– Det er en svært alvorlig situasjon. På bakgrunn av nye opplysninger som kommer fram, er det grunn til å stille et alvorlig spørsmål ved legitimiteten i prosessen, sier Kolberg til NTB.

Han tenker spesielt på det som kommer fram om korrespondanse i forkant av beslutningen som ble tatt denne uken.

Høies rolle

Styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal hadde et tilfeldig møte med helse og omsorgsminister Bent Høie (H) 4. desember. Der oppfattet Kinserdal at helseministeren helst ville at Molde skulle bli valgt. Men Kinserdal tolket ikke dette som et styringssignal.

I en epost som Kinserdal sendte til helseforetakets sjef Astrid Eidsvik samme dag, heter det at Høie «lot det da skinne gjennom, men uten at han sa det eksplisitt, at han mener Hjelset er det opplagte valget». Hjelset ligger like utenfor Molde.

Eidsvik trakk seg som helseforetakets sjef før styremøtene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge, fordi hun mente hun ble utsatt for press.

I eposten kommer det også fram at Høie mente det var viktig at innstillingene både fra det lokale og det regionale helseforetaket pekte på samme lokalisering.

I ettertid har Kinserdal overfor advokatfirmaet Thommessen AS, som har utarbeidet notatet, sagt at formuleringene i eposten var uheldige og gikk lenger enn det var grunnlag for ut fra samtalen med Høie.

Spørsmål om tillit

– Det er ikke bare juss som teller her. Det er grunn til å reise spørsmål om legitimitet og tillit i prosessen, sier Martin Kolberg til NTB søndag ettermiddag.

Kolberg mener at de ti spørsmålene som kontroll- og konstitusjonskomiteen denne uken sendte til Høie, også dekker opp de nye opplysningene.

– Jeg legger til grunn at Høie svarer oss rimelig raskt og at han også kommer inn på dette i sitt svar. Deretter vil en ny behandling i komiteen avklare den eventuelle videre prosess, sier Kolberg.

– Ingen lovbrudd

Det var i uken som gikk at de to helseforetakene og Høie i rask rekkefølge besluttet å legge det nye hovedsykehuset på Nordvestlandet til Molde.

Motstanderne av å legge sykehuset til Molde var raskt ute med å varsle rettslige skritt for å få belyst sine mistanker om lovbrudd underveis i prosessen. De vil, i likhet med kontroll- og konstitusjonskomiteen, dessuten vite mer om Høies rolle.

Den juridiske vurderingen som søndag ble lagt fram for styret i Helse Møre og Romsdal – konkluderer med at forvaltningsloven ikke er brutt. Dessuten har styringssignaler ovenfra ikke innvirket på beslutningene lokalt og gjort dem ugyldige, ifølge vurderingen.

Egne vurderinger

Konstituert sjef i Helse Møre og Romsdal, Dag Hårstad, forklarer det hasteinnkalte styremøtet med et behov for å orientere styret raskt om den juridiske vurderingen.

Ordførere og rådmenn fra Nordmøre ba på forhånd om at møtet måtte utsettes – til ingen nytte.

– I hui og hast har et advokatfirma utarbeidet et notat og gitt en vurdering av flere juridiske forhold. I dette notatet viser de til at det sannsynligvis er begått brudd på helseforetaksloven, samtidig som de bagatelliserer virkningene av dette, skriver de i et brev.

Martin Kolberg sier til NTB at kontroll- og konstitusjonskomiteen tar til etterretning at et privat firma har utarbeidet en juridisk betenkning, og at komiteen uansett vil gjøre sine egne vurderinger av disse spørsmålene.