Gamle kommunale vann- og avløpsanlegg er årsak til de fleste vannskadene i Norge. Syv av ti vannskader skyldes overvann og stopp i avløp.
Utredninger som er utført i regi av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) synliggjør problemene med klimaendringene og ekstremnedbør som underdimensjonerte og dårlig vedlikeholdte vann- og avløpssystemer ikke takler. 45 kommuner, både bykommuner og mindre distriktskommuner, er utvalgt og studert for å kartlegge situasjonen.
Vedlikehold i forfall
Jon Sellæg, daglig leder av maskinentreprenørbedriften Røstad Entreprenør AS i Verdal, påpeker at utfordringene er store.
–Med et etterslep i vedlikeholdet i en slik størrelsesorden og dagens investeringsnivå vil det ta 150 år før ledingsnettet er oppgradert til en tilfredsstillende standard.
Sellæg presenterer noen konklusjoner i utredningene på en dag med pøsende regnvær. Nedbørsrekordene har stått i kø. Kvislabekken i utkanten av Verdal sentrum har gått langt over sine bredder. Store vanndammer har samlet seg på asfalterte parkeringsplasser og folk på fortauet risikerer å bli søkkvåte når bilene passerer.
Sellæg forklarer at avløpssystemet består av to systemer. Ett for overflatevann og ett for kloakkvann. Før i tiden var det vanlig å lage felles systemer både for kloakkvann og overflatevann. Fortsatt er det hundrevis av kilometer ledningsnett med fellessystemer, spesielt i byene.
Sprenger rensekapasiteten
Der det er fellessystem føres regnvannet direkte inn på avløpsnettet. I tillegg kommer det store mengder vann inn i avløpsnettet på grunn av lekkasjer på drikkevannsledningene. Norge er blant de landene i Europa som har de største lekkasjene; bare Bulgaria har det verre.
Ifølge en av MEFs utredninger utgjør såkalt fremmedvann gjennomsnittlig 50 prosent av alt vann som kommer inn til renseanleggene. Ved store nedbørsengder blir kapasiteten i renseanleggene sprengt. Urenset kloakkvann havner rett på sjøen.
–Et opplagt et forurensningsproblem, påpeker Sellæg.
Gjennomsnittlig i Trondheim
I Midt-Norge har MEF sett nærmere på forholdene i bykommunene Ålesund, Trondheim, Steinkjer og Namsos samt distriktskommunene Melhus, Rissa og Smøla. Når det gjelder fornyelse av ledningsnettet viser undersøkelsen at Namsos kommer helt i fremste rekke, men kommunen har likevel utfordringer med overvann når det er springflo og styrtregn.
Trondheim fornyer nettet på et nivå med det nasjonale gjennomsnittet, ifølge utredningen. Men til tross for at ledningsnettene kan håndtere store volum erkjenner kommunen at avløpene ikke er dimensjonert for styrtregn, heter det.
Steinkjer ligger på landsgjennomsnittet med å fornye nettet, men med en stigende fornyelsestakt. Kommunen har med hensikt utviklet et overdimensjonert ledningsnett som er i stand til å håndtere store mengder overvann, blir det fremholdt.
Problemer med rekruttering
Vann- avløpssektoren i de norske kommunene har ca. 6000 ansatte. Lav rekruttering og mangel på kompetanse er en utfordring.
–Mange nærmer seg slutten av yrkeskarrieren. Avgangen blir stor de nærmeste årene. Rekrutteringen av ingeniører er for lav i forhold til behovet. Dette er en utfordring, både for kommunene og anleggsbransjen, sier Jon Sellæg.
Maskinentrepenørenes Forbund savner felles standarder og normer for vann- og avløpssektoren. Forbundet ønsker at det blir forsket mer på området, og de etterlyser et statlig myndighetsorgan som kan ta et overordnet ansvar for utviklingen.