Steinkjer: At det nye fellessykehuset endte i Molde, og ikke i Kristiansund, var planlagt og rigget. Det mener Kristiansund kommune, som vil ha vedtaket kjent ugyldig. I fem dager har 19 personer gitt partsforklaringer eller vitneforklaringer i rettssaken som kommunen har reist mot Helse Midt-Norge i Inntrøndelag tingrett.

Høies fakkeltog

Fredag vitnet Bent Høie på videooverføring fra Oslo. Kristiansund kommunes advokat, Kjetil Wedervang Mathiesen, innledet med avisoppslag på Bent Høies deltakelse i fakkeltog for nytt sykehus i Molde i 2011. Høie avviste at han innfridde valgløftet da han som helseminister gikk for at Høyre-styrte Molde skulle få det nye felles sykehuset i desember i 2014. Sykehuset gir over tusen arbeidsplasser og store skatteinntekter.

- I 2011 var vi i en helt annen fase i diskusjonen. Foran valget i 2013 uttalte jeg meg tydelig om dette. Jeg sa at hvis Høyre kommer i regjering, ville vi forholde oss til den prosessen som den sittende regjeringen hadde startet, sa Høie. Dessuten var tanken i 2011 at Molde og Kristiansund skulle ha hvert sitt sykehus, ikke et felles som i 2013.

- I 2013 var jeg tydelig på at jeg var lojal til vedtaket om at det skulle bygges et felles sykehus på aksen mellom de to byene, sa Høie.

- Jeg er politiker og skal ha meninger

Kommuneadvokaten spurte også helseministeren om det ikke ville være naturlig at en settestatsråd tok over behandlingen, siden han tidligere hadde vist et så sterkt engasjement for en by.

- Nei, det er jeg ikke enig i. Jeg er politiker og da skal man ha meninger. Man blir ikke inhabil av den grunn, sa Høie, som i tur og orden avviste alle påstander om at han hadde instruert eller påvirket prosessen. Han sa han hadde blitt orientert om prosessen, og at han i slutten av august 2014 medga at hensynet til rekruttering tilsa Hjelset og Molde, dersom tomtene var teknisk likestilte ellers.

- Men jeg sa at dette var en foreløpig vurdering, presiserte Høie. Helseministeren avviste også styreleder i Helse Møre og Romsdals oppfattelse av et nikk som «et ja til Molde».

- Jeg har en tendens til å nikke og lytte aktivt. Kinserdal overtolket meg, sa Høie, som i ettertid ser at vedtakene i Helse Møre og Romsdal, Helse Midt-Norge før den viktige saken kom på hans bord, ikke skulle ha kommet tre dager etter hverandre like før julen i 2014.

- Min selvstendig vurdering ville ha vært annerledes i dag. Det ville ha vært fordel med større avstand mellom møtene. Det har mer med hvordan saken ble oppfattet utad, sa Høie, som sa han ville ha valgt Hjelset og Molde igjen i dag om han måtte velge.

LES OGSÅ: - Solberg og Høie lovte ikke sykehuset til Molde

LES OGSÅ: Sykehusrettssaken i gang

Ser ikke konspirasjonene

I rettssaken har det kommet fram lite nytt i forhold til opplysningene som kom fram i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i februar 2015. De mest sentrale personene har forklart stort sett det samme som de gjorde for kontrollkomitéen.

Kommunens advokat har malt med bred pensel, og etterlater et inntrykk av en uryddig prosess. Om det er nok til å få gjort vedtaket i Helse Midt-Norge ugyldig, får vi vite om noen uker.

Prosessfullmektig for Helse Midt-Norge, regjeringsadvokat Erik Bratterud, ser ikke de konspirasjonene som Kristiansund kommune ser.

- Nei, det har ikke kommet fram noe som Helse Midt ikke kjente til fra før. Kommunen har dokumentert noe, men hovedtyngden av dokumentasjonen er det vi som har stått for. Jeg føler at vi har en god sak. Det er ikke noe her som gjør at vedtaket kan gjøres ugyldig, sier prosessfullmektig for Helse-Midt Norge, regjeringsadvokat Erik Bratterud til Adresseavisen.

Ordfører i Kristiansund, Kjell Neergaard, er uenig.

- Vi angriper mange punkter, og vi føler vi er i ferd med å bygge opp en god sak. Men det er en krevende sak, medgir Neergaard, og trekker fram at beredskapen i Norskehavet ikke har vært vektlagt i utredningene.

- Går sykehussaken mot lagmannsretten?

- Ja, det gjør det uansett, tror jeg.

Over helgen holder partene avsluttende innlegg i Inntrøndelag tingrett.