Det skriver det amerikanske nyhetsnettstedet military.com. Den norske regjeringen har en avtale med amerikanske myndigheter om at inntil 330 marinesoldater fra USA kan drive «rotasjonsbasert øving og trening» i Norge i år.
Pressevakt Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet bekrefter at Norge og USA diskuterer nytten av å videreføre avtalen ut over 2017. Til Adresseavisen sier Gjemble at det pågår en løpende dialog mellom Forsvaret og U.S. Marine Corps i saken.
– Det er for å utveksle erfaringer og for å vurdere nytten av en eventuell videreføring av ordningen. Det er for tidlig å kommentere om ordningen videreføres og hva innretningen eventuelt blir, skriver han i en e-post.
Bevilger penger til amerikanske soldater på Værnes
– Under evaluering
Adresseavisen stilte flere spørsmål til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide angående en mulig endring av avtalen, men statsråden ønsker kun å gi en uttalelse via epost.
– USMC (United States Marine Corps, red.anm.) sin rotasjonsbaserte trening og øving på Værnes er en prøveordning som fungerer godt i dag, og som er under evaluering. Den bilaterale avtalen med USA om forhåndslagring og forsterkning ble fornyet av Stortinget i 2006. Stortinget la til grunn at «den nye avtalen åpner for utstrakt amerikansk øvingsaktivitet i Norge. Dette er viktig for det norske forsvaret, men også for våre allierte, og avgjørende for evnen til å ivareta sentrale allianseforpliktelser», skriver forsvarsministeren og legger til:
– USMC sin trening og øving i Norge er ikke i konflikt med basepolitikken, og både USA og andre allierte har i flere tiår drevet regelmessig øvingsaktivitet i Norge.
Her vil amerikanerne plassere 300 marinesoldater
- Klart i strid
Seniorforsker John Kristen Skogan ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt åpner for at en ny ordning strider mot vedtatt politikk:
– Dersom dette skal være en fast stasjonering, er det i strid med norsk basepolitikk. Avtalen om at inntil 330 marinesoldater fra USA kan drive rotasjonsbasert øving i 2017 var mer uklar i så måte: Hvor lenge skulle de være, hva skulle de drive med? Det endte opp med noe som er en klar oppmyking av norsk basepolitikk. Men dersom Værnes blir en fast hovedbase, vil det klart stride mot den norske basepolitikken, sier Skogan.
– Hvilke konsekvenser kan det få?
– Det kan resultere i at forholdet til Russland blir litt annerledes enn det har vært. En fast stasjonering av utenlandske styrker på norsk jord i fredstid kan føre til at man på russisk side i økt grad begynner å vurdere norsk område som et mulig springbrett for væpnede aksjoner mot russisk område i en tilspisset situasjon – og opptre deretter.
Trøndelag står på NATO-kartet
Fordel med forhåndslager
Military.com antyder at det er snakk om en dobling av dagens styrke på Værnes.
– Vår nåværende styrke i Europa er satt til om lag 650 marinesoldater, og denne styrken kan bli plassert her, sier sjefen for det amerikanske marinekorpsets styrker i Europa, general Niel E. Nelson, i et intervju med military.com.
I saken fremheves det også at nærheten til de amerikanske forhåndslagrene i Stjørdal kommune, er en stor fordel for de amerikanske styrkene.
Så sent som i forrige uke møtte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ledere for marinekorpsets styrke på Værnes. Adresseavisen får opplyst at ledere fra marinekorpset også var på besøk på Værnes og i Stjørdal tirsdag denne uken. Da var også nestkommanderende i Forsvaret, sjef for forsvarsstaben, generalløytnant Erik Gustavson, tilstede.
- Vi har fått mer ut av oppholdet enn vi håpet på
– Tror de heller i den retningen
En utvidelse av amerikanernes aktiviteten på Værnes krever politisk godkjenning av regjeringen og Stortinget. Til military.com sier Nelson at han regner med at norske myndigheter vil ta en avgjørelse rundt marinekorpsets videre tilstedeværelse, og om Norge vil ta i mot flere marinesoldater, i løpet av året.
– Stortinget vil ta en beslutning på om de synes vår begrensede tilstedeværelse gir verdi for dem, sier han til nettstedet, og legger til:
– Jeg tror de heller i den retningen.
Adresseavisen er kjent med at det fra amerikansk side allerede for en tid tilbake var uttrykt ønske om å styrke tilstedeværelsen i Norge. Mens dagens rotasjonsstyrke teller cirka 330 soldater, har inntil tre ganger så mange vært nevnt.
Her spiser noen av USAs mektigste lunsj med soldatene på Værnes
Avventer beslutning
Sjef for Værnes garnison, oberst Håkon Warø, viser til at de forholder seg til de politiske beslutningene som tas omkring den amerikanske rotasjonsstyrken.
– Det er ikke avklart om styrken videreføres som i dag eller endres. Vi avventer de beslutningene som fattes. Vi vil uansett gjøre hva vi kan for å legge best mulig til rette for de soldatene som er her, nå og i fremtiden, sier Warø.
– Uthuling av norsk basepolitikk
Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV i Sør Trøndelag, er meget betenkt over signalene fra amerikanerne.
– Dette var nettopp noe av det vi fryktet i fjor høst da vi gikk mot å tillate amerikanske styrker på Værnes, sier Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV i Sør Trøndelag.
– Nå kommer det et press for å doble styrkene og gjøre dette til en hovedbase. Vi frykter dette fører til ustabilitet og et dårligere forhold til Russland. Vi trenger stabilitet og forutsigbarhet overfor Russland. Å plassere ut amerikanske soldater på norsk jord, gir det stikk motsatte.
Haltbrekken sier partiet ønsker en ny forsvars- og sikkerhetspolitikk hvor Norge tar selvstendige valg, heller enn å flagge ut de sikkerhetspolitiske beslutningene til en amerikansk regjering, med Trump som «commander in chief».
– Å plassere amerikanske soldater på Værnes, er i beste fall en uthuling av norsk basepolitikk. En basepolitikk det har vært tverrpolitisk enighet om i generasjoner, men som regjeringen og Arbeiderpartiet er i ferd med å bryte.
– Dersom SV kommer i regjering med Arbeiderpartiet til høsten, kan dere godta å sitte i en regjering som godtar denne basen på Værnes?
– Det er stortingsflertallet som bestemmer linja i norsk sikkerhetspolitikk. Vi jobber for å endre denne men har i dag ikke flertall for det. Vi håper valget gir oss nok styrke til det, sier Haltbrekken.
Adresseavisen har kontaktet representanter fra Høyre, Frp, Ap og Sp i forsvarskomiteen på Stortinget, men ikke lyktes å få kommentarer til saken.