Han ringte samme dag som Adressa.no fortalte om bananen med to bananer inni samme skallet.
- Hei, Wangen. Du, det derre med bannanen synes til og med æ e lavmål.
- Bananen?
- Ja, e du itj såkalt publiseringssjæf i Adressa da? Bestæmme ka som ska stå på trøkk, traff ‘n Brore her om daen og hainn sa du va det. Bannanen dokker hadd på nettet!
- Å, ja, den, ja. Ja, artig sak, ha, ha, ha. Jeg hadde heller aldri sett en dobbelbanan før. (Jeg prøver å snakke et slags trøndersk bokmål når jeg representerer avisa, selv til gamle kjente som Skliern).
- Så du syntes det var artig, ja… Vel, æ syntes itj det. Faen, Wangen, her drokne fløktninga i hopetall i Middelhavet og så hell dokker på med bannana…
- Vi holder vel ikke akkurat på med bannana. Vi skriver ganske mye om båtflyktningene også. Og andre flyktninger. Ja, om mennesker som livet har vendt vrangsiden til og som er på flukt fra vanskelighetene for å fortsette hverdagen et sted hvor livsgrunnlaget er bedre. Dessuten går det an, som en kollega sa i dag da en annen kritiserte oss for bananen, å ha to tanker i hodet samtidig. Banansaken er faktisk en av de best leste sakene våre på Adressa.no i dag. Den er ment som en liten morsomhet, et lite frikvarter.
- Jo, men herregud da, Wangen… Bannana når verden går oinner for tusenvis av fløktninga! Va itj du utenriksreporter en gang da, skreiv om fløktninga i Rwanda og greier. Va du itj kulturredaktør å? Og så hell du på med bannana no. Skjerp dæ, kis! Begynn å skriv om fløktninga igjæn. Vi e itj iddiota aill sammen som læs Adressa på nætte heller.
- Det er ingen som tror at noen er idioter…
- Slapp av a, Wangen. Det e klart at dokker trur det. Æ gir faen i bannana. Og det syns æ du ska gjør når du lage nettavisa dokkers, vårres, også!
Resten av samtalen hører ikke hjemme her for den handlet om gamle dager da Skliern, Brore og jeg og resten av gjengen faktisk både drømte og snakka serriøst om å ta utenrikshyre på en bannanbåt eller ein ainna båt for å komm oss vækk fra Trondheim sånn at vi koinn sjå litj nærmar på resten av verden.
Telefonpraten med Skliern slapp ikke taket; er det virkelig blitt sånn at alt jeg lar ham se av verden i kraft av jobben min er doble bannana? Nei, selvsagt ikke, for Adressa.no skriver da vitterlig om flyktninger og andre vanskeligstilte, mumlet jeg for meg selv og la ei kurv jordbær fra Nederland i handlevogna på butikken.
Det var da jeg vasket jordbærene at jeg oppdaget jordbæra som var helt ulik andre jordbær jeg noensinne hadde sett. Den så ut som en jeksel (jeg hadde rotfylt en jeksel tidligere på dagen), men kunne også se ut som en kongekrone. Og selvsagt som ei jordbær, ei litt rar jordbær. Ei tredobbel jordbær! For en nettsak, tenkte jeg, før jeg kom på telefonen fra Skliern.
