Fant verdens tøffeste rute i Flatanger - gråt da det var over

Verdens beste klatrer trente beinhardt i to år for å beseire veggen i Nord-Trøndelag.

Den profesjonelle klatreren Adam Ondra fra Tsjekkia på tur opp verdens tøffeste rute i hula i Flatanger.Foto: Pavel Blazek

Saken oppdateres.

- Normalt skriker jeg av glede når jeg greier å klatre en tøff rute. Denne gangen ble det veldig emosjonelt. Tårene kom, forteller den profesjonelle friklatreren Adam Ondra.

Den 24 år gamle tsjekkeren har forsøkt seg på denne ruta i Hanshelleren i klatreparadiset Flatanger syv ganger tidligere.

Prøvde første gang i 2012

- Jeg prøvde første gang i 2012. Hvert år har jeg vært i Flatanger i to-tre uker og forsøkt meg på denne ruta hver dag. I år klarte jeg det på den femte dagen. Det er verdens vanskeligste klatrerute. De siste to årene har jeg trent hardt i to år for å klare akkurat denne ruta, sier Ondra.

Adam Ondra har trent beinhardt i to år for å klare denne ruta.Foto: Pavel Blazek

 

Ruta er kategorisert som 9c i friklatring. Tidligere er 9b+ det vanskeligste som er klatret. Kategori 1 er det letteste nivået.

Les også: Klatrer skal ha falt åtte til ti meter i Flatanger

Flere prosjekt i Flatanger

- Du må være ekstremt sterk for å klare dette, så jeg vet ikke om jeg kan klatre noe som er vanskeligere. Uansett har jeg flere prosjekt i Flatanger med flere tøffe ruter, sier Ondra som nå reiser til Spania for å klatre.

De siste årene har verdens beste klatrere fått øyenene opp for Flatanger og klatreveggen i Hanshelleren. Overhenget der beskrives av Ondra som et tak som er utrolig utfordrende, men samtidig fint å klatre i.

Les også: Med en av verdens vanskeligste klatreruter og nærmøte med havørn, byr Flatanger på unike naturopplevelser

«Project Hard»

- Det var 20 minutter med perfekt klatring i denne ruta. Den er 45 meter lang. Midtveis er det et ekstremt vanskelig parti på fire meter. Det er nesten umulig å klare selv om jeg skulle ha startet der. At jeg klarer å passere det som nesten er et rett tak det etter å først ha klatret 20 meter er det tøffeste jeg har gjort noensinne, sier Ondra.

Han skal nå lage en dokumentar om klatreruten. Veien mot å klatre denne ruten har han kalt «Project Hard». Om dokumentaren får samme navn vet han ennå ikke.

De siste årene har verdens beste klatrere fått øyenene opp for Flatanger og klatreveggen i Hanshelleren.Foto: Pavel Blazek

 

En av de første som så mulighetene i hula i Flatanger var Gudmund Grønhaug. Den erfarne klatreren er en av de som har flest førstebestigninger i vanskelige sportsklatreruter (8a/9-) her til lands.

- Mente det var for vanskelig

- Det var noe klatring på sidene av hula i Flatanger tidligere, utviklet av Thomas Vekve, Pål Reiten og miljøet rundt Tindegruppa i NTNU. Jeg var overbevist om at det gikk an å klatre i selve hula selv om andre mente det var for vanskelig. Etter noen år fikk jeg overbevist folk om at det gikk an å bolte opp hula og fikk æren av å introdusere stedet for Ondra. For å få boltet opp på skikkelig vis trengte vi profesjonelle folk til å gjøre det. Vi unngikk også at det ble boret i fjellet for å lage kunstige tak å holde seg i. Nå finnes verdens hardeste rute der, sier Grønhaug.

Se også: Jubler etter historisk friklatring

Han er overbevist om at det finnes et langt større potensiale for klatreturisme selv om interessen for Flatanger og Nord-Trøndelag som klatredestinasjon har økt voldsomt de siste 20 årene.

- Stort potensiale

- Turiststrømmen til Flatanger er større en noensinne og det er det stedet som har fått størst oppmerksomhet. Men også Harbak, Vingsand og Ekne er flotte steder å klatre. Flatanger er nå et av de mest populære stedene i verden for klatrere og potensialet er mange tusen mennesker i året, sier Grønhaug.

- Du må være ekstremt sterk for å klare dette, så jeg vet ikke om jeg kan klatre noe som er vanskeligere, sier Adam Ondra.Foto: Pavel Blazek

 

Selv om verdens tøffeste rute finnes i Flatanger, er det muligheter for alle som er interessert i klatring uansett nivå.

Friklatring gradering

I dag brukes gradering mellom 1 og 10 i Norge, men stadig flere benytter den franske graderingsskalaen også på norske klatrefelt.

  • Grad 1: En blanding av bratt gange og lett klyving
  • Grad 2: Veldig lett klyving i bratt terreng, med mange gode tak.
  • Grad 3: Litt færre tak, men fremdeles lett. Grad 3 innebærer reell klatring.
  • Grad 4: Antall tak begynner å bli begrenset og kan være bratt, men da er takene tilstrekkelig gode.
  • Grad 5: Kan sette styrken på prøve og krever balanse.
  • Grad 6: Krever som regel god styrke og dynamikk.
  • Grad 7: Ofte vedvarende vanskelige bevegelser, krever god styrke og regelmessig trening.
  • Grad 8: Ruter gradert 8 (fransk 7b+) innebærer gjerne flere kropps- eller fingertunge bevegelser etter hverandre og/eller balansekrevende og bevegelsesteknisk utfordrende passasjer man må trene spesifikt på for å mestre.
  • Grad 9: I det franske systemet tilsvarer dette grad 8b. Grad 9- (fransk 8a) ble tidligere regnet som inngangen til toppnivået i sportsklatring.
  • Grad 10: Nå ligger toppnivået innen sportsklatring på dette nivået (tilsvarende ca. fransk grad 9a). En ny norsk standard ble satt i februar 2008, med Magnus Midtbøs bestigning av ruta La Novena Enmienda i Santa Linya i Spania. Denne ruta er satt i fransk grad 9a+, noe som skulle tilsvare ca. norsk grad 10. De vanskeligste rutene i verden var gradert 9b+, men nå har altså Ondra klatret 9c i Flatanger.
  • Kilde: Wikipedia
§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?