Onsdag samlet aksjonister fra hele landet seg til demonstrasjon foran Stortinget under parolen «Ja til fullverdige akuttsykehus». Nå varsler de opptrapping i kommunevalgkampen, og håper at lokale politikere vil legge mer press på partifellene i rikspolitikken.

– Dette er en ny manifestasjon – og nå må politikerne snart ta dette innover seg, sier meldalingen Ingrunn Snuruås, som kjemper for Orkdal sykehus, til adressa.no.

– Skal gi et kraftig signal

– Det er synd det ikke stortingsvalg, men vi skal gi et kraftig signal nå foran kommune- og fylkesvalget. Vi finner oss ikke å bli behandlet på denne måten, verken ansatte eller pasienter. Nærhet redder liv, det er det ingen tvil om, sier Snuruås, som forteller at dagens munnbind-aksjon i Arendal nok vil bli en nasjonal aksjon.

Ved å stille opp med munnbind på utsiden av sykehuset, ønsket de helseansatte å symbolisere at stemmene deres ikke blir hørt av sykehusledelsen. Aksjonen skal ikke ha vært planlagt i lang tid, men er en spontanhandling.

– Vi er i ferd med å miste kirurgivakt, og vi er veldig bekymret for barneavdelingen og omsorgen for nyfødte barn nå som nyfødtposten blir lagt ned. Det er som å prate i et lukket rom uten å bli hørt. Jeg synes situasjonen er alvorlig og uavklart, sier hovedtillitsvalgt Egil Hagen for overlegene ved sykehuset i Arendal til NRK Sørlandet.

Høie takket nødetatene

Helseminister Bent Høie (H) takket onsdag nødetatene for deres raske og gode jobb på tunnelbrannen i Gudvangatunnelen. Brannen er en kraftig påminnelse om hvor avgjørende det er at lokalsykehusene har akuttkirurgi, mener sykehusaksjonister. Om personskadene i tunnelbrannen hadde vært mer alvorlige: Hva ville da skjedd om den lokale akuttkirurgien var lagt ned? lød spørsmålet under markeringen foran Stortinget.

– Pasientene hadde uansett blitt brakt til Førde eller til Haukeland. I en slik situasjon vil pasienten bringes til sykehus der de har kompetanse på brannskader, sier Høie til NTB.

Sykehusplan i høst

Høie vil i høst legge fram en nasjonal sykehusplan som vil peke ut retningen for hvordan sykehusene skal drive i fremtiden. Men allerede i et års tid har han luftet tanken om at sykehusene bør ha et befolkningsgrunnlag på 60.000 til 80.000 pasienter for å bevare døgnbemannet akuttkirurgi.

Det vil innebærer at halvparten av landets sykehus kan miste denne funksjonen. 52 sykehus har i dag akuttberedskap døgnet rundt.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter at de mindre sykehusene på sikt står i fare for å bli lagt ned hvis viktige funksjoner som akuttkirurgi forsvinner.