Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Den store adelsbløffen

Slektsforskning:

Den store adelsbløffen

Fabrikkerte slektstre lurer mange til å tro at de er av ekte kongsætt. Flere oppdiktede anetavler er blitt laget av tidligere NS-medlemmer.
Dette leses nå:

Folketallet i Norge vokser med rekordfart

Oslo (NTB): I år er det blitt 57.900 flere innbyggere i Norge. Folketilveksten er på 1,1 prosent og to tredeler av veksten skyldes innvandring.

Mange vil ha valutalån

Bergen (NTB): DNB opplever i disse dager en voldsom økning etter valutalån, men ber kundene tenke nøye gjennom risikoen.

Solberg vil hjelpe flyktninger i nærområdene

Oslo (NTB): Statsminister Erna Solberg (H) sier det er kostbart å hente flyktninger til Norge og peker på at man hjelpe 20 flyktninger i nærområdene for det samme som det koster å hjelpe én flyktning i Norge.

Dramatiske dødstall i landbruket

Oslo (NTB): Til sammen 14 personer har omkommet i ulykker på norske gårder hittil i år. Nå opprettes en ulykkeskommisjon for å få ned antall dødsulykker.

Ap faller under 40 prosent på ny måling

Oslo (NTB): Ap faller 1,6 prosentpoeng til 39,8 prosent på meningsmålingen Ipsos MMI har utført for Dagbladet i desember.

Viktige overvåkingsbevis kan være borte

Oslo (NTB): Tekniske utstyr bak mobilspionasjen i Oslo kan være borte. Årsaken skal være at ingen norske myndigheter har lett målrettet etter det.

COSL-ansatte ga jobb i julegave til kolleger

Stavanger (NTB): Om lag 100 personer i riggselskapet COSL kan feire jul uten bekymringer takket være kutt i lønnen til 700 kolleger.

Ny influensavirus på vei

Oslo (NTB): En god del av influensaviruset som er påvist den siste tiden ligner den vi har hatt i Norge de to siste vintrene. Men det har også dukket opp en variant som har endret seg i forhold til vaksineviruset.

Dårlig vær i vente over hele landet

Oslo (NTB): Meteorologene varsler dårlig vær over hele landet de nærmeste dagene og har sendt ut et såkalt OBS-varsel.

(Foto: LARS GISNÅS)

Foto: LARS GISNÅS

(Foto: Lars Gisnås)

Foto: Lars Gisnås

Slektsforskning
Slektsforskerdagen * Arrangeres lørdag og søndag 27.-28. oktober. * Årets tema er «Hva gjør vi med de gamle familiebildene». * Organisasjonen DIS-Norge (databehandling i slekts-forskning) står bak. * Lørdag 27. oktober er det møte blant annet på folkebiblioteket i Trondheim, Ørland, Stjørdal, Levanger, Namsos, Steinkjer, Smøla, Molde og på Sunndalsøra. Kongsætling * Drøyt 10.000 nordmenn nedstammer fra norske middelalderkonger og europeiske kongehus. * Noen av disse kongsætlingene kan føre sine røtter helt tilbake til 700-tallet. * De som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens «Fru Inger til Østråt». Hun levde fra 1475 til 1555, og hadde fem døtre. * De som har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold, kan trekke linjene tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille. * Ingen europeisk familie kan spore sine forfedre lenger tilbake enn til omkring år 500. Keiserdebatt * På det offentlige digital-arkivet.no (se «Debattforuma», se «Brukerforum») er det for tiden en stor debatt om hvorvidt bergensslekten Køhler nedstammer fra det østerrikske keiserhus eller ikke. * Hittil har det kommet over 1500 innlegg i debatten. * Blant annet bilder brukes som dokumentasjon på slektskap.
Relaterte artikler:
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Dette er historien om husmannssønnen som skapte en myte om at han var pater familias i Norges eldste adelsslekt. Og det er et kroneksempel på hvordan feil som en slektsforsker gjør, kan bli spredt til rekke andre slektsforskeres arbeider. For aneoversikten «Den norske BRATT-ætten» er så full av «storfolk» at det er blitt fristende for noen enhver å ta opplysningene for god fisk.

- De som tror at de er av kongsætt på grunn av denne anetavlen, er blitt utsatt for juks og bedrag, sier Tore H. Vigerust, historiker og ekspert på norsk adel.

Får laget våpenskjold

I helgen vil slektsforskere landet rundt fortelle om sin hobby, i forbindelse med slektsforskerdagen. Ett av de evige budskapene til personer som starter med slektsforskning, er at man må sjekke kildene selv.

- Altfor ofte bruker slektsforskere informasjon fra andre ukritisk. Mange gårds- og slektshistorier inneholder feil. Men særlig på internettet er det lagt ut mye rart, sier Håvard Blom, formann i Norsk slektshistorisk forening.

Blant annet er det mange i Midt-Norge som bruker «Den norske BRATT-ætten» når de skal føre sine aner bakover. Til tross for at denne anetavlen i over 30 år er blitt stemplet som fabrikkert bløffmakeri.

- En god del blir skuffet når de får høre sannheten, sier Vigerust om avsløringene.

- De sier at jeg tar livsgleden fra dem. Mange av disse har skrytt av sine antatte aner, og enkelte har endog fått laget seg våpenskjold, sier han.

Hele 24 konger

Den store adelsbløffen startet for drøyt 30 år siden. Da publiserte en nordmøring stamtavlen «Den norske BRATT-ætten».

Denne anetavlen er proppfull av jarler, hertuger, baroner og riddere. Det er dessuten ikke mindre enn 24 konger på oversikten, blant dem Magnus Lagabøter, Sigurd Jorsalfar og Olav Kyrre. Harald Hårfagre er dessuten blant Bratt-ættens forfedre på hele tre grener, ifølge Bratt-tavlen, som også inkluderer engelske kong Henry I og Vilhelm Erobreren.
Avsløringer viser imidlertid at det ligger systematisk juks bak stamtavlen.

Mange av navnene på ane-tavlen er oppdiktede personer.
Ingen gudbrandsdalsslekt kan føre sine aner tilbake til konger, heller ikke den såkalte Bratt-ætten.

- Dette er et frekt fantasi-foster, fra ende til annen, sier Vigerust.

Lot seg hylle av slekta

Den nå avdøde nordmøringen bak bak adelsbløffen var selv fra en husmannsslekt fra Aure. Profesjonelle slektsforskere konstaterer at mannens aner kun lar seg kartlegge i fire generasjoner. Lenger bakover er det ikke mulig å komme.

Dessuten:

- Mannen bak stamtavlen er ikke engang etterkommer etter slekten i Gudbrandsdalen med påstått kongelige aner, sier Vigerust.

Like fullt arrangerte mannen i 1970 et stort slektsstevne i Gudbrandsdalen med over 2000

deltagere. Her satt han selv i høysetet og lot seg hylle som «pater familias Bratt», mens hornblåsere i espalier skulle trekke linjer tilbake til vikingtiden.

- Men mest av alt minnet det om gammel NS-symbolikk, sier Vigerust. Han tror ikke det var tilfeldig:

- De mest kjente fingerte ættetavlene som er blitt avslørt i nyere tid er nedtegnet av gamle NS-medlemmer, sier Vigerust, som betegner det hele som stormannsgalskap.

Ført opp i leksikon

Selv om mannens stamtavle er blitt slaktet som humbug,

brukes den i Gyldendals og Aschehougs Store norske leksikon fra 1986. Media har dessuten ukritisk trykt hans teorier flere ganger. Dagbladet og svensk TV 2 presenterte ham i 1989 som kongsættling. Samme år skrev flere aviser om en stor minnehøytidelighet mannen

arrangerte på vegne av etterkommerne etter Håkon V.

Seremonien fant steed ved kongens grav på Akershus festning.

I 1989 sto nordmøringen frem i Se og Hør som «overhode i Norges ukjente konge-familie».

- Vi eier nesten hele dalen, sa han om Gudbrandsdalen til ukebladet. Se og Hør fortalte at han «skulle vært konge i Sverige i dag» og at han «kunne i dag vært konge i Norden».

Mannen avsto imidlertid fra å gjøre krav på den norske tronen.

- Jeg ønsker ikke å vippe kong Olav av pinnen, sa han.

PS!



Slekten Bratt i Trondheim er opprinnelig svensk, og har ingen forbindelse til Bratt-slekten fra Gudbrandsdalen som angivelig er av kongsætt.

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus