplysningene som kommer frem fra helsebyråkratenes arbeidsmiddager.

- Det er et paradoks at de som jobber med folkehelse ikke er noe bedre selv.

Flere anledninger

2012 var «et spesielt år», får vi opplyst fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Dette var nemlig året da Norge hadde formannskapet i Nordisk ministerråd. Som en konsekvens av det var departementet verter for flere arrangementer. Under gjennomgangen av departementenes kontoer, har BT fått innsyn i en rekke av kvitteringene fra seminarene og styremøtene året gjennom. Det var langt fra siste gang helsetopper benyttet seg av vinkjelleren på Lysebu:

I slutten av februar møtes medlemmene i Nordisk embetsmannskomité for å ha seminar på Lysebu. De 28 middagsgjestene får en vinmeny hver til 550 kroner stykket. I tillegg drikkes det fem flasker Cava. Drikkeutgiftene endte på 18.000 kroner.

I september dro nordiske helsebyråkrater til todagers seminar om folkehelse på Lysebu. Drikkeregningen for de elleve middagsdeltakerne viser at de konsumerte to flasker musserende, tre flasker hvitvin og tre flasker rødvin. Sistnevnte med en pris på 720 kroner.

Mandag 21. mai samlet styremedlemmene i Nordic School of Public Health seg for en bedre middag på Bellevue. De 16 spisende nøyde seg denne kvelden med 14 glass av husets vin og to eplejuice, i tillegg til åtte vinflasker og avec.

Dagen etter var det arbeid igjen. Men på kvelden var det nye muligheter til å drikke alkohol på en tre timer lang sightseeingtur i Bergen med galeasen «Loyal». Til maten fikk 20 deltakere servert 13 flasker med vin og fem flasker musserende.

Én flaske vin bekymringsfullt

Det er ikke bare gjennom kampanjen «Hvite uker» at statlige myndigheter roper varsku om konsekvensene av drikking. Ifølge Folkehelseinstituttet vil en voksen mann som konsumerer fem alkoholenheter (en flaske vin er seks enheter) til et måltid oppnå én i promille.

Ifølge faktasiden promille.no, vil man da oppleve en svekkelse av reflekser og tankegang, dybdesyn og avstandsbedømmelse samt seksuell yteevne.

Overlege Gudrun Høiseth ved Folkehelseinstuttet beskriver dette som «en gjennomsnittlig festpromille» hvor man i starten vil føle seg påvirket.

En flaske vin til maten er det Høiseth vil karakterisere som «binge-drikking», altså inntak av en stor mengde alkohol.

- Da er man på et nivå med høykonsum, nemlig seks enheter eller mer. En flaske vin teller som seks enheter.

- Hva tenker Folkehelseinstituttet om det?

- Dette er noe man ikke bør gjøre for ofte. Dersom man gjør det flere ganger i uken så er det bekymringsfullt.