Rotavirusvaksinen, som beskytter mot alvorlig diaré hos småbarn, blir en del av barnevaksinasjonsprogrammet, opplyser direktør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet til aftenposten.no.

Kunnskapssenteret har tidligere lagt frem dokumentasjon på at det årlig legges inn 900 barn ved norske sykehus med kraftig oppkast og diaré.

Et av barna som ble syk av rotavirus i år, er Tia Maria Kleppe. Dehydrert og utmattet ble hun i siste liten lagt inn ved Ullevål sykehus.

Etter kort tid på sykehuset kom kreftene tilbake.

Nå er ettåringen veldig aktiv, hun har akkurat begynt å gå og har ingen men av viruset som slo henne helt ut i våres.

Pappa Juan Kleppe og mamma Inger Marie Bråstad har i etterkant av den dramatiske innleggelsen vært forundret over at de ikke var informert om, eller tilbudt vaksinen.

- Den hadde spart Tia Maria for påkjenningen sykdommen var, og jeg er glad for at nyfødte fra høsten av får tilbud om vaksinen, sier han.

Mindre foreldrefravær

I tillegg til at sykdommen er plagsom for de minste, mener Kunnskapssenteret at det blir billigere for samfunnet å betale for vaksinen enn det koster at foreldre er hjemme én eller flere dager med barn som kaster opp.

Norske myndigheter har vurdert vaksine mot omgangssyke i mange år. I 2006 kom det to vaksiner mot viruset, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt alle land å ta vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Foreløpig har Belgia, Østerrike, Luxemburg og Finland innført vaksinen.

Vaksinen gir 75-85 prosent beskyttelse mot rotavirussykdom og 95 til 100 prosent mot alvorlig rotavirussykdom som fører til sykehusinnleggelse.

- Hva vet dere om bivirkninger?

- Den bivirkningen man har vært opptatt av for rotavirusvaksine, er det som heter invaginasjon, en spesiell form for tarmslyng som forekommer hos spedbarn. Det ble sett en økt forekomst av invaginasjon i forbindelse med den aller første rotavirusvaksinen som ble utviklet, da den ble tatt i bruk i USA på slutten av 1990-tallet. Det ble særlig sett hos dem som begynte vaksinasjonsprogrammet et stykke ut i første leveår, og det er igjen grunnen til at det nå er satt klare grenser for hvor sent vaksinen bør gis (alle dosene før ca. 6 måneders alder). Vaksinen har vært i bruk i flere land i mange år, og den har få bivirkninger. Barna kan bli litt urolige og irritable grunnet magesmerter etter vaksinasjonen, og noen får mild diaré, opplyser direktør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.

- Hvor mange barn risikerer å få bivirkninger?

- Uavhengig av vaksinering forekommer invaginasjon hos ca. 1 av 3000 barn i løpet av det første leveåret. Med de nye vaksinene er det i noen studier sett en lett økt risiko, men det handler om ca. ett ekstra tilfelle pr. 100.000 vaksinerte. I Norge har vi ca. 20 tilfeller i året.

Farmasøyt kritisk

Sandy Lunöe er pensjonert farmasøyt og er engasjert i debatten om nye vaksiner. Hun mener man bør prioritere andre tiltak enn vaksine for å unngå sykdom med rotavirus.

-  Det kan være større samfunnsøkonomisk gevinst med regelmessige opplysningskampanjer om smitte og håndhygiene, sier hun.

Hun mener også at bivirkninger av vaksiner forekommer oftere enn statistikken tilsier.

- Ifølge informasjon fra blant annet Felleskatalogen er bivirkninger som kan forårsakes av rotavirusvaksine svært vanlige: Opp til hvert tiende barn kan bli syk, med symptomer som oppkast og diaré. Da er det nok mange foreldre som er hjemme i en eller flere dager og det stilles spørsmål ved om dette ble tatt hensyn til da det ble konkludert med at vaksinen er samfunnsøkonomisk, sier Sandy Lunöe.