Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Den store adelsbløffen

Slektsforskning:

Den store adelsbløffen

Fabrikkerte slektstre lurer mange til å tro at de er av ekte kongsætt. Flere oppdiktede anetavler er blitt laget av tidligere NS-medlemmer.

Politiet pågrep mann med kjøkkenkniv i Oslo

Oslo (NTB): Politiet har pågrepet en 45 år gammel mann som satt på en benk i Parkveien i Oslo og fiklet med en stor kjøkkenkniv lørdag kveld.

Leteaksjon etter savnet 88-åring pågår for fullt

Akkerhaugen (NTB): Leteaksjonen etter 88-åringen fra Skien som ble meldt savnet ved Sauheradfjella onsdag, pågår for fullt lørdag kveld, og vil fortsette utover natten.

Mann i 30-årene siktet for voldtekt i Sandefjord

Sandefjord (NTB): En mann i 30-årene er siktet for voldtekt av en kvinne i 20-årene ved Sandefjord sentrum natt til lørdag.

En person omkom i frontkollisjon på E6 ved Verdal

Verdal (NTB): En person omkom i en frontkollisjon mellom en personbil og en tankbil på E6 ved Verdal bru i Nord-Trøndelag.

Løslatt Bhatti vil ikke ha hjelp av norsk UD

Oslo (NTB-Tonje Paulsen Solem og Anniken Celine Berger): Islamisten Arfan Bhatti er sluppet ut av fengselet i Pakistan, hvor han har sittet i 21 måneder. Han ønsker ikke bistand fra UD.

Ingen nye møter i lærerstreiken

Oslo (NTB): Det har ikke vært kontakt mellom partene i lærerstreiken lørdag, og det er heller ikke planlagt noen nye møter mellom KS og lærerorganisasjonene.

Siktet erkjenner å ha vært til stede under Øyer-drapet

Lillehammer/Oslo (NTB-Tonje Paulsen Solem): Drapssiktede Kim Andreas Kristiansen (23) erkjente i avhør lørdag flere forhold, men har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet.

Syklist meget alvorlig skadd i ulykke i Trondheim

Trondheim (NTB): En eldre mann ble brakt til St. Olavs hospital med meget alvorlige skader etter en ulykke på Tunga i Trondheim lørdag.

Handel og Kontor varsler opptrapping av butikkstreiken

Oslo (NTB-Lars Heltne): Ansatte i 48 butikker over hele landet er i streik etter meklingsbrudd mellom NHO og Handel og Kontor natt til lørdag. Onsdag kan streiken bli trappet opp.

Sprøyteran i Oslo sentrum

Oslo (NTB): En person ble ranet av en mann som hadde en blodig sprøyte i Oslo sentrum lørdag ettermiddag.

(Foto: LARS GISNÅS)

Foto: LARS GISNÅS

(Foto: Lars Gisnås)

Foto: Lars Gisnås

Slektsforskning
Slektsforskerdagen * Arrangeres lørdag og søndag 27.-28. oktober. * Årets tema er «Hva gjør vi med de gamle familiebildene». * Organisasjonen DIS-Norge (databehandling i slekts-forskning) står bak. * Lørdag 27. oktober er det møte blant annet på folkebiblioteket i Trondheim, Ørland, Stjørdal, Levanger, Namsos, Steinkjer, Smøla, Molde og på Sunndalsøra. Kongsætling * Drøyt 10.000 nordmenn nedstammer fra norske middelalderkonger og europeiske kongehus. * Noen av disse kongsætlingene kan føre sine røtter helt tilbake til 700-tallet. * De som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens «Fru Inger til Østråt». Hun levde fra 1475 til 1555, og hadde fem døtre. * De som har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold, kan trekke linjene tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille. * Ingen europeisk familie kan spore sine forfedre lenger tilbake enn til omkring år 500. Keiserdebatt * På det offentlige digital-arkivet.no (se «Debattforuma», se «Brukerforum») er det for tiden en stor debatt om hvorvidt bergensslekten Køhler nedstammer fra det østerrikske keiserhus eller ikke. * Hittil har det kommet over 1500 innlegg i debatten. * Blant annet bilder brukes som dokumentasjon på slektskap.
Relaterte artikler:
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Dette er historien om husmannssønnen som skapte en myte om at han var pater familias i Norges eldste adelsslekt. Og det er et kroneksempel på hvordan feil som en slektsforsker gjør, kan bli spredt til rekke andre slektsforskeres arbeider. For aneoversikten «Den norske BRATT-ætten» er så full av «storfolk» at det er blitt fristende for noen enhver å ta opplysningene for god fisk.

- De som tror at de er av kongsætt på grunn av denne anetavlen, er blitt utsatt for juks og bedrag, sier Tore H. Vigerust, historiker og ekspert på norsk adel.

Får laget våpenskjold

I helgen vil slektsforskere landet rundt fortelle om sin hobby, i forbindelse med slektsforskerdagen. Ett av de evige budskapene til personer som starter med slektsforskning, er at man må sjekke kildene selv.

- Altfor ofte bruker slektsforskere informasjon fra andre ukritisk. Mange gårds- og slektshistorier inneholder feil. Men særlig på internettet er det lagt ut mye rart, sier Håvard Blom, formann i Norsk slektshistorisk forening.

Blant annet er det mange i Midt-Norge som bruker «Den norske BRATT-ætten» når de skal føre sine aner bakover. Til tross for at denne anetavlen i over 30 år er blitt stemplet som fabrikkert bløffmakeri.

- En god del blir skuffet når de får høre sannheten, sier Vigerust om avsløringene.

- De sier at jeg tar livsgleden fra dem. Mange av disse har skrytt av sine antatte aner, og enkelte har endog fått laget seg våpenskjold, sier han.

Hele 24 konger

Den store adelsbløffen startet for drøyt 30 år siden. Da publiserte en nordmøring stamtavlen «Den norske BRATT-ætten».

Denne anetavlen er proppfull av jarler, hertuger, baroner og riddere. Det er dessuten ikke mindre enn 24 konger på oversikten, blant dem Magnus Lagabøter, Sigurd Jorsalfar og Olav Kyrre. Harald Hårfagre er dessuten blant Bratt-ættens forfedre på hele tre grener, ifølge Bratt-tavlen, som også inkluderer engelske kong Henry I og Vilhelm Erobreren.
Avsløringer viser imidlertid at det ligger systematisk juks bak stamtavlen.

Mange av navnene på ane-tavlen er oppdiktede personer.
Ingen gudbrandsdalsslekt kan føre sine aner tilbake til konger, heller ikke den såkalte Bratt-ætten.

- Dette er et frekt fantasi-foster, fra ende til annen, sier Vigerust.

Lot seg hylle av slekta

Den nå avdøde nordmøringen bak bak adelsbløffen var selv fra en husmannsslekt fra Aure. Profesjonelle slektsforskere konstaterer at mannens aner kun lar seg kartlegge i fire generasjoner. Lenger bakover er det ikke mulig å komme.

Dessuten:

- Mannen bak stamtavlen er ikke engang etterkommer etter slekten i Gudbrandsdalen med påstått kongelige aner, sier Vigerust.

Like fullt arrangerte mannen i 1970 et stort slektsstevne i Gudbrandsdalen med over 2000

deltagere. Her satt han selv i høysetet og lot seg hylle som «pater familias Bratt», mens hornblåsere i espalier skulle trekke linjer tilbake til vikingtiden.

- Men mest av alt minnet det om gammel NS-symbolikk, sier Vigerust. Han tror ikke det var tilfeldig:

- De mest kjente fingerte ættetavlene som er blitt avslørt i nyere tid er nedtegnet av gamle NS-medlemmer, sier Vigerust, som betegner det hele som stormannsgalskap.

Ført opp i leksikon

Selv om mannens stamtavle er blitt slaktet som humbug,

brukes den i Gyldendals og Aschehougs Store norske leksikon fra 1986. Media har dessuten ukritisk trykt hans teorier flere ganger. Dagbladet og svensk TV 2 presenterte ham i 1989 som kongsættling. Samme år skrev flere aviser om en stor minnehøytidelighet mannen

arrangerte på vegne av etterkommerne etter Håkon V.

Seremonien fant steed ved kongens grav på Akershus festning.

I 1989 sto nordmøringen frem i Se og Hør som «overhode i Norges ukjente konge-familie».

- Vi eier nesten hele dalen, sa han om Gudbrandsdalen til ukebladet. Se og Hør fortalte at han «skulle vært konge i Sverige i dag» og at han «kunne i dag vært konge i Norden».

Mannen avsto imidlertid fra å gjøre krav på den norske tronen.

- Jeg ønsker ikke å vippe kong Olav av pinnen, sa han.

PS!



Slekten Bratt i Trondheim er opprinnelig svensk, og har ingen forbindelse til Bratt-slekten fra Gudbrandsdalen som angivelig er av kongsætt.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus