Guro skal redde klimaet i sommer

Guro Melting Brauteset (17) planter klimaskog som sommerjobb. Gjennom 4H får hun og fem andre ungdommer samtidig opplæring i entreprenørskap.

Grunnarbeid: Granplanter skal settes dypt. For hvert tre må et større område rives opp. - For å hindre at gresset tar over, forklarer Guro.Foto: jens petter søraa, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Med stikkspade, spett og 120 babytrær festet rundt livet trasker Guro Melting Brauteset (17) i tett skog i Inderøy. Hvert tre hun planter skal på sikt gi klimagevinst: Sju dekar klimaskog i Inderøy tilsvarer et co₂-opptak lik utslippene fra en fossildreven bil som tilbakelegger 25 000 kilometer i året.

- Det er fint å tenke på arbeidet jeg gjør gir noe tilbake. Resultatet av plantingen er bra for både Norge og verden, sier Guro.

Trærne hun planter skal stå i 87 år framover. Totalt skal Guro plante 3100 grantrær i sommer, både klimaskog og «vanlig» sådan.

Guro (17) liker å kunne jobbe med noe samfunnsnyttig i sommer.Foto: jens petter søraa, Adresseavisen

Inkludert i næringslivet

Guro er deltager i prosjektet «Ungdom gir verdiskapning til regionen», et samarbeid mellom 4H og kommunene Trondheim og Frosta. Prosjektet har som mål å gi ungdom veiledning og opplæring i entreprenørskap.

Totalt deltar seks 4H-ungdommer fra Trøndelagsfylkene som deltar. Det er Steinkjer Næringsselskap som står for opplæring, på vegne av kommunene involvert i prosjektet.

LES OGSÅ: Emilie er én av tusen som vil ha sommerjobb på et hurtigruteskip

Steinkjer Næringsselskap har tidligere jobbet for å inkludere og veilede ungdom i møte med næringsliv. Rådgiver Astrid Skogseth mener 4Hs prosjekt er spennende.

På litt over en uke planter Guro trær over sju dekar. Det tilsvarer om lag 1700 grantrær, men totalt skal Guro plassere 3100 trær i sommer.Foto: jens petter søraa, Adresseavisen

- Det gjør ungdommen bevisst om sitt prosjekt, med hensyn til videre liv. Ved å løfte blikket kan de oppdage at for eksempel planting av klimaskog kan settes på en CV og trekkes fram i møte med arbeidsgiver, i større grad enn mye annet, sier Skogseth.

Verdiskapning

- Guro er en av dem som har klart å gi prosjektet sitt en større verdi. Det gir både næring, kommune og framtiden en verdi, forteller Hilde Klavestad, organisasjonsrådgiver i Nord-Trøndelag 4H.

LES OGSÅ: Skrikende mangel på unge og voksne som vil ta yrkesfag og bli lærlinger

Medlemmene i 4H skal årlig velge seg et prosjekt, der de på selvstendig vis skal tilegne seg kunnskap innenfor et område. Det skal gi praktisk og nyttig erfaring fram mot yrkeslivet. Vanligvis velger medlemmer prosjekt ut ifra interesser eller hobby, men gjennom det nye pilotprosjektet får Guro enda mer næringsnyttig opplæring. Det synes hun er ekstra gøy.

- Det er fint å få noe penger ut av det også. Kunnskap om skogsdrift generelt er nyttig, sier hun.

- Dette er den eneste formen for organisert opplæring i entreprenørskap for unge. Næringslivet gjør en for dårlig jobb med å sate på ungdom, mener Klavestad.

Fra smått til stort

De yngste som deltar i 4H er 10 år. I ung alder er det enkle prosjekter, der utfordringen er å planlegge, rapportere og reflektere.

-

- Dette er den eneste formen for organisert opplæring av entreprenørskap for ungdom, sier organisasjonsrådgiver Hilde Klavestad i 4H.Foto: jens petter søraa, Adresseavisen

Vi har blitt fortalt at nesten alt vi ser kan være et 4H-prosjekt, sier Guro, som har lang erfaring fra prosjektarbeid i 4H.

Selv de små prosjektene kan nyttiggjøre seg, forteller Klavestad.

LES OGSÅ: Sommerjobb er altfor grov utnyttelse

- Et eksempel er bærplukking og matdyrking. Vi har ungdom som har skaffet seg selv avtaler med restauranter for å selge, for å lære å synliggjøre seg selv og gi prosjektet en større verdi, sier hun.

I løpet av prosessen har ungdommene deltatt på speeddate-kvelder med næringslivet, og fått veiledning i hvordan de skal gjøre seg selv og prosjektene attraktive.

Magiske møter

Foreløpig er det er pilotprosjekt, men i 2018 skal «Ungdom gir verdiskapning til regionen» gå nasjonalt. Det betyr mye, mener Klavestad.

- En nasjonal avtale vil være en kjempemulighet for ungdom, en mulighet til å tenke tidlig på arbeidsliv og CV. Næringslivet er for dårlig til å satse på ungdom, mener hun.

Astrid Skogseth mener det er utfordrende for tradisjonelt næringsliv å oppdage at ungdom sitter på kompetanse de ønsker seg, men påpeker at dette er nyttig for begge parter.

- Det mangler naturlige møteplasser. Men når vi først får det til, se vi ofte magiske ting. Både næringsliv og ungdommen blir ofte overrasket over hva den andre parten kan tilby, sier Skogseth.

- Lærerikt å slite

Guro har fått erfare hvor vanskelig det kan være for ungdom å skaffe sommer- og deltidsarbeid. Selv om jobben er tøff, været vått og fluene er innpåslitne, tror hun nytteverdien blir stor. Både for henne selv og for samfunnet.

- Det er en krevende jobb. Men det er lærerikt å slite litt, sier hun reflektert.

Om Klimaskog

En klimaskog er definert som en skog med formål om å binde opp co. Klimaskog som plantes er vanligvis gran, som binder mer co₂ enn andre treslag i Norge.

Klimaskogprosjektet er et treårig pilotprosjekt og en oppfølging av klimameldingen vedtatt i 2012. 15 millioner kroner ble opprinnelig bevilget til prosjektet, som gjennomføres i fylkene Nordland, Nord-Trøndelag og Rogaland. Prosjektet skal opprettholdes i perioden juli 2015-juni 2018.

Planting av klimaskog er omstridt. Særlig ved kysten er prosjektet kontroversielt, og både forskere og miljøvernere har sådd tvil om nettogevinsten.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?