I dag ble det lagt frem en egen handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Nord-Trøndelag.

- Planter som skal bekjempes i prosjektet er innførte hageplanter, noe som betyr at de finnes i svært mange hager i Nord-Trøndelag, sier prosjektleder Paul Harald Pedersen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Les også: Disse plantene er svartelistet i Trondheim

Hageavfall er synderen

De svartelistede plantene har spredd seg fra hagene gjennom håndtering eller dumping av hageavfall.

- Det er derfor viktig at omfanget av disse planteartene blir redusert ved at hageeierne selv motiveres og tar del i arbeidet med kartlegging og bekjempelse av artene, understreker Pedersen.

Dette arbeidet startet i 2015 ved at det ble etablert en sterk samarbeidslinje mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen, hageeierne via Hageselskapet i Nord-Trøndelag og kommunene i fylket. Arbeidet har allerede fra 2016 omfattet alle kommuner i Nord-Trøndelag.

- I tilknytning til arbeidet må det i samtlige kommuner etableres ordninger for mottak av fremmede skadelige arter fra hageeierne, som sikrer destruering og ikke ytterligere spredning, sier Pedersen.

Eksplodert i utbredelse

Målet med handlingsplanen er å få kartlagt og bekjempet alle lokaliteter av hagelupin, parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne, kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, rynkerose og skogskjegg langs og i nærområdet til de to riksveiene E 6 og E 14, og samtlige fylkesveier i Nord-Trøndelag. Dette utgjør en strekning på 3356 kilometer.

Hagelupin er kanskje den mest synlige av alle hageplanter som har forvillet seg inn i norsk natur. Den ble første gang dokumentert forvillet i Norge i 1913 langs jernbanelinjen i Åsnes i Hedmark, og den var trolig allerede da godt etablert.

- Arten ekspanderte langsomt langs veier og jernbane, og vekk fra hager, fram til rundt 1980. Deretter har den omtrent eksplodert i utbredelse, sier Pedersen.

Les også: - Det er helt bak mål å selge lupiner

Flest fra Asia

Flertallet av de fremmede artene som truer norsk natur stammer fra Asia, med unntak fra Hagelupin som er fra Nord-Amerika.

- De har vært oppfattet som vakre, og har kommet inn til landet fordi folk har hatt et ønske om å ha dem i hagene sine. Det har i utgangspunktet vært prydbusker, men har spredd seg via tømming av hageavfall, sier Pedersen.

- Hvorfor har de fremmede artene tatt overhånd i den ville naturen.

- De er veldig dominante, og tar knekken på stedegne arter som har tilhold i samme området. De har utfordret den biologiske sammensetningen og endret landskapsbildet fullstendig. Derfor er det viktig å bekjempe planter som ikke har naturlig tilhold i norsk natur, sier Pedersen.

Les også: Trondheim kommune til kamp mot tromsøpalmen

2320 fremmede arter

På verdensbasis regnes fremmede skadelige arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet. En rekke internasjonale avtaler og konvensjoner som omhandler biologisk mangfold, har derfor egne bestemmelser som gjelder fremmede arter. Bernkonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold er eksempler på dette.

I Norge er det nå påvist 2320 fremmede arter. 1180 av disse reproduserer i norsk natur, eller er antatt å gjøre det de kommende 50 år. Det er disse 1180 artene som er risikovurdert. De resterende 1140 artene reproduserer ikke i norsk natur, og er derfor ikke med i vurderingen.

Samarbeider med Hageselskapet

- Samarbeidet med Hageselskapet og hageeierne i Nord-Trøndelag ble i 2016 utvidet for å bli mer konkret i bekjempelsen av de svartelistede planteartene. I tillegg vil arbeidet fortsette særlig langs fylkesveiene, riksveiene og jernbanen. Målet for Nord-Trøndelag er at vi skal lykkes i «kampen» mot de fremmede skadelige artene, og at dette skal bli en «suksesshistorie». For at vi skal lykkes i å nå dette målet er vi avhengig av god oppslutning om satsingen også fra hageeierne i fylket, sier prosjektleder Paul Harald Pedersen.

Fakta:

Følgende arter er prioritert for kartlegging og bekjempelse:

Karplanter: Hagelupin, Parkslirekne, Kjempeslirekne, Hybridslirekne, Kjempespringfrø, Kjempebjørnekjeks, Tromsøpalme, Rynkerose, Skogskjegg og Vasspest.

Trær og busker: Sitkagran, Buskfuru, Platanlønn, Rødhyll.

Bløtdyr: Brunskogsnegl.

Vilt: Mink, Mårhund.

Fisk, Gyrodactylus salaris og signalkreps: Gyrodactylus salaris, Signalkreps, Pukkellaks,  Regnbueørret og Canadarøye.

Alle disse artene, unntatt skogskjegg, rødhyll, pukkellaks og canadarøye er i Svartelista 2012 angitt med svært høy økologisk risiko (SE). Skogskjegg, rødhyll, pukkellaks og canadarøye er angitt med høy økologisk risiko (HI).

Hagelupin er kanskje den mest synlige av alle hageplanter som har forvillet seg inn i norsk natur. Her ser vi den langs bredden av Stjørdalselva. - Hagelupin har eksplodert i utbredelse, sier prosjektleder Paul Harald Pedersen. Foto: Paul Harald Pedersen