48,7 prosent av dem som stemte i folkeavstemningen mandag mener at Halsa bør bestå som egen kommune. Halsa sammen med Hemne og deler av Snillfjord fikk 45 prosent av stemmene, mens Halsa sammen med Surnadal fikk bare fem prosent av dem som stemte, viser en oversikt fra informasjonssjef i sentraladministrasjonen i kommunen med snaue 1600 innbyggere, Bente Normann Løvik.

Kommunereformen ble avgjort med minst mulig margin i nordmørskommunen Halsa i juni: Åtte av kommunestyremedlemmene stemte for at Halsa skulle gå sammen med Hemne og deler av Snillfjord – og melde overgang til Trøndelag. Sju av kommunestyremedlemmene stemte imot.

Vil omgjøre Hemne-vedtaket

Det fikk 419 personer til å signere et opprop med et krav om ny folkeavstemning, som ble gjennomført mandag.

- Vi er glad for stort oppmøte, og at det gikk vår vei, sier Einar Vaagland, som er en av dem som har jobbet for å ta opp den ekstra folkeavstemningen.

- Men: Hva vil dere bruke resultatet til?

- Vi vil nå ha saken opp igjen i kommunestyret, og vi må få omgjort vedtaket om å gå sammen med Hemne for å få bedre tid til å kartlegge hva vi bør gjøre. Hastverket gjør at vi har dårlig informasjon, og det viser også folkeavstemningen. Vi har tatt snarveier her, som vi ikke skulle ha gjort. Vi skulle ha hatt færre alternativer i alle valgene. At Surnadal nå ble med som et tredje alternativ, er jo uheldig. Men det er i alle fall ikke noe flertall med Hemne, og derfor er det god grunn til å ta dette opp igjen i kommunestyret. Nå må vi se an hva Fylkesmannen sier og hvordan regionreformen utvikler seg. Det er ingen grunn til å forhaste seg, sier Vaagland.

- Ubalansert og unyansert

- I forhold til den mobiliseringa det har vært for å bevare Halsa som egen kommune, hadde kanskje mange forventet at det skulle vært større utslag, kommenterer ordfører Ola Rognskog til Adresseavisen. Han kaller innbyggeraksjonen sitt initiativ som aksjonsdemokrati.

- Noen mener å drive lokalpolitikk på den måten er en legitim måte å gjøre det på, men da blir det lett ubalansert og unyansert. Kommunen har prøvd å balansere for og mot i alle alternativer. Jeg synes kommunereformen har vært en vanskelig sak, som jeg ikke har hatt noe svart-hvitt-forhold til, sier Rognskog.

Ifølge avisa Driva har «omkampen» skapt en splittelse og en ufred i bygda som flere karakteriserer som unødvendig. Rolf Maridal mener dette har vært en helt unødvendig omkamp der kommunestyret allerede har gjort vedtak på bakgrunn av resultatet fra den første rådgivende folkeavstemningen.

- Dette har kun skapt splittelse og strid i kommunen, en unødvendig ufred i bygda som vi burde vært foruten, sier han til Driva.

- Er like lur

Resultatet går nå inn til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, som mandag legger fram hvordan den ser for seg det nye kommunekartet for Møre og Romsdal. Folkeavstemningen kommer opp i kommunestyret 20. oktober.

- Det er mulig noen vil fremme at selve saken skal realitetsbehandles på nytt. Da må jeg minne om at det ikke er rent flertall for noen av alternativene. Jeg vil hevde at vi aldri må glemme at det er en rådgivende folkeavstemning. Vi må se dette sammen med øvrige innbyggerhøringer og analyser vi har, sier Rognskog, som føler han ble like lur av resultatet av folkeavstemningen.