Tidligere har 80 prosent av søknadene blitt behandlet innen 60 dager. Nå har eritreerne som søker asyl, fått beskjed om at de må vente fire måneder på et mottak før de får komme inn til intervju, opplyser fungerende direktør Tone Loge Tveter i asylavdelingen til Utlendingsdirektoratet (UDI).

– Vi sliter spesielt med å få tolker til eritreerne, men vi holder på å kvalifisere tolker, sier Tveter til NTB.

Totalt har det kommet nesten 8 000 asylsøkere til Norge i år, en økning på nesten 30 prosent fra i fjor.

Mange får opphold

I august var 44 prosent av asylsøkerne som kom til Norge, fra Eritrea.

– Eritrea er et svært repressivt land med grove brudd på menneskerettighetene. Derfor har eritreerne gode utsikter til å få opphold, og det gjør at mange fra nabolandene gir seg ut for å være fra Eritrea, sier direktør Frode Forfang i UDI.

Når det gjelder syrere, har Sverige besluttet å gi alle som søker asyl på svensk territorium, permanent oppholdstillatelse. Forfang mener en slik garanti ikke er nødvendig i Norge.

– I praksis er det ingen forskjell mellom Norge og Sverige. I praksis får syrere opphold her også, sier Forfang.

I august mottok Norge 108 asylsøkere fra Syria, mot 33 i samme måned i fjor. Mange syrere har flyktet fra hjemlandet under den drøyt to år lange borgerkrigen.

I Europa er det Sverige og Tyskland som hittil har tatt imot flest syrere.

– Unødvendig frykt

Per 31. juli var 28 prosent av de 15 795 som bodde på mottak i Norge, innvilget opphold.

– Disse skal bosettes og venter på å starte integrering. Kommunene må bosette flere. Hadde de gjort det ville vi ikke behøvd å etablere 30-40 nye mottak, sier direktør Frode Forfang i UDI.

UDI-direktør Forfang mener mediene har malt et bilde hvor asylsøkere så å si er det samme som kriminelle.

– Dette er et skjevt bilde. Det skaper problemer for asylsøkerne og for oss som skal etablere nye asylmottak. Det skaper også unødvendig frykt i lokalsamfunnene. Den største andelen asylsøkere som kommer til Norge er lovlydige borgere, sier Forfang.

Han viser til at eksempelvis eritreere er fraværende på i krimstatistikken, men at det er enkelte mottak i de store byene som har hatt problemer med kriminalitet.

Nye mottak

UDI anslår at antall asylsøkere vil lande et sted mellom 13 000 og 14 000 for 2013 og at det vil komme enda flere neste år. UDI håper på et godt samarbeid med kommunene, nærmiljø og driftsoperatører for å håndtere situasjonen.

– Vi må skaffe boliger og omprioritere ressurser. For øyeblikket er det transittmottakene, dit asylsøkerne kommer først, som er mest presset, sier direktør Christine Wilberg i region- og mottaksavdelingen ved UDI.

Direktoratet vil om kort tid utlyse anbudskonkurranser over hele landet for å bygge 30-40 nye mottak. Eksisterende mottak vil også bli utvidet så mye som mulig. Det er ikke klart hvor de nye mottakene skal etableres, men Wilberg oppfordrer kommuner og alle som ønsker å drive mottak, om å komme med et tilbud.

Kostnadene er ennå uklare, men det koster 90 000-100 000 kroner for en mottaksplass per år. Dermed vil 30– 40 nye asylmottak koste minst 400 millioner kroner.