Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Den store adelsbløffen

Slektsforskning:

Den store adelsbløffen

Fabrikkerte slektstre lurer mange til å tro at de er av ekte kongsætt. Flere oppdiktede anetavler er blitt laget av tidligere NS-medlemmer.

Jensen: – Dette er veldig gledelig

Oslo (NTB): Frp-leder Siv Jensen er glad for at Høyre landet på samme standpunkt som hennes eget parti og sa nei til et OL i Oslo i 2022.

Raymond Johansen: – Høyre-byrådet viser egen utilstrekkelighet

Oslo (NTB): Partisekretær i Arbeiderpartiet og Oslo-politiker Raymond Johansen mener Høyres nei til OL er et enormt prestisjenederlag for Oslo Høyre og byrådsleder Stian Berger Røsland.

Rognlien: – OL-prosessen styrker idretten uansett

Oslo (NTB): Idrettspresident Børre Rognlien er skuffet over at Oslos OL-søknad er endelig parkert. Men han tror norsk idrett får et løft av at man forsøkte.

Venstre sier nei til å åpne Vinmonopolet på julaften

Oslo (NTB): Hensynet til barn i familier med rusproblemer er gitt avgjørende vekt når Venstres stortingsgruppe vil gå inn for fortsatt stengte Vinmonopol på julaften.

Fabian Stang: – Ikke verdens undergang

Oslo (NTB): – Noen er litt lei seg, men dette er ikke verdens undergang, sier Oslos ordfører Fabian Stang (H) etter at det onsdag ble klart at det ikke blir noe OL i hovedstaden i 2022.

Heiberg: – Et slag i trynet

Oslo (NTB): IOK-medlem Gerhard Heiberg sier han ikke er overrasket over onsdagens nei til OL i Oslo, men sier det likevel kommer som et slag i trynet.

Sp: – Et tydelig signal fra Norge

Oslo (NTB): Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum er glad for at Høyre sier nei til OL i Oslo i 2022.

Oslo kommune stanser OL-arbeidet

Oslo (NTB): Oslo kommune trekker søknaden om statsgaranti og statstilskudd etter at det ikke lenger er noen realistisk mulighet for at Stortinget vil gå inn for et Oslo-OL i 2022.

Høyre-nei til Oslo-OL i 2022

Oslo (NTB-Jon Even Andersen): Høyres stortingsgruppe kan ikke anbefale at regjeringen går videre med en statsgaranti for en søknad om vinter-OL i Oslo i 2022. Oslo trekker søknaden om statlig støtte.

Rød oktoberstart på Oslo Børs

Oslo (NTB): Hovedindeksen på Oslo Børs falt med 1,1 prosent til 602,84 poeng den første dagen i oktober.

(Foto: LARS GISNÅS)

Foto: LARS GISNÅS

(Foto: Lars Gisnås)

Foto: Lars Gisnås

Slektsforskning
Slektsforskerdagen * Arrangeres lørdag og søndag 27.-28. oktober. * Årets tema er «Hva gjør vi med de gamle familiebildene». * Organisasjonen DIS-Norge (databehandling i slekts-forskning) står bak. * Lørdag 27. oktober er det møte blant annet på folkebiblioteket i Trondheim, Ørland, Stjørdal, Levanger, Namsos, Steinkjer, Smøla, Molde og på Sunndalsøra. Kongsætling * Drøyt 10.000 nordmenn nedstammer fra norske middelalderkonger og europeiske kongehus. * Noen av disse kongsætlingene kan føre sine røtter helt tilbake til 700-tallet. * De som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens «Fru Inger til Østråt». Hun levde fra 1475 til 1555, og hadde fem døtre. * De som har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold, kan trekke linjene tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille. * Ingen europeisk familie kan spore sine forfedre lenger tilbake enn til omkring år 500. Keiserdebatt * På det offentlige digital-arkivet.no (se «Debattforuma», se «Brukerforum») er det for tiden en stor debatt om hvorvidt bergensslekten Køhler nedstammer fra det østerrikske keiserhus eller ikke. * Hittil har det kommet over 1500 innlegg i debatten. * Blant annet bilder brukes som dokumentasjon på slektskap.
Relaterte artikler:
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Dette er historien om husmannssønnen som skapte en myte om at han var pater familias i Norges eldste adelsslekt. Og det er et kroneksempel på hvordan feil som en slektsforsker gjør, kan bli spredt til rekke andre slektsforskeres arbeider. For aneoversikten «Den norske BRATT-ætten» er så full av «storfolk» at det er blitt fristende for noen enhver å ta opplysningene for god fisk.

- De som tror at de er av kongsætt på grunn av denne anetavlen, er blitt utsatt for juks og bedrag, sier Tore H. Vigerust, historiker og ekspert på norsk adel.

Får laget våpenskjold

I helgen vil slektsforskere landet rundt fortelle om sin hobby, i forbindelse med slektsforskerdagen. Ett av de evige budskapene til personer som starter med slektsforskning, er at man må sjekke kildene selv.

- Altfor ofte bruker slektsforskere informasjon fra andre ukritisk. Mange gårds- og slektshistorier inneholder feil. Men særlig på internettet er det lagt ut mye rart, sier Håvard Blom, formann i Norsk slektshistorisk forening.

Blant annet er det mange i Midt-Norge som bruker «Den norske BRATT-ætten» når de skal føre sine aner bakover. Til tross for at denne anetavlen i over 30 år er blitt stemplet som fabrikkert bløffmakeri.

- En god del blir skuffet når de får høre sannheten, sier Vigerust om avsløringene.

- De sier at jeg tar livsgleden fra dem. Mange av disse har skrytt av sine antatte aner, og enkelte har endog fått laget seg våpenskjold, sier han.

Hele 24 konger

Den store adelsbløffen startet for drøyt 30 år siden. Da publiserte en nordmøring stamtavlen «Den norske BRATT-ætten».

Denne anetavlen er proppfull av jarler, hertuger, baroner og riddere. Det er dessuten ikke mindre enn 24 konger på oversikten, blant dem Magnus Lagabøter, Sigurd Jorsalfar og Olav Kyrre. Harald Hårfagre er dessuten blant Bratt-ættens forfedre på hele tre grener, ifølge Bratt-tavlen, som også inkluderer engelske kong Henry I og Vilhelm Erobreren.
Avsløringer viser imidlertid at det ligger systematisk juks bak stamtavlen.

Mange av navnene på ane-tavlen er oppdiktede personer.
Ingen gudbrandsdalsslekt kan føre sine aner tilbake til konger, heller ikke den såkalte Bratt-ætten.

- Dette er et frekt fantasi-foster, fra ende til annen, sier Vigerust.

Lot seg hylle av slekta

Den nå avdøde nordmøringen bak bak adelsbløffen var selv fra en husmannsslekt fra Aure. Profesjonelle slektsforskere konstaterer at mannens aner kun lar seg kartlegge i fire generasjoner. Lenger bakover er det ikke mulig å komme.

Dessuten:

- Mannen bak stamtavlen er ikke engang etterkommer etter slekten i Gudbrandsdalen med påstått kongelige aner, sier Vigerust.

Like fullt arrangerte mannen i 1970 et stort slektsstevne i Gudbrandsdalen med over 2000

deltagere. Her satt han selv i høysetet og lot seg hylle som «pater familias Bratt», mens hornblåsere i espalier skulle trekke linjer tilbake til vikingtiden.

- Men mest av alt minnet det om gammel NS-symbolikk, sier Vigerust. Han tror ikke det var tilfeldig:

- De mest kjente fingerte ættetavlene som er blitt avslørt i nyere tid er nedtegnet av gamle NS-medlemmer, sier Vigerust, som betegner det hele som stormannsgalskap.

Ført opp i leksikon

Selv om mannens stamtavle er blitt slaktet som humbug,

brukes den i Gyldendals og Aschehougs Store norske leksikon fra 1986. Media har dessuten ukritisk trykt hans teorier flere ganger. Dagbladet og svensk TV 2 presenterte ham i 1989 som kongsættling. Samme år skrev flere aviser om en stor minnehøytidelighet mannen

arrangerte på vegne av etterkommerne etter Håkon V.

Seremonien fant steed ved kongens grav på Akershus festning.

I 1989 sto nordmøringen frem i Se og Hør som «overhode i Norges ukjente konge-familie».

- Vi eier nesten hele dalen, sa han om Gudbrandsdalen til ukebladet. Se og Hør fortalte at han «skulle vært konge i Sverige i dag» og at han «kunne i dag vært konge i Norden».

Mannen avsto imidlertid fra å gjøre krav på den norske tronen.

- Jeg ønsker ikke å vippe kong Olav av pinnen, sa han.

PS!



Slekten Bratt i Trondheim er opprinnelig svensk, og har ingen forbindelse til Bratt-slekten fra Gudbrandsdalen som angivelig er av kongsætt.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus