Dette er historien om husmannssønnen som skapte en myte om at han var pater familias i Norges eldste adelsslekt. Og det er et kroneksempel på hvordan feil som en slektsforsker gjør, kan bli spredt til rekke andre slektsforskeres arbeider. For aneoversikten «Den norske BRATT-ætten» er så full av «storfolk» at det er blitt fristende for noen enhver å ta opplysningene for god fisk.
- De som tror at de er av kongsætt på grunn av denne anetavlen, er blitt utsatt for juks og bedrag, sier Tore H. Vigerust, historiker og ekspert på norsk adel.
Får laget våpenskjold
I helgen vil slektsforskere landet rundt fortelle om sin hobby, i forbindelse med slektsforskerdagen. Ett av de evige budskapene til personer som starter med slektsforskning, er at man må sjekke kildene selv.
- Altfor ofte bruker slektsforskere informasjon fra andre ukritisk. Mange gårds- og slektshistorier inneholder feil. Men særlig på internettet er det lagt ut mye rart, sier Håvard Blom, formann i Norsk slektshistorisk forening.
Blant annet er det mange i Midt-Norge som bruker «Den norske BRATT-ætten» når de skal føre sine aner bakover. Til tross for at denne anetavlen i over 30 år er blitt stemplet som fabrikkert bløffmakeri.
- En god del blir skuffet når de får høre sannheten, sier Vigerust om avsløringene.
- De sier at jeg tar livsgleden fra dem. Mange av disse har skrytt av sine antatte aner, og enkelte har endog fått laget seg våpenskjold, sier han.
Hele 24 konger
Den store adelsbløffen startet for drøyt 30 år siden. Da publiserte en nordmøring stamtavlen «Den norske BRATT-ætten».
Denne anetavlen er proppfull av jarler, hertuger, baroner og riddere. Det er dessuten ikke mindre enn 24 konger på oversikten, blant dem Magnus Lagabøter, Sigurd Jorsalfar og Olav Kyrre. Harald Hårfagre er dessuten blant Bratt-ættens forfedre på hele tre grener, ifølge Bratt-tavlen, som også inkluderer engelske kong Henry I og Vilhelm Erobreren.
Avsløringer viser imidlertid at det ligger systematisk juks bak stamtavlen.
Mange av navnene på ane-tavlen er oppdiktede personer.
Ingen gudbrandsdalsslekt kan føre sine aner tilbake til konger, heller ikke den såkalte Bratt-ætten.
- Dette er et frekt fantasi-foster, fra ende til annen, sier Vigerust.
Lot seg hylle av slekta
Den nå avdøde nordmøringen bak bak adelsbløffen var selv fra en husmannsslekt fra Aure. Profesjonelle slektsforskere konstaterer at mannens aner kun lar seg kartlegge i fire generasjoner. Lenger bakover er det ikke mulig å komme.
Dessuten:
- Mannen bak stamtavlen er ikke engang etterkommer etter slekten i Gudbrandsdalen med påstått kongelige aner, sier Vigerust.
Like fullt arrangerte mannen i 1970 et stort slektsstevne i Gudbrandsdalen med over 2000
deltagere. Her satt han selv i høysetet og lot seg hylle som «pater familias Bratt», mens hornblåsere i espalier skulle trekke linjer tilbake til vikingtiden.
- Men mest av alt minnet det om gammel NS-symbolikk, sier Vigerust. Han tror ikke det var tilfeldig:
- De mest kjente fingerte ættetavlene som er blitt avslørt i nyere tid er nedtegnet av gamle NS-medlemmer, sier Vigerust, som betegner det hele som stormannsgalskap.
Ført opp i leksikon
Selv om mannens stamtavle er blitt slaktet som humbug,
brukes den i Gyldendals og Aschehougs Store norske leksikon fra 1986. Media har dessuten ukritisk trykt hans teorier flere ganger. Dagbladet og svensk TV 2 presenterte ham i 1989 som kongsættling. Samme år skrev flere aviser om en stor minnehøytidelighet mannen
arrangerte på vegne av etterkommerne etter Håkon V.
Seremonien fant steed ved kongens grav på Akershus festning.
I 1989 sto nordmøringen frem i Se og Hør som «overhode i Norges ukjente konge-familie».
- Vi eier nesten hele dalen, sa han om Gudbrandsdalen til ukebladet. Se og Hør fortalte at han «skulle vært konge i Sverige i dag» og at han «kunne i dag vært konge i Norden».
Mannen avsto imidlertid fra å gjøre krav på den norske tronen.
- Jeg ønsker ikke å vippe kong Olav av pinnen, sa han.
PS!
Slekten Bratt i Trondheim er opprinnelig svensk, og har ingen forbindelse til Bratt-slekten fra Gudbrandsdalen som angivelig er av kongsætt.
